Jeg har kort pause i avhandlingslesningen (2 igjen) for å kose meg med Charlatan (festlig så langt, og med mange interessante referanser til studier av «patentmedisin» og annet som kvakker gatelangs de siste par hundre årene). I mellomtiden blir leselisten ikke akkurat kortere av å se på hva andre har lest i det siste. John […]

Jeg har kort pause i avhandlingslesningen (2 igjen) for å kose meg med Charlatan (festlig så langt, og med mange interessante referanser til studier av «patentmedisin» og annet som kvakker gatelangs de siste par hundre årene).

I mellomtiden blir leselisten ikke akkurat kortere av å se på hva andre har lest i det siste.

John Hawks har f.eks. lest Spook. Science Tackles the Afterlife. Det er et tema der jeg klart foretrekker faglitteraturen, men det høres ut som sommerlektyre.

Vi får ifølge Hawks litt passe om forskning på hvor mye sjeler veier, litt om NDO, og mye som mest er morsomt (» «) om medier, seanser og sånt som ektoplasma:

Now, if you — like me — are a member of the Ghostbusters generation, you probably imagine ectoplasm as a goopy, mucous-like substance that mainly plops onto people whose bodies run through a ghost.

But 1920’s-era mediums didn’t have Industrial Light and Magic to design their special effects. So real ectoplasm didn’t generally look like mucus. It looked a lot more like damp cloth.

Because, well, generally it was damp cloth. Damp because the medium often pulled it out of her vagina. Cloth because sheep mesenchyme and other more exotic organic materials were harder to get a hold of, and were probably much less pleasant to swallow and regurgitate on demand.

Oh, yeah. The upper crust of 1920’s society was sitting around tables in dark rooms, waiting for doctors’ wives and other less savory characters to pull sheep innards out of their orifices. And we worry about kids watching too much TV. I’ve got to tell you, the Scooby Doo gang would never be fooled by this stuff!

Ikke egentlig noe nytt, men hvis det er gode anekdoter og godt fortalt (og det høres festlig nok ut) er det godt for følelsen av sommerferie – og senere gjenbruk ved egnede anledninger.