For å avslutte den lille runden om religiøse ledere som ikke akkurat gjør det de skal (jeg begynte vel omtrent med høyttenkning om kollektive selvmord), tenkte jeg å si et par ord om Anson Shupes aller nyeste bok. Rogue Clerics. The Social Problem of Clergy Deviance fortsetter i sporene fra Bad Pastors og Shupes monografier […]

rogueclerics.jpgFor å avslutte den lille runden om religiøse ledere som ikke akkurat gjør det de skal (jeg begynte vel omtrent med høyttenkning om kollektive selvmord), tenkte jeg å si et par ord om Anson Shupes aller nyeste bok. Rogue Clerics. The Social Problem of Clergy Deviance fortsetter i sporene fra Bad Pastors og Shupes monografier om religiøst lederskap og «elite deviance». Det som er nytt her, er måten han sammenskriver en rekke ulike tema på. Han setter sosiologisk teori i tjeneste for å analysere en lang rekke eksempler på og typer av overtramp og forbrytelser fra religiøst lederskap, hvordan ofre, myndigheter, media og andre reagerer til forskjellige tider. Og han stiller ikke minst det meget interessante spørsmålet om hvordan det har seg at religiøse ledere så ofte blir tatt inn i varmen igjen etter at forbrytelsene deres er blitt avslørt.
Alle svarene er sosiologiske og historisk orienterte, på en måte som viser at en dose kontekstuell konstruksjonisme (Shupes avvikssosiologiske posisjon) fungerer godt sammen med klassiske, «objektivistiske» sosiologiske spørsmål og metoder. Shupe låner i denne sammenheng også fra konfliktteori, primært eliteteori, som han bruker til å analysere og teoretisere religiøse hierarkiers isolasjon og selvbeskyttelse.
I denne boken er etter min mening Shupe mer nyansert og bedre i diskusjonen av hva som skal defineres som «clergy misconduct», maktmisbruk etc. Han er mindre fokusert kun på hva eventuelle utenforstående måtte mene alene, slik at den emiske konteksten faktisk får en større rolle å spille. Samtidig er det balansert. Selv om David Koresh faktisk fikk med seg menigheten på at han hadde rett til sin «himmelske ekteskap» med både småjenter og voksne kvinner, blir det likevel betraktet som maktmisbruk og overgrep (noe som ikke ville vært tilfelle om relativismen ble strukket så langt som hos enkelte andre).
Hvert kapittel tar for seg ulike sider ved dynamikken knyttet til ulike typer overgrep: Dynamikken i utnytting og elitenes strategier for maktvedlikehold, ofrenes strategier og mobilisering av interessegrupper, samspillet mellom ofrenes og elitenes talsmenn og utviklingen av nye strategier for å unngå overtramp.
Økonomisk svindel får befriende nok betydelig oppmerksomhet. Det er ikke bare seksuelle overgrep som utgjør klerikal avviksatferd: økonomisk mislighold til grov svindel utgjør en ikke ubetydelig del av det, og det er meget interessant å få belyst noen av de sosiale dynamikkene som gjør svindel i religiøse kretser så tilsynelatende enkelt.
Kort sagt en bok man blir litt klokere av, og som kan finleses flere ganger til bruk ved påkommende analytiske behov. Det er en mengde gode tanker man kan prøve ut i analyser på ulike fenomen.
Og så er det en mengde gode anekdoter om grove overtramp og kriminalitet fra religiøse ledere og håpløse, ekle forsøk på å fortie det fra hierarkier rundt for dem som liker den slags.
Anson Shupe
Rogue Clerics. The Social Problem of Clergy Deviance.
Transaction Publishers 2008, 206s.