polemicalencounters.jpgFor en tid tilbake ble jeg spurt av tidsskriftet Numen om jeg ville anmelde en bok om «polemiske møter» for dem.

Det hørtes interessant ut, og etter et kjapt blikk takket jeg ja, selv om jeg ikke egentlig hadde tid. Men det var fra starten av en bok jeg følte behov for å lese.

Det har sin bakgrunn. Min første virkelig akademiske artikkel handlet om hvordan ulike typer religiøse grupper bruker andre – «negative andre» – til å definere seg selv som gruppe. Polemikken er slik sett apologetikkens andre side. Det gjelder selvfølgelig også langt utenfor religionenes rekker: Sosiale gruppedannelser trenger noen å definere seg opp mot, som forskjell fra dem selv. Dermed peker man også ut noen felt som viktige for selvdefinisjonen.


Dette er en historie som gjentar seg og må gjenta seg hele tiden, noe som kommer frem på en aldeles utsøkt måte i antologien Polemical Encounters. Esoteric Discourse and Its Others, redigert av Olav Hammer og Kocku von Stuckrad. Her følger vi tema fra «esoterismens» tidlige epoke, som kabbalah på ulike steder til ulike tider, til samtidens finske hekser, Guénon-tradisjonalister, Thomas-evangeliefans og svenske kvistgjengere og skeptikere.

Der den tidligere omtalte The Occult Tradition var en generell og morsom innføring for hvem som helst, er nok heller Polemical Encounters en bok for dem som vil grave atskillig dypere i esoterisk historie. Ikke minst for dem som ønsker å forstå noen elementer av hvordan «den store polemiske fortellingen» har gjort det esoteriske nær ensidig irrasjonelt, marginalt og lurt oss til å tro at det esoteriske var en «understrøm» og en «motkultur» i europeisk historie.

For det bildet moderne forskning ser ut til å avdekke er atskillig mer sammensatt og historien annerledes, både når det gjelder det religiøse landskapet og når det gjelder vitenskap. Det henger blant annet sammen med hvordan «empirister» har forstått «empiri» og erfaring. Og mye annet.

Boken har både hovedsaklig teoretiske kapitler og artikler som i langt større grad fokuserer på å grave dypt inn i en enkelt historie, en episode og noen forfattere. Blant de mer empirisk orienterte vil nok skeptikere kanskje ha størst glede (og moro) av redaktør Hammers artikkel om svenske kvistgjengere og skeptikere. Spesielt fortellingen om kvistgjengerne som «løste Palmedrapet» og fikk det «verifisert» ved å kontakte noen innbilt synske som korroborasjon var hysterisk. Men artikkelen er dypt seriøs, selv om den er både underholdende og opplysende. (Men jeg har noen små innvendinger og korreksjoner et par steder.)

Utover dette er det noe for alle som har interesse for kabbalahforskning. Steven Wasserstroms artikkel om Adorno og kabbalah var også herlig polemisk i tonen. Eller hva med en frimurer som maner frem de dødes ånder?

Den behageligste overraskelsen var nok likevel at jeg fant Wouter Hanegraaffs artikkel om «anti-image polemics» meget inspirerende. Ikke bare bidrar artikkelen til å utdype redaktørenes forord på en interessant måte, det er også flere momenter der jeg er temmelig sikker på at jeg vil ha stor nytte av å innreflektere og diskutere.

Boken har med andre ord betalt den tid jeg har brukt på den. Nå får jeg bare fullføre en ordentlig anmeldelse til Numen, så de får hva de skal ha igjen også.

Olav Hammer & Kocku von Stuckrad (red.)
Polemical Encounters. Esoteric Discourse and Its Others.
Brill Academic Publishers 2007. 325s.
ISBN 978-90-04-16257-0