Jeg er kommet langt bakpå når det gjelder å omtale bøker, så (veldig) lett inspirert av Bjørn Stærks fyndige filmomtaler, tenkte jeg at jeg i det minste kunne gi én noenlunde kort gjennomgang. Her kommer med andre ord et lite oppsamlingsheat av fagbøker med mulig interesse.

Vi begynner med enda litt mer om hjernevask.

Manchuria
Hjernevask-mytologien handler blant annet om frykt for tap av autonomi, hemmelig kunnskap og maktmisbruk. What Have They Built You to Do? The Manchurian Candidate and Cold War America tar for seg den sosio-politiske, den filmatiske og kunstneriske konteksten til romanen The Manchurian Candidate prosessen rundt filmatiseringen av den og filmen selv.

Hvis du ikke tok Fu Manchu-referansene i filmen, får du både dem og andre utmeislet godt nok her.

Boken er et stykke filmvitenskap fortalt for den mer enn alminnelig interesserte leser, men har til gjengjeld noe å si til dem også. Det er mindre av den typen kald krig jeg trodde jeg skulle få, men mer av den interne amerikanske filmverdenens måte å hanskes med samtidstema. Kortfattet, interessant, passe teoretisk, og nesten uten referanser til medievitenskapelig obligatorisk psykoanalytisk vas. Men hvis du ikke er spesielt interessert i filmen eller epoken – og selv om du er det siste – er det greit å styre unna.

Matthew Frye Jacobson & Gaspar Gonzalez
What Have They Built You to Do? The Manchurian Candidate and Cold War America
University of Minnesota Press 2006, 233s.

Innrammingen av en elefant

George Lakoff er mannen som mer enn noen har fått æren for populariseringen av uttrykket framing – inkludert spørsmålet om «framing science» – selv om hans bidrag primært handler om politikk, uttrykket er oppfunnet av andre, og det er andre som har de mest substansielle bidragene til feltet.

Lakoff har skrevet flere bøker rundt temaet, som også er beslektet med mange av hans øvrige verk, inkludert om metaforer. Don’t Think of an Elephant! Know Your Values and Frame the Debate er den enkleste og mest kortfattede. Hvilket var hvorfor jeg kjøpte den – jeg skulle ha noe kort og enkelt om emnet, fort, og anvendt så man kunne se hvordan teorien ser ut i bruk.

Dessverre handler altså boken om politikk. Lakoff misliker amerikanske konservative. Veldig. Det preger analysen, og dermed også anvendelsen av framing-teorien. Når han i praksis stempler motstanderne som onde, slu og dumme, blir resultatet deretter. Både analyser av konservative republikaneres og råd om radikale demokraters strategier blir banale og fordummende, og boken gruelig irriterende.

Heldigvis er boken lest på en drøy time, og det kortfattede om framing har noen enkle og interessante observasjoner og tanker å tygge på. Muligens ved hjelp av en helt annen bok.

George Lakoff
Don’t Think of an Elephant! Know Your Values and Frame the Debate
Chelsea Green Publishing 2004, 119s.

Moderne åsatru
Hvordan lager du en moderne «versjon» av en utdødd religion? Hvordan manøvrere en etnisk religion i det gjørmete landskapet mot rasisme? Og hvordan skaper du legitimitet og identitet rundt det hele?

Min utmerkede svenske kollega Fredrik Gregorius tok doktorgraden sin på avhandlingen Modern Asatru. Att konstruera etnisk och kulturell identitet. Boken med samme navn er med andre ord en avhandling, og ser og leses på alle mulige måter ut som en avhandling. Det er mest og bredest empirisk, med klare og gode redegjørelser for en lang rekke spørsmål knyttet til moderne åsatru i Sverige, basert på et bredt kildetilfang, men nokså få informantintervjuer. Vi får historikk og samtid, kultpraksis og juridiske spørsmål og mye annet.

Siden det er en avhandling er språket nøkternt og tørt, men kilder og problemstillinger løfter det hele. Utmerket avhandling, kun for spesielt interesserte, men dem er det kanskje nok av.

Fredrik Gregorius
Modern Asatru. Att konstruera etnisk och kulturell identitet
Lunds Universitet 2008, 325s.

Å forstå nye religiøse bevegelser
Lorne Dawson er etterhvert én av de religionssosiologiske veteranene innen feltet «NRM», «nye religiøse bevegelser», eller i amerikansk dagligtale «cults». Derav tittelen Comprehending Cults. The Sociology of New Religious Movements.

Boken er en typisk kandidat til pensumlitteratur på innføringskurs om den slags, og har derfor alt fra en begrunnelse om hvorfor temaet bør studeres, hva det inneholder, hvorfor nye religiøse bevegelser oppstår, hvordan de arter seg og sånt som hvorfor noen av dem blir (selv)destruktive. Og det er en aldeles utmerket innføringsbok, uten at jeg umiddelbart er sikker på at det er den beste slike. Det kan ha noe med at etter en stund er det meste stoff godt kjent fra før, men Dawson får det klart frem, gjør gode valg og gir en grei oversikt på de korte sidene han har til rådighet. Og han får med gode, alminnelige sosiologiske betraktninger gjennom boken, slik at ikke bevegelsene blir hengende i luften.

Men selv om jeg kjøpte og leste boken nå fordi jeg vurderte å skifte pensumbøker, så blir det nok til at jeg holder på de litt lengre bøkene og artiklene jeg allerede bruker en stund til.

Lorne L. Dawson
Comprehending Cults. The Sociology of New Religious Movements
Oxford University Press 2006, 266s.

Selvhjelpsbusiness
Hvis det er selvhjelp – hvorfor må du betale andre for å få det? Omtrent det spurte George Carlin om en bransje som har vokst seg enorm, både i økonomisk omfang og kulturell betydning. Det er spredt over den vestlige verden, men kommer stort sett fra en amerikansk arv, og det er selvhjelpsindustrien i USA Micki McGee tar for seg i Self-Help, Inc. Makeover Culture in American Life.

Egentlig er det ikke så mye industrien, selv om hun er inne i den også, som det er selvhjelpslitteraturen i dens ulike uttrykk og fasetter. McGee analyserer metaforbruk, hva slags «selv» som skal hjelpes frem, holdninger til og konsekvenser for kollektiv handling, og forhold til amerikansk samfunn. Det er akademisk og forskningstungt, men det er aldri i nærheten av å være nøkternt eller nøytralt. Boken er tilspisset kritisk fra første øyeblikk, både på godt og vondt. Problematiske sider ved selvhjelpskulturen og -litteraturen, hvor de kommer fra og hvilke kulturelle kontekster de står i får god plass. Det er opplysende og interessant, men hva som eventuelt måtte være av attraksjon og fornuft i samme litteratur blir nokså stemoderlig behandlet.

I tillegg har boken noen avsluttende konstruktive kapitler om politisk handling. Det klarer den seg best uten. Men både historikk, kritikk og kulturanalyser er meget vel verdt å lese. Tilspisset, intelligent og meget vanskelig å komme utenom på dette feltet.

Micki McGee
Self-Help, Inc. Makeover Culture in American Life
Oxford University Press 2005, 288s.

Journalistens (og alle andres) guide til tvilsom statistikk
Hvis noe høres for sært ut, er det ofte for sært. Hvis et tall virker overraskende stort, kan det hende at det ikke helt dekker det du skulle tro. Statistikk er produsert av mennesker som har gjort valg om hva som skal telles og hvordan. I prosessen frem til en leser kan hundre ting gå galt, med eller uten vilje.

Som nevnt noen ganger tilhører Joel Best mine favorittsosiologer. Og bøkene hans om tvilsom statistikk har bidratt til å gjøre ham velfortjent kjent og kjær for mange flere. For den late og for oss som vil ha enkle påminnelser har de to foregående nå resultert i bestillingsverket Statspotting. A Field Guide to Identifying Dubious Data.

Det er ikke en metodebok, på ingen måter. Men på drøyt hundre sider får du mye kompakt og forenklet om hva du kan og bør se etter når du møter påstander om hva en statistikk viser, og det gjør at en del enkel metode blir smuglet inn bakveien. Forskjellen er at det er metode fra konsumentsiden, ikke produsentsiden, hvilket gjør at forenklingene fungerer så pedagogisk som de er ment.

Og så får Leavitt og Freakonomics et velplassert lite sidespark for tvilsom bruk av statistikk, noe som burde være en bonus for dem som glemte å være skeptiske i all (skade)fryden.

Joel Best
Statspotting. A Field Guide to Identifying Dubious Data
University of California Press 2008, 134s.

Da kan jeg ta sommerferie med litt bedre boksamvittighet.