Et reisebrev fra kvakksalvernes underlige verden og statusrapport fra Skepsis’ arbeid med forbrukersaker

Av Christopher Norderhaug

[b]I begynnelsen[/b]
Det har gått snart to år siden jeg en januar dag ble «eitrande forbanna» over at en alternativ nettbutikk basert i Drammen [url=http://dt.no/nyheter/mirakelkur-er-giftig-1.6721917?localLinksEnabled=false]solgte MMS-dråper[/url].

Den gangen kontaktet jeg første gang Skepsis, en forening jeg senere er blitt både glad i og medlem av, for å høre hvordan man kunne gå frem for å få stoppet salg av de giftige dråpene. Journalisten i Drammens Tidende tok kontakt med Pernille Nylehn (pressekontakt i Skepsis) og jeg hang meg på telefonen til mattilsynet i Drammen. Etter et par timers tid var produktet tatt vekk fra nettet.

[b]Dagens situasjon[/b]
To år senere er jeg selv styremedlem i foreningen Skepsis, vi har utviklet et eget skjema for å rapportere om lignende saker og vi har en arbeidsgruppe med godt over 30 aktive deltakere som jobber med forbrukersaker.

Nå er selvfølgelig produktet tilbake på samme nettside. Denne gangen markedsføres det (med atskillig større berettigelse) som vannrense- og desinfeksjonsmiddel. Det høres ut som en suksess, hva?

Men om du ringer til noen av dem som selger MMS på sine nettsider og spør hvordan det brukes eller hva det brukes i mot, så får du det samme gamle svaret som tidligere. Det skal blandes i vann med sitronsaft eller appelsinjuice og drikkes – og det hjelper mot flere sykdommer en de fleste leger har oversikt over.

Det er lett å la seg provosere av dette.

Jeg lar meg da også provosere. Det blir ikke bedre av at det ikke så lett lar seg gjøre noe med. Når selgere velger å hykle offentlig og lyve privat, blir det komplisert å få bukt med tvilsomme varer.

Det betyr ikke at vi må akseptere at folk fortsatt driver med lureri og til tider farlig villedning av folk som kan ha behov for medisiner. Men siden det ville kreve seriøs ressursbruk for oppfølging, må vi må kanskje akseptere at offentlige instanser og myndigheter alene ikke får gjort noe særlig med dette for øyeblikket. Først og fremst må potensielle kjøpere nås.

[b]Hvor stort er egentlig problemet?[/b]
For en tid tilbake var jeg på besøk hos en slektning i Sverige som kunne fortelle at den beste kuren mot hard hud under føttene var å putte dem i et bad med kaustisk soda.

Kaustisk soda selges ikke i butikken som fotkrem. Det skal vi være glade for. Kaustisk soda er sterkt basisk og forårsaker stygge etseskader på hud.

Men om ikke produktet selges med det formål å pleie føttene, så finnes det i butikkhyllene. Og leter du litt, finner du nok en eller annen butikkmedarbeider som vil fortelle deg om kaustisk sodas helt unike egenskaper som bekjemper av døde hudceller under føttene: For nær sagt hvert eneste produkt du kan betale for vil det være noen som hevder at dette kan brukes for å gi bedre helse.

Dette peker på et behov.

Det vil si: det er flere behov, men når myndigheter ikke kommer i kapp med fenomenet, er det ett av dem jeg vil peke på: behovet for bedre opplysning om helseeffekt eller -risiko ved produkter som selges utenom apotek – enten det er på nett, i helsekostbutikk eller i dagligvarebutikken. En merkeordning på lik linje med advarselen på sigarettpakkene tror jeg ikke man kan regne med i nærmeste fremtid …

[b]Hvordan jobber vi med dette i Skepsis?[/b]
Navet i arbeidet vårt med forbrukersaker er det etter hvert flittig brukte [url=https://docs.google.com/spreadsheet/viewform?formkey=dDJOQkxOOVRfNUxSOTZFU2xNNG1WUEE6MQ]innrapporteringsskjemaet vårt[/url].

Begrunnelsen for skjemaet er enkelt sagt å lette innklaging og høyne effekten ved den ved at den får rett adressat. For dem som ikke har studert forbrukerjuss er det ganske vanskelig å finne ut av hvor man skal henvende seg til når man kommer over udokumenterte påstander i reklame, tvilsomme behandlingsmetoder eller aktører som lover helse i hver dråpe av noe du helst ikke bør drikke. Er det Mattilsynet, Forbrukerrådet, Forbrukerombudet, Legemiddeltilsynet, eller Fylkeslegen du bør gå til? Når du bruker vårt skjema for forbrukersaker hjelper vi til å sende saken til rett instans.

Skjemaet hjelper også på det problemet som er tilbakevendende i arbeidet med forbrukersaker. De offentlige etatene har verken kapasitet eller tid til å ta tak i mindre saker eller små nettbutikker. Det tar også veldig mye av deres ressurser når de må gå over og bedømme tvilstilfeller hvor det ikke er snakk om omfattende svindel eller stor helserisiko hos sluttbruker. At de får samlet opp mange saker i én kanal kan gjøre det mer effektivt for dem å håndtere sakene.

[b]Det nytter å si ifra![/b]
For å ta et eksempel: Forbrukerombudet gjennomførte vinteren 2013 en kampanje mot norske nettsteder, der de gjennomgikk og ga advarsel til over hundre nettsteder som var på kant med loven. Mange av dem som fikk tilbakemelding fra Forbrukerombudet var nettsteder vi i Skepsis hadde rapportert inn tidligere.

Vi kan ikke garantere at det har en direkte sammenheng med vårt arbeid. Forbrukerombudet kan ha funnet frem til disse stedene på egen hånd. Så detaljert tilbakemelding får vi dessverre ikke. Vi ser bare resultatene.

Men uten en omfattende og effektiv innrapportering av saker ville det vært mer utfordrende for myndighetene å holde så godt tritt med alle udokumenterte påstander som spres ut over landet. Det ble gjort en betydelig innsats fra Forbrukerombudets side, og det er vi svært glade for.

I disse dager får de forskjellige ombudene og tilsyn tilsendt en komplett liste fra oss over saker vi har fått inn til Skepsis siden forrige gang. Kall det en slags ønskeliste.

Vi venter derfor i spenning på hva slags tilbakemelding vi får denne gangen.

Godt nytt år og takk for det gamle!

(Christopher D. Norderhaug er leder for forbrukergruppen i foreningen Skepsis.)