Tusen mer eller mindre festlige og kule saker har stått i kø denne uken, og jeg har hatt alt for mye annet å gjøre til å rekke over dem. Men nevne dem kan jeg jo.
Blant dem som først rinner i hu er Dagbladets Espen Sandli som slet litt for mye med formuleringene, og kom til at mennesket ikke nedstammer fra aper. Ut fra ellers interessant stoff om Ardipithecus (som du kan lese om til øyet blir stort og tørt ved å klikke på lenken). Vi skal forbigå tabbene i stillhet, mye siden Martins Sprøytvarsleren har sagt sitt allerede.
Så kan vi jo se på NRK og Vårt Land, der i følge overskriften en «klarsynt» har funnet en middelalderkirke.
Nå viser det seg ved nærmere lesning at vedkommende slett ikke har funnet noe som helst, bare følt en kirke (revolusjonerende nok med et kors på taket) det betalende historikerlaget har grunn til å mene lå i området, på en type lokalitet der man ofte finner kirker fra perioden. Det ville dermed knapt være noe stort sjokk om det faktisk lå noe der, men siden det ikke er undersøkt ennå, vet man altså ikke det.
Hvilket fremgår utmerket av selve teksten.
Med andre ord ser vi nok en gang et brudd på Vær Varsom-plakatens mest ignorerte punkt:
«4.4. Sørg for at overskrifter, henvisninger, ingresser og inn- og
utannonseringer ikke går lenger enn det er dekning for i stoffet.»
Hvordan ville det blitt? «Dame som mener hun er synsk føler seg sikker på at det har vært en kirke omtrent her»? Hvordan skulle det fremkalle klikkatferd og reklamekroner? (Hva med «overtroiske lokalhistorikere på desperat jakt etter lokalhistorie»?* )
Til sist en liten gladhistorie fra Varden: hjemløse sjeler i Norges Bank har nå blitt sendt hjem, takket være privat initiativ. Prosjektleder for oppussingstiltakene ble så lei av problemer at hun kontaktet en lokal sjaman:
I sommer kom Eilefsen. Hun gikk en runde på huset med salvie, rasler og tromme. Og hun fant to hjemløse sjeler, som hun selv kaller det, på bygget.
I kjelleren fant hun en vaktmester som satt fast i sluket. På loftet fant hun en dame i et kott.
Gledelig nok kunne de trommes hjem igjen, og ved siste healerkontroll var energien i bygget bare god. (*snufs*)
Historien har også en søt «cliffhanger» og alle de leserkommentarene man har lært å vente.
Og så til mine to favoritthistorier fra uken som har gått (med unntak for Mina Nærlands tidligere omtalte og utmerkede sak om vaksiner). Det er mer ekte forhistorienyheter.
Fævennen kunne tirsdag fortelle om funn av en stor runestein med mange tegn. Hmm. Tenkte jeg. Potensielt kult, men mulig tøys. Så ble steinen undersøkt, og det viser seg knallkult nok å være ekte. Ikke bare det: det er gammelt og en lang innskrift for sin periode. Fylkeskonservator Stylegars arkeologiblogg har mer, med bilder og det hele. (Oooh. Gamle runeinnskrifter. Mulig gravhaug.)
Til sist den gledelige nyheten om at det ikke helt tørre været her oppe i det siste har vært godt for noe: Styrtregn vasket frem helleristninger. Ikke stort og revolusjonerende. Men av personlig interesse, siden min bedre halvdel arbeidet på feltet tidligere i år og fant flere av de andre ristningene på feltet.
(Takk til Eli Anne Eiesland, Erik Arnesen, Kai Runar Wang og Bjørn Arve Andersen for tips.)
*Eller er «overtroisk lokalhistoriker» tilbøyelig til å være smør på flesk? Med en kynisk arkeolog i huset, og en og annen erfaring i minne kunne det være lett å få det inntrykket. Men det er sikkert galt.