Etter en lang dag med retting av en artikkel som forlengst skulle vært i trykken og laging av en infernalsk studentquiz til i morgen kveld, er lysten til å ta tak i flere demonsaker på kvelden begrenset. Derfor vender vi nok en gang tilbake til NIFAB, for som tidligere nevnt har de nå begynt å oppdatere artiklene sine.
Har det skjedd noe mer spennende enn første øyekast tydet på?
Jeg har tidligere kommentert kritisk om deres utsagn

Vi har ikke anledning til å vurdere forskningsresultater som omhandler effekt av alternative behandlingsformer. Det ligger ikke i NIFABs mandat å evaluere forskning som er gjort.

at et universitetsdrevet informasjonssenter som ikke kunne forholde seg til forskning, ikke er et senter jeg ser noen videre fremtid for.
Derfor var det med mer enn en viss glede jeg så at artikkelen om «massasje» (som jeg ikke kan huske å ha sett i det hele tatt før), kunne fortelle under «forskning» at:

Under kapittelet virkning/bivirkning er det sammenfattet mye av den forskningen som er gjort på massasje i de senere år.

Ingen ting om manglende mandat, ingen ting om at de ikke hadde anledning til å evaluere.
Og ganske riktig, når man går til virkninger og bivirkninger, så finner man korte, folkelige evaluerende setninger, brutt ned på ulike tema: massasje og sirkulasjon, massasje og brannsår, massasje og muskelvev etc.
Å kalle det imponerende ville være en løgn, akkurat som det ville være å kalle passasjene veldokumenterte. Men de har en hovedreferanse til en evaluering som alle interesserte kan gå videre til.
Jeg aner ingenting om kvaliteten (så interessert i massasje, som jeg knapt regner som alternativ behandling, har jeg ikke vært), men det er muligens et dårlig tegn når «bivirkninger» inneholder referanser til Wilhelm Reichs teorier.
Uansett er det et prinsipielt fremskritt at man faktisk tar for seg forskningsresultater i forhold til ulike bruksmåter og gir korte beskrivelser av hva som er funnet. Nettstedet skulle jo være til for vanlige brukere.
Så kommer tusenkronersspørsmålet: Er tilsvarende gjennomført for de andre, mindre plausible og mer åpenbart alternative behandlingsformene, behandlinger som lover atskillig mer enn jeg noen gang har sett for massasje?
Svaret er forhåpentlig «ikke ennå» heller enn «overhodet ikke». Under forskning på homøopati finner vi hverken Shang et.al. eller Linde et.al. Ei heller noen av Cochrane-artiklene. Det vi finner er det samme gamle:

Vi har ikke anledning til å vurdere forskningsresultater som omhandler effekt av alternative behandlingsformer. Det ligger ikke i NIFABs mandat å evaluere forskning som er gjort.

Nei, når det ikke er noe positivt å melde, så har gjerne den kommet. For hva er så vanskelig med å si: «Det er ikke påvist noen sikker positiv effekt av homøopatisk behandling på noen tilstand»? De kunne gjerne sitert fra danske VIFAB: «Ingen af de Cochrane-oversigter, som handler om homøopati, melder om positiv effekt ved behandlingerne.»
Det ville vært et stort fremskritt bare om de sa fra.
Isteden overlates leserne til den alt for lett misvisende oppramsingen under behandling i praksis:

De vanligste plagene homøopati brukes mot er:
Muskel- og leddplager
Mage- og fordøyelsesbesvær
Migrene og hodepine
Klimakteriebesvær
Menstruasjonsplager
Astma
Psykiske plager som angst og depresjoner
Tilbakevendende sykdommer som øvre luftveisplager og allergi
Halsbetennelse
Bihulebetennelse
Bronkitt
Urinveisinfeksjoner
Betennelse i prostatakjertelen.

Hvilket muligens er riktig – jeg kan ikke se at noe av det er belagt med referanser – men dette gir igjen fort det misvisende inntrykk av at det kan virke mot noe av dette. For under «virkning» gis ingen informasjon om at det ikke er påvist virkning, kun at det ikke er påvist alvorlige komplikasjoner. Sammen med homøopat-derivert vissvass om «avgiftning» og at man må bli verre før man blir bedre.
Artikkelen er oppdatert den 13.3.2009. Det virker dermed som om de ikke umiddelbart har innsett hvor problematisk form og innhold kan være, eller hvor inkonsistente og tendensiøse de fremstår.
Å si at de har langt igjen å gå, både når det gjelder holdninger og arbeid, er dermed et understatement. Det er ikke spesielt mye vanskeligere å tro at en profesjonell dugnadsinnsats for Wikipedia kunne gjøre jobben vel så godt.
Et lite mal a propos til slutt: De rapporterer også, som ellers, om nyheter fra forskning på alternativ behandling. Jeg oppdager til min store fornøyelse at jeg visst er storforbruker av alternativ behandling på nivå 4 og 5, og at en god del nordmenn vil være ivrige brukere på «nivå 3» og enda flere på nivå 6. Siden jeg både trener jevnlig og følger (nåja) en spesialdiett (lav-oksalat av grunner den interesserte fort vil finne ut av) vil jeg altså neste gang falle klart inn under brukerne av «alternativ behandling».
Alle som driver yoga – som i tillegg til å være en religiøs aktivitet er et populært trimtilbud, og som tildels inneholder en lang rekke øvelser jeg pleide å praktisere mange ganger i uken som del av kampsport (og fortsatt gjør innimellom) – vil oppdage at de er blitt nesten «hardcore»-brukere av alternativ behandling på nivå 3.
Det samme gjelder alle som har kjøpt og brukt et helsekostprodukt eller kosttilskudd noen har klart å innbille dem at de trenger. Og alle landets troende kristne, muslimer, hinduer og andre som bedriver bønn er også brukere, men på nivå 6.
Hvis målet med denne modellen er å inkludere hele landets befolkning så manger det vel en kategori «selvmedisinerende» med vin, øl og annet som er «sunt for sjelen». Men de er nesten der.
(Hvis det kan virke som om jeg er noe tvilende til verdien i modellen slik den er rapportert av NIFAB er det helt riktig. Angrepsmåten kan derimot ha verdi om man bruker det til å få bedre data på hva slags bruk og brukere vi har av ulike behandlingsformer her i landet – som motsetning til det hodeløse i NIFABs «undersøkelse» som påsto en femdobling, der dårlige og endrede definisjonskriterier ser ut til å forklare det meste.)