Det er tidlig ennå. Jeg understreker det. Men jeg fikk ikke desto mindre et lite løft da jeg kikket innom forskning.no i dag morges og så nyheten: 67% av CFS/ME-pasienter hadde spor av gammaretroviruset XMRV, mens bare 3,7% av friske personer hadde det. Det ble kjapt plukket opp av de fleste nettaviser.
Kanskje vi endelig har fått et gjennombrudd i forståelsen av årsakene til CFS/ME?
Selve studien er så forsiktig som man bør være.
Her snakkes bare om «the possibility that XMRV may be a contributing factor in the pathogenesis of CFS.» Men forskere som kommenterer til f.eks. New Scientist er tildels optimistiske av typen «dette er et meget, meget interessant funn.»
Andre lekkasjer gjør ikke funnet mindre interessant.
For det første er viruset tidligere knyttet til en type prostatakreft, og både denne krefttypen og CFS/ME er blitt «linked to changes in the same antiviral enzyme».
For det andre har en av hovedforfatterne bak studien vært indiskret nok til å fortelle at i en ikke ennå publisert studie (journalisten har sannsynligvis fått beskjed om ikke å skrive dette) ser det ut til at 95% av CFS/ME-pasienter testet positivt for antistoffer til XMRV.
Artikkelen i New Scientist heller også litt kaldt vann i blodet: Det ser ut til å være en rekke ting som ikke kan knyttes til viruset, og det kan tenkes at viruset primært trives bedre i dem som lider av CFS/ME.
Eller som Ingrid Spilde formulerer det i sin artikkel:
Én mulighet er så klart at viruset er en av årsakene til at pasientene hadde sykdommen. Men det kan også hende at mennesker med kronisk utmattelsessyndrom er mer mottagelige for viruset, eller at det finnes andre faktorer som gjør at de samme folkene ofte har både viruset og sykdommen.
Vi vet ikke ennå.
Men det er meget interessant og virker lovende. Selv om det gjenstår både å få funnene replikert og så eventuelt påvise rollen i utviklingen av sykdom.
(Se også perspektivartikkelen i Science.)