Siden jeg nå en gang nevnte det, får jeg nesten følge opp: I oktober i fjor var jeg svakt optimistisk med tanke på et mulig gjennombrudd i ME/CFS-forskningen. Det dreide seg om retroviruset XMRV, som var funnet hos en stor andel av ME-pasientene. Og det var løfte om flere studier med tydeligere data.

Optimismen ble litt mindre da neste publiserte undersøkelse ikke fant noe XMRV hos britiske pasienter. Gruppen bak er kjent for en nokså skeptisk holdning til virusteorier om ME, så man kunne jo tenke seg, slik mange gjorde, at det hadde hatt en del innflytelse på metoder og resultat. (Jeg fant riktignok ingen som kunne fortelle enkelt og pålitelig hvorfor metoden var uegnet, men det er virkelig ikke noe jeg kan selv. Og tidsskriftets referees burde hatt en idé om så var tilfelle.)

Men utviklingen fortsetter. I går kunne forskning.no fortelle om neste studie ut. Denne er også britisk, og den kunne heller ikke finne noen sammenheng.

Hvilket ikke betyr at noe er avklart ennå, men om jeg begynte forrige post om emnet med at det var tidlig, men så lovende ut, må jeg nok dessverre si at litt senere ser det ikke så lovende ut lenger. Uten at noe er helt avklart.

Sånn er forskning. Vi får se utviklingen videre.