Skeptikeren antyder at vi burde si noen ord om VGs mobilsvulst-sak nylig. Reportasjen er helt grei, selv om det ikke akkurat er så veldig interessant med én mann og hans sykdomsforklaring. Flertallsformen av «anekdote» er som kjent ikke «data». Derimot gir ingressen en innfallsport: Legene sa jeg hadde «mobilsvulst» Bedriftsleder lei av skråsikre stråleeksperter To […]
Skeptikeren antyder at vi burde si noen ord om VGs mobilsvulst-sak nylig.
Reportasjen er helt grei, selv om det ikke akkurat er så veldig interessant med én mann og hans sykdomsforklaring. Flertallsformen av «anekdote» er som kjent ikke «data». Derimot gir ingressen en innfallsport:
Legene sa jeg hadde «mobilsvulst»
Bedriftsleder lei av skråsikre stråleeksperter
To ting: Når man selv blir utsatt for noe, er det lett å skape meningstunge sammenhenger, spesielt om man tror man får støtte fra autoriteter. Og «skråsikre stråleeksperter» tror jeg nesten utelukkende man finner i den leiren som påstår at stråling må være svært skadelig.
Jeg har problemer med å komme opp med noen autoritative kilder som ikke ellers sier noe sånt som: Det er mulig dette kan være skadelig, vi vet ikke nok om langtidsvirkninger, dette krever mer undersøkelse (vel, akkurat det sier man i tide og utide, uansett), ikke la barn snakke for mye i mobil for sikkerhets skyld etc. Men det de også for skams skyld må si, er for eksempel som dette:
So what does the current evidence say about cell phone use? The biological studies have largely been negative, although some studies have shown changes in cells or their genes after prolonged exposure to cell phone radiation. However, the exposures were greater than what would occur with even frequent cell phone use, so the utility of these studies are questionable.
The epidemiological evidence can best be described as «mixed.» In other words, there is no strong signal, no strong correlation between cell phones and brain tumors. Neither, however, has any correlation been adequately ruled out.
Man kan si det som FDA gjør i sin oversikt: «Cell Phones and Cancer: No Clear Connection». Man kan ikke utelukke at det kan være en viss effekt, men ut fra det tallgrunnlaget som finnes, er det i så fall nok helst en ganske liten effekt. Hvis ikke ville forbindelsen nok vist seg.
Når man derimot skal kommunisere dette til et publikum blir det fort til «dette er sannsynligvis ikke så mye å bekymre seg for», hvilket effektivt sett blir det samme som «dette er ufarlig».
Den som er skråsikker er i denne sammenhengen helst pasienten, som har fått laget seg en meningsfylt (og kanskje, men definitivt bare kanskje, sann) fortelling som forklarer lidelsen hans. «Strålingseksperter» virker derimot, med unntak av svenskelarmerne, ganske tilbakeholdne.
De som kanskje virker aller mest skråsikre er kremmerne som selger frykt først og produkter mot det etterpå. Det er nemlig ikke måte på hva du kan få kjøpt mot trusler av alle mulige sorter, også «mobilstråling». Evidence-Based Medicine oppsummerer greit:
There is also a cottage industry of entrepreneurs who would love to sell you a device that protects you from the cell phone radiation. These devices tend to fall into one of three categories: 1) pure magic, like crystals; 2) sound technologically but have no effect; or 3) they actually shield cell phone radiation, but at the expense of the wireless signal that makes them work.
Jeg anbefaler ellers hele artikkelen og diskusjonen hos Evidence-Based Medicine.