Hva jeg gjør på fritiden

I mitt eldste standardmanus om konspirasjonsretorikk var det et kort punkt om hvordan konspirasjonskulturens talsmenn behandlet kritikere ved å anklage dem om å være del av en sammensvergelse. Jo verre anklager, desto bedre. Vi ser det spesielt under panikkfenomen a la hekseprosesser, der en hver kritiker uten tilstrekkelig myndighet kunne bli fanget opp av anklager om å selv være heks.

Slik var det også da jeg begynte å arbeide med de internasjonale satanismepanikkene. Kolleger fra diverse land og regioner var allerede blitt utsatt for anklager om selv å delta i barnemyrdende og kannibalistiske orgier, og samtlige kritikere var blitt beskyldt for å i det minste tildekke den slags.

Fenomenet var ytterpunktet i en mye større, moderne moralpanikk, det ytterpunkt som var mest tilnærmet klassiske hekseriforestillinger. To av de nærliggende naboene og forutsetningene var voksne pasienters gjenopplevelse av «fortrengte minner» om overgrep, og frykten for pedofile ringer som opererte i bl.a. barnehager. Internasjonale «Bjugn-saker» var tidvis veldig mye verre enn den norske.

Hele den internasjonale skeptikerbevegelsen og viktige deler av flere forskningsfelt ble engasjert i deler av disse debattene og sakene. De hadde alt skeptikerbevegelsen ønsket å bekjempe: pseudovitenskap og anti-vitenskapelige holdninger, et kollektivt «hysteri» som påvirket alt fra presse til domstoler, med ødelagte lokalsamfunn og knuste privatliv i alt fra helse til økonomi som resultat.

I motsetning til mange av de andre sakene skeptikerbevegelsen har engasjert seg i, har dette nemlig i lange perioder vært et fenomen med dype røtter også i etablerte eliter. Det har først og fremst vært våpen i hendene på sterkt ideologiserte interessegrupper, men de har periodevis hatt sine allierte langt inn i institusjoner, fagmiljø, media og politikk. Derfor har skadevirkningene kunnet bli så store.

Vi trenger noe bedre. Og vil vite at det holder mål

I motsetning til kritikken av astrologi og parapsykologi var innsatsen på dette feltet også noe som opplevdes som et vesentlig og viktig samfunnsbidrag. Selv om det for en del også medførte mangeårige hatkampanjer, balvaskelser, falske anklager, trusler og vold – reaksjoner av samme art som kritikere av anti-vaksinasjonskampanjer har fått.

Det er dermed ikke direkte uventet når det mest ubehjelpelig konspiratorisk orienterte segmentet av norsk alternativlandskap nå forsøker å lage en drittpakke med beskyldninger basert på skeptikeres engasjement i disse sakene. Det er som å lese innleggene fra dengang da. Gamle saker og retorikk er identiske, løgnaktig (evt kunnskapsløs) fordreining florerer, og alt har til hensikt å fortegne, tilsmusse og demonisere.

Vi har imidlertid ingen ting å skjule i disse sakene. Alt vi har skrevet og gjort ligger åpent tilgjengelig for en hver.

Vi står fullt inne for vårt engasjement. Det mest beklagelige er at vi ikke har lyktes bedre. Fortsatt gis «traumebehandling» som ikke er verdt navnet, fortsatt gis offentlig subsidiert kvakksalveri i behandling til mennesker som trenger hjelp, og fortsatt anklages uskyldige for nedrige forbrytelser som resultat. Og fortsatt brukes det ubrukelige i norsk rettsapparat.

Så vi takker for påminnelsen om gamle saker som ikke bør få gå i glemmeboken. Selv om den ynkelige gjengen som fremmer vaset nå da vil få enda mindre oppmerksomhet rundt sine mange krumspring.

Så til glede, ergrelse eller opplysning for nye og gamle lesere: her er et knippe artikler, mine egne eller fra de relevante Skepsis har publisert, rundt temaet. Les dem heller selv enn å lese andres forvrengninger av dem. (Ellers finnes her en lang rekke bloggposter rundt relatert tematikk. Søk og finn.)

Svein Magnussen: Selvbiografisk langtidshukommelse
Mona Hide Klausen: How is memory affected by traumatic events? An evaluation of the basic tenet of repression theory.
Tor-Erik Nysæter og Leif Edward Ottesen Kennair: Hvor ble det av de multiple personlighetene?
Asbjørn Dyrendal: Multiple personligheter i historisk og kritisk lys
Asbjørn Dyrendal: Med fokus på skadevirkning

Asbjørn Dyrendal: Fanden er løs! En utviklingshistorisk fremstilling av «satanisme» som moderne ondskapsforestilling.
Asbjørn Dyrendal: Jakten på Satans tjenere