Dagbladet fortsetter å spre fortellingen om at elektriske apparater gjør deg syk. Denne gangen er det en elektroingeniør som beskriver hvordan han blir dårlig av en del omgang med elektriske apparater:

Smerter i kropppen, øresus, kvalme, søvnløshet, stikking i huden. … Nå kan han ikke gå på jobb, men må holde seg mest mulig hjemme i huset, i skogen på Hvaler, der han bor sammen med familien, ganske isolert fra omverdenen.

Det er som vanlig en tragisk historie om et menneske som har seriøse og reelle plager. Problemet er årsaksbestemmelsen. Igjen er folkeforviller Olle Johansson sannhetsvitnet fra forskningssiden. Og nok en gang vises det overhodet ingen bevissthet om at den typen provokasjonsstudier som definitivt er relevante for saker som i oppslaget nok så tydelig antyder at det ikke er stråling som utløser symptomene.

Som jeg skrev i januar er det nå så mye forskning som er såpass entydig at jeg synes man bør skifte fokus og kanskje konsentrere seg om å finne mer plausible og reelle årsaker til folks lidelser. Og hvis forventningen om en skadelig virkning er en betydelig årsak til lidelsen hos dem som tolker plagene som el-overfølsomhet slik Gunhild Oftedal ser ut til å antyde i en utmerket kronikk, så er det beklagelig at massemedier sprer slike forventninger til potensielt sårbare mennesker.

Men så lenge man opprettholder et selvbilde der man «heroisk presenterer skjulte farer for en befolkning som er villedet av store økonomiske interesser» er det jo lett å vaksinere seg mot ubehagelige forskningsresultater.

(Jeg ser i parentes bemerket at journalist Dalsegg svarer en skeptisk debattant – som såvidt vites ikke har noe med Skepsis å gjøre – med en usaklig og misforstått harang mot Skepsis. Til det er vel egentlig lite å si, annet enn at vi ikke har noen aksjer i om el-overfølsomhet finnes eller ei. Men god forskning tilsier så langt at det er usannsynlig, og det er blitt mindre sannsynlig med forskningen de siste årene.

Dersom noe skulle skje slik at forskningen taler for fenomenet, har vi ingen problemer med å skifte oppfatning. Men når man misrepresenterer forskningens tilstand og sprer fortellinger som er potensielt skadelige, synes vi det kan være grunn til å være kritiske.)