Etter at «professorkritikken» ble kjent, svarte NIFAB i går kveld.
Det er den nokså nyslåtte redaktør Ola Lillenes som tar oppdraget med å forsvare ting han ikke har vært med på. Slik sett er det lett å fatte en viss sympati for dilemmaet: vise åpenhet for kritikk, samtidig som man forsvarer medarbeidere som føler seg under angrep.
Hvis vi skal være generøse har nok det mer fullstendige svaret hans muligens en del med personalpolitikk å gjøre også:

Spesifikt sier avsenderne av brevet at NIFAB i for stor grad informerer om positive forskningsfunn som understøtter effekten av alternative behandlingsformer, mens negative funn systematisk neglisjeres. Vi kjenner oss imidlertid ikke igjen i denne beskrivelsen.
NIFAB skal verken fremme eller hemme bruk av alternativ behandling, kun informere. Følgelig har vi ikke anledning til å gjøre et slikt utvalg.

Jeg tror det er dette som ellers kalles «disingenious». Kritikken påstår nettopp at det blir gjort et slikt utvalg. Da hjelper det lite å si at «det har vi ikke anledning til».
Han fortsetter:

Vi publiserer beviselig stoff som både viser negative så vel som positive effekter av alternativ behandling. Opplevelsen av antallet positive og negative saker vil derimot alltid være subjektiv ut fra en kritikers ståsted. Vi vil imidlertid igjen gå gjennom våre presentasjoner for å forsikre oss om at slikt skjevt utvalg ikke forekommer.

Lillenes har på et vis rett i det første: De trykker negative saker, men helst som nyhetsstoff. Derimot skjer det i beste fall i svært liten grad under oversikten over behandlinger. Og det er den som får kritikken, ikke klippingen av nyhetsstoff fra andre kilder.
At de derimot vil gå gjennom presentasjonene av behandlinger på nytt, kan man bare applaudere. Hvis de kan bli forbedret, er det av det bedre man kan håpe på. Og det er ikke så veldig vanskelig å gjøre det bedre. Som tidligere nevnt kan mye rettes opp ved å tydeliggjøre når man snakker fra «innsiden» av det alternative systemet, og så legge til noe fra utsiden. Hvis man attpåtil unngår fremstillinger som lett kan misforstås som å si noe om effekt der ingen er påvist, og man ikke er så unnfallende når det gjelder negative studier og skadelige behandlinger, så vil det være fremragende.
Kort sagt: alt som trengs er at de er faglig korrekte, nøytrale og tilstrekkelig utfyllende. Det de sier at de er.
Så kommer noe som er forståelig, men som gjør meg betenkt på om NIFAB er korrekt sammensatt:

At profilerte professorer og forskere retter konstruktiv kritikk mot NIFAB er noe vi er glade for. Dette bør både vi og departementet ta på alvor. Men vi får også jevnlig anklager fra bransjen og utøvere om at vi er for negative i våre fremstillinger, og at vi bevisst utelater positive forskningsresultater. Dette medfører at vi hele tiden er på tå hev for ikke å forringe nøytraliteten. Den sterke kritikken fra begge leire er for oss et tegn på at vi ikke er helt på avveie.

Dette er en fremstilling av «kontrovers» som er typisk for en del journalister av den ikke helt kunnskapsvennlige siden: Det finnes uenighet, ergo er man på riktig vei om alle er misfornøyde. Her er ingen automatikk i at «balanse» gir noe av kvalitet. Men det er ikke noe kvalitetstegn om både flatjordssamfunnet og vitenskapssamfunnet er misfornøyd med din fremstilling av jordklodens utseende. Slik sett er det urovekkende at redaktøren er opptatt av å skulle bli oppfattet som nøytral i «leire». Det sentrale er kvalitetssikringen av informasjonen.
Jeg forstår derimot godt problemene et slikt senter har med å sile forskningsresultater. Det finnes en haug med tidsskrift som produserer et fjell av artikler, og alternativbransjen har fått mange. Problemet er at resultatene og forskningen som kommer derfra ofte er av nokså semmer kvalitet (det er ille nok andre steder) og har en relativt tydelig bias. Men hvis man ikke har spesialkompetanse er ikke det så lett å se. Omvendt er det også slik at hvis man er for uforsiktig med å akseptere kritikk, kan man komme til å unnlate å se positive resultater som fortjener å bli sett.
Dermed gir kanskje redaktøren selv det beste argument jeg har sett så langt for noe så alvorlig som å legge ned tjenesten: Hvis de ikke har tunge nok fagfolk inne til å gjøre jobben, så blir det vanskelig å skille mellom skitt og kanel. Og da bør vi kanskje heller ha kun et fagpanel som lener seg tungt på bl.a. Cochrane Collaboration.
For det som trengs er enkel, godt kvalitetssikret informasjon som er presentert slik at forbrukere får et realistisk og nøkternt bildeav hva ulike behandlinger kan gjøre – uten falske forhåpninger eller ubegrunnet frykt.
PS. Lillenes vier også en litt sår setning til at kritikken er å finne på en god del blogger. Takk til alle! Slik kan hver og én som vil ettergå kritikken dømme for seg selv – inntil NIFAB forhåpentlig gjør artiklene bedre. Og det er jo hovedmålet.
Oppdatering
I tillegg til VG og Fri tanke (se forrige sak) har nå også Vårt Land omtalt saken, i det som må være de friskeste intervjuene så langt. Kristian Gundersen er friskere i frasparkene enn noen gang – og Lillenes er enda litt åpnere for kritikk. Tilsynelatende, i alle fall. Og han er som sagt helt fersk i jobben.