Kritisk, vitenskapsorientert tenkning er ikke naturlig og kommer ikke automatisk. Det må læres. Neil Browne og Stuart Keeleys Asking the Right Qustions. A Guide to Critical Thinking gir nokså detaljerte oppskrifter og et treningsprogram for unge studenter. Det kan flere ha nytte av. Men… Asking the Right Questions er en bok beregnet på amerikanske begynnerstudenter. […]
Kritisk, vitenskapsorientert tenkning er ikke naturlig og kommer ikke automatisk. Det må læres. Neil Browne og Stuart Keeleys Asking the Right Qustions. A Guide to Critical Thinking gir nokså detaljerte oppskrifter og et treningsprogram for unge studenter. Det kan flere ha nytte av. Men…
Asking the Right Questions er en bok beregnet på amerikanske begynnerstudenter. Som introduksjonsbok starter den langsomt og tydelig, med øvelser beregnet på å identifisere banale ting som hva en tekst handler om, hva en konklusjoner er (og hvor og hvordan du finner den), og hva som er begrunnelsene for et standpunkt. Den utvikler gradvis mer kompliserte spørsmål å stille, og ender opp med hvordan man evaluerer forskjellige typer bevisføring og hvilke rimelige konklusjoner man kan trekke fra den.
Etter en del år som kollokvielærer for nye studenter, erkjenner jeg at det er helt på sin plass å begynne enkelt. Hvis jeg hadde bedre hukommelse er det mulig jeg ville erkjenne at jeg kunne trengt noe sånt selv. Det er likevel noe tennerskjærende irriterende over teskjemoduset i de første kapitlene, som jeg tror jeg ville betakket meg for senest på videregående. At det skal være nødvendig å begynne så banalt, betyr ikke at man må skrive som om leseren er idiot. Men denne langsomme, klassiske lærerbokstemmen går gjennom hele boken, så det er bare å bli vant til det.
Og det blir man, og når man klarer å se bort fra den, er ikke innholdet så verst. Det er nok noe enkelt, iblant alt for enkelt. Flere ganger grep jeg meg selv i å tenke vel kritisk om resonnement som ble presentert. En innføringsbok behøver muligens ikke være opptatt av så mye annet enn en idéell situasjon, men når den samtidig er (og må være) for kort til å ha plass til nødvendige nyanser på en del punkter, blir det litt ironisk at de aldri berører kommunikasjonssituasjoner og deres krav. Som introduksjonsbok fungerer den nok likevel rimelig godt.
Den kan også ha en sjanse til å fungere for dem som ikke studerer, og det er kanskje det mest interessante publikumet for boken. Det er «koselige» og enkle kapitler som forklarer hva som er problemet med anekdotiske bevis, sier noe om verdikonflikter og verdiantagelser i argumentasjon, og som introduserer temaet «fallacies» i argumentasjon. Den fører leseren enkelt og greit gjennom en rekke sentrale moment i argumentasjonsanalyse, og lærer bort ferdigheter som vil være nyttig i både universitetets skriveøvelser og i hverdagslivet.
Det er ikke en bok jeg vil anbefale til å erstatte innføringslitteraturen for argumentasjonslære på ex.fac. Og de fleste leserne her vil sannsynligvis irriteres minst like mye som meg over en del av det amerikanske kosepratet.* Men det kan altså være en meget nyttig bok for elever på videregående, usikre ferske studenter, og for dem som gjerne vil, men aldri har lært hvordan man bedriver kritisk tenkning.
Det er imidlertid et avsluttende poeng som alltid er verdt å ha med seg, spesielt for oss som sliter litt med tålmodigheten: Underkapittelet «The Tone of Your Critical Thinking».
M. Neil Browne & Stuart M. Keeley
Asking the Right Questions. A Guie to Critical Thinking.
Prentice Hall 2007 (8. rev.utg.), 212s.
*For dem som sliter med tålmodigheten og lærebokstemmen, vil jeg heller foreslå Howard Kahane (med eller uten Nancy Cavender) Logic and Contemporary Rhetoric. Den er ikke mye vanskeligere, bare mye morsommere. Og jeg mener bestemt at jeg lærte en del da jeg leste den, ganske sent i studietiden.