For en tid tilbake ble jeg spurt av forskning.no om Skepsis kunne bidra med å få ordnet en norsk test av «balanse»-armbånd. Dere vet, dyre armbånd laget av billig plast med magiske, like billige hologram som sier «jeg er en lettlurt/grådig tulling» til alle du trener sammen med.
Ved generøs hjelp fra idrettsfysiologiprofessor John Porcari, som allerede har gjort dette fant jeg et mulig oppsett og kontaktet skeptiske kolleger i Oslo. Ved hjelp av finurlig «delegering» (ikke minst av Jo Brusgaard) endte forsøket til sist i faglig trygge hender hos Gøran Paulsen på NIH.
Underveis ble Schrödingers katt involvert. Om nå ikke forskning.no er først ute blir resultatet (som jeg ikke vet noe om, men alle kan gjette hvor jeg tror resultatet nok en gang vil ligge) kommunisert på Katta i morgen:
Sportsbutikkene selger et armbånd som de hevder kan gjøre deg sterkere, gi deg bedre balanse og økt spenst. Powerbalance brukes av mange, men hvordan fungerer det i praksis? Vil armbåndet overleve en test, eller er det bare juks og fanteri?
Krystallkulen (aka «prior probability») er nokså tydelig i talen.
Oppdatering
Og da var katten ute av sekken og plasten nok en gang avslørt som billig plast:
Jeg blir nesten litt skuffet. Det hadde jo vært mye mer spennende hvis det viste seg at hologrammet gav et tydelig utslag på prestasjonene.
Slik det nå er, er prestasjonene med placeboarmbåndet og Power Balance så å si identiske, sier Gøran Paulsen.
– De svinger litt fram og tilbake. Egentlig er de på nivå med det vi ser når forsøkspersoner gjør samme test flere ganger etter hverandre under samme betingelser. Det er alltid litt variasjon.
Les hele hos forskning.no.