Som tidligere nevnt fikk jeg omsider lest J.M. Roberts klassiske tekst The Mythology of The Secret Societies i julen. Opprinnelig hadde jeg tenkt til å blogge bit for bit, men den intensjonen viste seg å være basert på en forventning som ikke holdt: at teksten skulle være enkel å oppsummere. Det er den ikke, annet enn kort, fyndig og misvisende når det gjelder bokens opplegg.
Jeg kommer dit etterhvert. Men jeg skal først og fremst si noe annet.
Boken er et skattkammer av referanser til en enorm mengde primærkilder forfatteren har satt seg inn i. Den er også den perfekte demonstrasjon av hvor håpløst gale «grand conspiracy»-teorier om hemmelige selskap er. Der slike teorier lager rene linjer fra intensjon til effekt, fra sammenhengende plan til historie, viser Roberts frem – via kildene – en historie som er så kaotisk, usammenhengende, full av sammentreff, tilfeldigheter, personstridigheter, feilgrep, grandiose planer, dagdrømmer, løgner og mislykkethet som man kunne forvente. Hvis Roberts var mer liberal med å utpensle hendelser og personer til det fulle, ville boken vært et funn av anekdoter om menneskehetens «follies.»
Når den ikke helt fungerer på den måten, er det fordi forfatteren alltid skal videre til reaksjoner, til andre kilder, neste hendelse, og alltid har større sammenhenger og lengre tidslinjer. Leseren blir bombardert med data og fortellingsbrokker man forstår bedre 100 sider senere. Høyst sjelden gir han seg tid til å gi oss som ikke er tilstrekkelig innsatt i epoker, styreformer, lovverk, persongalleri, religiøse samtidsspørsmål etc tilstrekkelig av det til at vi tar alt i forbifarten. (Det var et par epoker jeg holdt noenlunde følge, først og fremst under kapittelet om Illuminati.)
Også slik sett er det en nyttig bok: Du verden så mye det er å kunne, og du verden så lite man vet. Så komplisert historien er, selv på såpass små ting.
Derfra kan vi gå til det misvisende, korte og fyndige om hva boken forteller: Moderne mytologier rundt hemmelige selskap er spunnet ut av en arv fra mytologiseringen av frimurerbevegelsen, utviklet i en dialektikk mellom bevegelsens egen utvikling og splittelser, politiske omveltninger, bevegelsens egen selvmytologisering, konservativ reaksjon og liberal motreaksjon.
Bevegelsens egen selvmytologisering, med en lang, mystisk historikk og del av store planer ble utviklet videre i ulike former for alternativt, «skotsk» frimureri. Gradssystemet ble lengre, hemmelighetene flere, og kritikeres fantasier om hemmeligheter de fleste på lavere nivå ikke kjente, fikk en faktisk grobunn med eksempler fra enkelte slike grupper. Og noen lærte av slike fantasier at dette kunne være en måte å organisere skjult politisk virksomhet på. Den var sjelden videre effektiv og hadde minimalt med effekt, men det foret igjen fantasiene.
Og i perioden fra den franske revolusjon var det et enormt rom for fantasifulle forklaringer på at verden slik man kjente den hadde brutt sammen.
Om politiske myndigheter trodde på slike teorier om sammensvergelser, slik de iblant hadde grunn til og iblant ikke, kunne det være med på å presse reelle og politisk likegyldige grupper mot en mer regimekritisk innstilling og aktivitet. Og når myten om den fæle frimurerbevegelsens samfunnsnedbrytende virksomhet fikk en viss prominens, ble den også akseptert fra liberalt hold, og omfavnet som en historie om liberale krefters virksomhet mot tyrannene.
Jeg har lært at det bildet jeg hadde av en liberal frimurerbevegelse med opplysningsidealer knapt nok er en flik av det reelle bildet. Frimurergrupper spriket i absolutt alle retninger, fra det solid konservative (og tildels reaksjonære) via det likegyldige til det liberale og revolusjonære. Det varierte med retning, område, medlemsmasse, tid og hva slags holdning myndighetene presenterte. Og det siste varierte akkurat like mye.
Det er i det hele tatt en bok man blir noe klokere av, ikke minst om den lange og blandede historien til negative (og positive) myter om frimureriet. Men det er en bok man nok går tilbake til for å slå opp, mer enn det er en som fester seg i minnet første gang.
J.M. Roberts
The Mythology of the Secret Societies
Watkins Publishing 2008, 478s. (Oppr. Secker & Warburg 1972)
ISBN 978-1-905857-44-9
