I dagens VG siteres historieprofessor Helge Pharo på følgende vis:

Viljen til å se det positive er bemerkelsesverdig; den kritiske forstand langt mindre utviklet.

Det er norske politikere (og bistand) Pharo snakker om, men etter å ha tilbragt litt for mange kvelder med å se gjennom NIFABs dekning av alternativbehandling, var det som om han snakket direkte til mine observasjoner.
Som jeg har vært inne på tidligere er tilbøyeligheten til å se det positive stor. Selv om det finnes enkelte tilløp til å inkludere mer problematiske sider, er det en kraftig tendens i retning av å unngå slikt.
Det er kanskje spesielt tydelig i de korte artiklene om «andre behandlingsformer» det kommer opp, i og med at det der ikke er noen mal som sørger for at bivirkninger er med. Med et forbilledlig unntak, og én mer halvhjertet er det et ensidig fokus på det positive.
Det er ikke bare det at de underkommuniserer at studier konkluderer med at terapier, teorier, diagnostikk etc er uten validitet eller effekt: Kjente negative sider er heller ikke tatt opp, og primærlenker går kun til positiv infomasjon.
Det er ikke det at den noe mer kritiske informasjon alltid er så veldig langt unna: Hvis man kan bruke sidene de henviser til for en del, vil man finne iblant enkel tekst, iblant lenker til studier som sier det viktigste. Men NIFAB har altså valgt å ikke gjøre det selv.
Det gjør de også på en noe mer insinuerende måte: Tema og bruksområder for terapier som kan være skadelige er enkelt utelatt – enten bevisst, eller på grunn av uvitenhet.
Jeg heller til at det er snakk om en blanding. Det har blant annet bakgrunn i fraværet av «den nye medisin» på listen, og Erik Tunstads analyse av at NAFKAM ikke gjorde noen ting utav sin egen deltagelse på et kurs holdt av forkjemperne.
Siden jeg vanskelig kan tro at forfatteren av artikkelen om bioresonansterapi er ute av stand til å bruke Wikipedia og lese videre derfra, slår det meg som noe uetisk ikke å gjøre oppmerksom på kritiske studier og ikke minst grove svindelsaker.
At behandlere bruker det – og tusen ulike avarter av det samme (inkludert «kvantemedisin») – til å «behandle» f.eks. kreft, og med tragiske utfall, gjør at det mildt sagt fortjener å nevnes.
Men det gjør man ikke.
Og tilsvarende utelates at Gerson terapi ofte promoteres som en kreftbehandling – uten noen dokumentert virkning – og at den har kjente bivirkninger inkludert dødsfall:

Serious illness and death have occurred from some of the components of the treatment, such as the coffee enemas that remove potassium from the body, leading to electrolyte imbalances. Continued home use of enemas may cause the colon’s normal function to weaken, worsening constipation problems and colitis. Some metabolic diets used in combination with enemas cause dehydration. Serious infections may result from poorly administered liver extracts. Thyroid supplements may cause severe bleeding in patients with liver metastases.

Det første kan muligens være formulert noe kategorisk, men enkelte dødsfall virker assosiert med den delen av behandlingen:

three deaths that seem related to coffee enemas have been reported in the literature. Salmonella enteridis group D and Campylobacter fetus intestinalis were cultured from stool and blood of one patient who died shortly after treatment at the Gerson Institute clinic. This death could not be directly linked to the practice of coffee enemas because more tests could not be performed.[1]
Case reports of two more deaths following treatment at the Gerson Institute were both attributed to electrolyte imbalance after autopsies were performed showing no active inflammation of the colon. [2]
A third case report of electrolyte imbalance that did not result in death describes a patient who developed hyperkalemia while undergoing Gerson therapy.[3]

Begge deler kunne kanskje ha fortjent å nevnes i en bisetning, men hos NIFAB leter man forgjeves etter slik problematiserende informasjon.
Og slik kunne man fortsatt gjennom en katalog av utelatelser, både av terapier og sider ved terapier, og en sterk vilje til å se det positive i det meste, men en jevnt over sørgelig mangel på vilje – det står neppe på evne – til å engasjere den kritiske forstand.
NIFAB har nettopp fått ny redaktør. Hvis ikke han kan rydde opp i noe av dette og få lagt om tjenesten ganske umiddelbart, er NIFAB bare nok en verdiløs reklamekanal. Hvis ikke de kan gjøre jobben ordentlig – gi «nøytral og kvalitetssikret» informasjon – bør det heller legges ned.