Jeg har tidligere kikket litt på det nokså tvilsomme grunnlaget for rutinemessig debriefing av traumeofre. Det later etterhvert til at det er nokså allmenn oppfatning om at det er bedre for svært mange å ikke motta slike «behandlings»-tilbud.

En del av den tidlige kritikken var imidlertid rettet mot at tilbudene i for stor grad var enkeltsesjoner, og at det i seg selv var tilbøyelig til å gi et feilaktig inntrykk av negativ effekt. Nå er imidlertid foretatt en ny, systematisk gjennomgang av forskning også på multisesjonstiltak.

Det så ikke særlig lovende ut det heller:

Eleven studies with a total of 941 participants were found to have evaluated brief psychological interventions aimed at preventing PTSD in individuals exposed to a specific traumatic event, examining a heterogeneous range of interventions. Eight studies were entered into meta-analysis. There was no observable difference between treatment and control conditions on primary outcome measures for these interventions at initial outcome (k=5, n=479; RR 0.84; 95% CI 0.60 to 1.17). There was a trend for increased self-report of PTSD symptoms at 3 to 6 month follow-up in those who received an intervention (k=4, n=292; SMD 0.23; 95% CI 0.00 to 0.46).

Gruppene som ble undersøkt hadde vært utsatt for svært forskjellige problemer, og fikk svært forskjellige behandlinger. Uten at det spilte særlig rolle:

No individual study showed any significant difference in favour of the treatment intervention or the control. A subgroup analysis of treatment versus control for individual counselling was also not significant post treatment (fixed effect) (k=2, n=208; RR 1.15; 95% CI 0.68 to 1.92)(I²=0%) (see Analysis 1.1) or at 3-6 month follow-up (k=3, n=260; RR 0.61; 95% CI 0.28 to 1.32)(I²=0%)

Den vanlige klagesangen om studiene ble nok en gang gjentatt: «Methodological quality of many of the studies included was poor.» Sammen med diverse annet gjør dette at man vanskelig kan finne noe klart å si ut fra foreliggende forskning.

Annet enn at det ikke ser veldig lovende ut, annet enn for de forhåpentlig mange, unge og lovende som ser dette som en mulighet til å oppdage noe nytt, virksomt og viktig.

Ellers kan jeg finne én positiv ting til å si: Det ga i alle fall ikke klart negative resultat for gruppene som fikk behandling mot dem som ikke fikk. Selv om det er en litt ubehagelig trend i den retningen.

Men selv med mitt kjappe gjennomsyn fant jeg dog et noe talende unntak:

Intervention participants in Marchand 2006 appeared to fare worst in self-reported PTSD symptoms, compared to those in the control condition. This study used an adapted debriefing intervention. Debriefing interventions have previously been associated with worse outcome at longer term follow-up (Rose 2002).

Ellers har jeg vanskelig for å finne noe bedre å tilføye enn forfatternes kommentar om implikasjoner for praksis:

The clear practice implication of this is that, at present, multiple session interventions aimed at all individuals exposed to traumatic events should not be used.

Amen. Også til det siste:

Further, better designed studies that explore new approaches to early intervention are now required.

Dette er med andre ord eksperimentell behandling og bør betraktes og behandles deretter.