Som jeg nevnte i forbindelse med en av gårsdagens kommentarer er det en litt morsom bakgrunn til den lett insinuerende undertonen Rolf Kenneth Myhre har når han «spør»:
Hvem sponser alle disse hundrevis av bøker du skriver anmeldelser av? Påstår du at du gjør jobben for Skepsis fullstendig gratis, uten noen form for vederlag eller bonus?
I den nokså kjedelige hverdagen tilhører svaret altså mest kategorien «universitetet». Men Rolf Kenneth har (sammen med enkelte andre) på et eller annet tidspunkt forvillet seg over i en litt mer spennende versjon av verden, hvor Skepsis er en frontorganisasjon for New World Order, med et bestemt oppdrag:
Det globale SKEPSIS-nettverket fungerer i dag som ”debunking”-stasjoner verden over, for å latterliggjøre de innsikter og avsløringer som NWO-kabalen og The Establishment ikke ønsker skal bli almen erkjent. Da NWO-kabalen er opptatt av å fremme et materialistisk verdensbilde for befolkningen, er SKEPSIS-nettverket dets ”hauker” som passer på at offentlige etater, offentlige personer og media holder seg innenfor dette verdensbildet. Brudd herpå resulterer i at SKEPSIS sender ut ”bekymringsbrev” til deres overordnete.
Skumle saker. Med en slik innstilling er det lett å forstå hentydningen til skumle arbeidsgivere som betaler for både det ene og det andre. Inkludert noen få tusen til bøker.
Men dessverre (det er ikke vondt ment RK, men du må ta det som du vil) får han som vanlig det meste galt.
Skepsis har ingen som er ansatt til å gjøre noe særlig annet enn å sende ut bøker og ordne med medlemsinnmeldinger. (Og de som har prøvd det siste vet hvor ofte han gjør det…)
Det er nok heller ingen kommandolinjer, hverken internt eller eksternt. Skepsis sliter med nøyaktig de samme problemene med aktivitet som alle andre frivillige sammenslutninger av interesserte (kanskje litt flere, ettersom aktivitetsterskelen er nokså høy). Hvis noen skulle tvile, kan de gå inn på skepsislisten og se hvor mange forsøk undertegnede har gjort på å få andre til å bidra – og sammenligne med bidragene som finnes.
Nå strekker jeg for min del kapasiteten min mer enn langt nok med det jeg bidrar med på bloggen, så jeg må nok beklage at jeg aldri har kommet så langt at at jeg har sendt bekymringsbrev til noen overordnede. Det har så vidt jeg vet heller ingen andre som har styrt med Skepsis gjort. (NIFAB-brevet er i beskjeden grad min fortjeneste. Noen timer research og et par setninger er alt. Det er Kristian Gundersen – som ikke er medlem – og et par andre professorer som heller ikke er medlemmer som skal ha hovedæren. Vi var såvidt jeg vet bare to Skepsismedlemmer blant dem som ble bedt om å undertegne.)
Det vil ikke si at ikke jeg og andre har fått i gang også overordnede og myndigheter en sjelden gang. Det har vi stort sett gjort ved å sette kritisk lys på og dermed få medieoppmerksomhet rundt noe vi syntes var problematisk. Vi burde gjort det enda mye oftere, men det er tunge lass å dra, og ofte med mye påfølgende ubehag.
Jeg blir også litt lattermild av påstanden om at Skepsis skulle være hauker for et materialistisk livssyn.
Personlig synes jeg riktignok (som i likhet med majoriteten av oss er «materialist» og ateist) at det er en logisk sammenheng mellom de tingene jeg holder for sannsynlig. Det gjør imidlertid i høyeste grad også Skepsis kristne medlemmer. Vi har også i den tid jeg hadde oversikt over medlemmene hatt (og har sannsynligvis fortsatt) antroposofer, hinduer, buddhister, thelemitter, åsatruere og satanister blant medlemmene. Og selverklærte «New Agere» pluss likesinnede som ikke brukte den typen selvbetegnelse.
For å nevne noen.
Det er fordi Skepsis nettopp ikke er en livssynsgruppe. «Den nye skeptisismen» er (forenklet sagt) pragmatisk saksorientert. Den er skeptisk i forhold til konkrete spørsmål som blir forsøkt besvart med noe som er eller utgir seg for å være vitenskap.
At resultatene fort ser ut som program for materialisme, henger muligens sammen med at det nok er det jordiske vitenskap holder på med. (Og at såkalt «åndsvitenskap» notorisk er religion maskert som noe litt annet, eller «pseudovitenskap» som det også kalles.)
Jeg har også lyst til å avlegge en litt annen morsomhet et besøk. Litt over i samme innlegg påstår Myhre at:
Astronomen Carl Sagan (1934-96) … var CIA-sponset for å latterliggjøre åndsvitenskapen, for å fremme scientismen (vitenskap basert på det materialistiske dogmet), og for å forsvare det politiske og det vitenskapelige Establishment mot anklager om konspirasjoner. For å fremme denne agendaen ble han aktiv i å etablere desinformasjonsnettverk verden over
«Desinformasjonsnettverkene» er, for dem som måtte lure, skeptikergruppene.
I det nokså gjennomkristelige USA skulle de altså være skapt for å fremme materialisme og beskytte myndighetene mot konspirasjonsteorier.
Vel, engasjementet i religionsspørsmål kommer nokså sent. Det samme gjelder interessen for konspirasjonsteorier. Det var et nittitallsfenomen, og det vokser med mainstreamingen av konspirasjonskulturen og er en respons på den. Sagan var en kjent fredsaktivist, en nokså (rasjonalistisk) motkulturell, cannabis-røykende en, med politiske holdninger som gjorde ham relativt uspiselig for det programmet Myhre vil ha ham til å stå for.
Påstandene om at skeptikerbevegelsen er sponset av CIA ser ut til å stamme i første runde fra en kampanje kampanje Scientologikirken satte igang.
Sagans eneste meg bekjente kontakt med CIA var deltagelsen i et panel som gjennomgikk Project Blue Book for flyvåpenet, men med midler også fra CIA.
Sagan har vært inspirator for mange skeptikere individuelt. Den moderne internasjonale skeptikerbevegelsen i form av gruppene – hvilket var det Myhre nevnte – har imidlertid helt minimalt med Sagan å gjøre.
Det er primært Paul Kurtz som nettverket og arbeidet frem gruppedannelser gjennom iherdig jobbing på 1970- og 1980-tallet. Siden er den levende delen av skeptikerbevegelsen (gruppene er mer navn enn noe annet) nettverksbasert personkontakt av aktivister og interesserte – litt som New Age-bevegelsen. Fungerende organisasjoner er individbasert entreprenørvirksomhet som har klart å lage butikk av det. (CSI, Skeptic, JREF.)
De første organisatoriske tiltakene i USA i moderne tid er forøvrig ikke engang CSICOP, men Hyman, Gardner og Randis «SIR», med sosiologen (og LaVey-vennen) Marcello Truzzi som fjerdemann. Og CSICOP hadde sitt forbilde i en belgisk gruppe (Comité Belge pour l’Investigation Scientifique de Phènomenes putés Paranormaux ), stiftet i 1949 og etter det mønsteret som virker å ha vært vanlig: En forsker som ble involvert i (delvis snublet inn i) først den ene, så den andre undersøkelsen av ulike angivelige fenomen møtte likesinnede og det ble til slutt så mye at de dannet en gruppe.
Arven fra de tidligste gruppene som var involvert i parapsykologi – Society for Psychical Research – er tydelig både direkte og indirekte i prosessene som er involvert. (I tillegg går det linjer fra profesjonaliseringen av vitenskap, blant annet tydelig i den ungarske skeptikerbevegelsen (Tényeket Tisztelôk Társasága, 1869), og i vitenskapeliggjøringen av medisin og kamp mot kvakksalveri – f.eks. gjennom Nederlandse Gemeeschap tegen Kwakzalverij, 1881.)
Kort sagt er historikken like misvisende og gal som det meste annet. Hvis CIA var involvert i å starte skeptikerbevegelsen, må de ha vært tidsreisende.
Det er flere feil, men avslutningsvis må jeg bare nevne en siste insinuasjon. Man må bare elske måten å hanskes med folk som sier ham imot på alternative fora:
Flere antar at SKEPSIS-venner har blitt sendt til AltNett og IldNett for å drive med trolling. Disse har typisk flere identiteter, de oppretter og sletter hurtig sine identiteter, og typisk skjuler de seg bak anonyme profilnavn og profilbilder.
Jepp. Er du uenig, er du utsendt av NWO.
Det er liten respekt å spore for hvor ekstremt mangfoldig alternativbevegelsen faktisk er, og hvor lite den alternative diskursen faktisk er låst fast på mange områder. Myhre er like reifiserende i sine skiller mellom skeptikere og troende som mange skeptikere er. Hvilket mystisk nok antyder at han kjenner «sine egne» nesten like dårlig som han kjenner oss.
Det er da det er fristende å gjøre oppmerksom på at folk som sprer frykt, kaller andre desinformasjonsagenter, påkaller konspirasjoner og utpeker mulige syndere – det var en av de populære strategiene for å rive opp og marginalisere miljøer i en helt reell konspirasjon: COINTELPRO.
Jeg kunne nøyd meg med et «jeg sier ikke mer».
Men siden jeg forsøker å holde meg alvorlig: Det var det der med hvordan totaliserende konspirasjonsteoretikere ender opp med å speile den sammensvergelsen de forestiller seg…