Det er lenge siden vi har vært innom tema som mobilstråling og «eloverfølsomhet» her på bloggen. Til gjengjeld har vi nok nevnt noe om nocebo-effekt i sammenheng også tidligere. Så jeg ville kanskje ikke falt for fristelsen til å nevne dette (utover å plugge Gunhild Oftedals foredrag) igjen om ikke tilfeldighetene konspirerte sånn.

I dag ville tilfedighetene nemlig ha det til at jeg både fikk tilsendt melding om at «Miljøvern»forbundet skal avholde en internasjonal konferanse i Stavanger om strålingsfarer fra EMF (med «ledende» forskere som folkförvillare Olle Johansson), samtidig som dagens lederopplæring førte meg til lunch med instituttlederkollega Lars Jacob Stovner fra nevromedisin.

Stovner var medundertegner på NIFAB-oppropet, men uten at jeg var klar over det har han også skrevet om nettopp EMF. Nærmere bestemt om (enda) en eksponeringsstudie, denne gang om stråling og hodepine. Denne studien er i første runde beskrevet i Cephalalgia, og konklusjonen lyder som følger:

In this study we included a highly selected group of individuals who frequently experienced headache and other discomfort when using their mobile phone, but not when near to or using sources of low-frequency fields. All experienced typical symptoms during an open provocation with RF exposure. However, the results of the double-blind provocation tests did not give any evidence that RF fields from GSM mobile phones were the cause, and there was also no effect of RF exposure on heart rate or systolic or diastolic blood pressure. The most likely explanation for our results is that the symptoms are due to negative expectations, i.e. a nocebo effect.

Kort sagt: Når de sensitive visste de ble utsatt for korrekt stimuli, fikk de symptomer. Når blindingen ble gjort, fikk de fortsatt symptomer, men det gjaldt like mye når det ikke var stimuli.

Det er også gjort forsøk med oss ikke-sensitive, og de viser det samme, med motsatt fortegn: Vi får like lite symptomer uavhengig av om strålingen er på eller av. Hvilket antyder nocebo-tolkningen: de som venter å bli dårlige, er mer tilbøyelige til å bli det.

Nocebo kommer med andre ord inn som mulig forklaring, og det er et sentralt tema i denne artikkelen (i Acta Neurologica Scandinavica vol.117, nr.118), hvor de starter med å oppsummere forskningssituasjonen:

a review of provocation studies testing the hypothesis that headache and other acute complaints could be caused by the RF fields gave no evidence that this is the case (5). Similarly, none of the later published double-blind, sham-controlled provocation studies, including our own, support a causal link between the RF fields and the symptoms (6–8). The purpose of the present study was to examine in closer detail the clinical features and the diagnoses of the head pain experienced by the subjects participating in our study, and to discuss the results in relation to the so-called nocebo phenomenon.

Hvilke faktorer bruker de i for egen studie til å forsøksvis si noe om det?

Jo: Når man snakker i mobiltelefon – som alle forsøkspersonene rapporterte at ga hodepine – så er det en rekke andre faktorer som kan bidra til hodesmerter: stress, kroppspositur, oppvarming (fra batteri og det å holde telefonen inntil). Disse elementene var fjernet i forsøket. Sittepositur var lik og avslappet for alle. Blodtrykks- og pulsmålinger støtter at forsøket ikke ble opplevd stressende.

Likevel opplevde man hodepinen like ofte, og med like stor intensitet, og altså uavhengig av om man ble utsatt for strålingen eller ikke:

Most likely, therefore, the fact that both sham and RF exposures induced headache not only equally often, but also of the same intensity and with the same localization is because of negative expectations related to the test situation. Worsening of a symptom as a result of anticipation or expectation of a negative outcome is often referred to as the nocebo effect (13) (from Latin: ‘I will harm’). With regard to nocebo-induced pain, solid evidence suggests that the increase in pain is real, and functional magnetic resonance imaging (fMRI) studies have demonstrated increased activity in pain-related areas of the brain during nocebo-induced pain (13).

Hvilket, som forskerne er meget tydelige på i sin avslutning, kan gi noen viktige etiske føringer:

«When negative results are firmly established, as we believe they are in the present field, it is important that they are used to combat irrational fears and widespread nocebo effects.»

Fryktspredning gjør folk sykere av forventningen om å bli syke. Det er ingen fornektelse av at mennesker lider. Lidelsen er like reell om det er andre årsaker til den enn hva mange skulle tro. Men det å insistere på at man kjemper de lidendes sak ved å insistere på at man akseptere (feil)tolkningen av årsaksforhold – på tross av all kunnskap som er skapt – er å bidra til å spre feilinformasjon som gjør folk sykere.