En av grunnene til gårsdagens oppslag er at jeg forsøker å minne meg selv på et par-tre poeng til dette arrangementet, som altså går av stabelen i Bergen i morgen, 1.april. Og jeg må enten ha hukommelsen på plass – alltid en tvilsom øvelse – eller ha et slags manus klart. Den som møter opp […]

En av grunnene til gårsdagens oppslag er at jeg forsøker å minne meg selv på et par-tre poeng til dette arrangementet, som altså går av stabelen i Bergen i morgen, 1.april. Og jeg må enten ha hukommelsen på plass – alltid en tvilsom øvelse – eller ha et slags manus klart.

Den som møter opp får se hvordan det går. For ifølge en av de mange lovene om hvorfor alt går galt, betyr det at dagen plutselig blir fylt av uventede hasteoppdrag og alskens distraksjoner. Ganske riktig…

Men Øystein Sørensen klarer alltids å informere og underholde for oss begge, så den som møter opp får sikkert en hyggelig kveld. Med så mange historikere tilstede, skal det godt gjøres om ikke det er nok av kunnskaper for hele lokalet.

(Og hvis noen får fikset printeren på huset i løpet av dagen skal jeg nok klare å hoste opp et manus også. Kanskje jeg til og med klarer å komme på noe halvveis intelligent å si.)