Et av kjennetegnene på konspirasjonsteorier av det litt mindre jordnære slaget er det vi kaller «fact-fiction reversal». Det vil si at det forskning, media eller andre mainstreamkanaler omtaler som fakta, betraktes som oppspinn for å føre massene bak lyset, mens den virkelige sannheten finnes gjemt på de utroligste steder. For eksempel det som utgir seg […]

Et av kjennetegnene på konspirasjonsteorier av det litt mindre jordnære slaget er det vi kaller «fact-fiction reversal». Det vil si at det forskning, media eller andre mainstreamkanaler omtaler som fakta, betraktes som oppspinn for å føre massene bak lyset, mens den virkelige sannheten finnes gjemt på de utroligste steder. For eksempel det som utgir seg for å være fiksjon.

Fra 90-tallet husker jeg for eksempel med glede de som kunne fortelle at X-files enten fortalte den virkelige sannheten (aliens i serien var bl.a. virkelige aliens, kunne én fortelle), eller at den forberedte oss på den virkelige sannheten om aliens.

Senere har jeg selvfølgelig også oppdaget de som mente at serien forberedte oss, men i en fordreid form som førte oss bak lyset likevel.

Men blant de gleder sommerens repetisjon av konspirasjonslore har minnet meg på, er historien om Rand-koden og filmen Three Days of the Condor.


Filmen, med Robert Redford i hovedrollen, var en aldri så liten hit i 1976. For dem som ikke har sett den, kan de lese det vesentligste her.

Uansett – Redford jobber altså for CIA som kodeknekker, og kodene er ofte i bøker, nærmere bestemt spennningslitteratur. Festlig nok, og i møte med en annen 70-tallsskikkelse, predikanten, konspirasjonsteoretikeren og mye annet John Todd, ble det riktig så spennende. (Todd er nok best kjent gjennom sin medvirkning til Jack Chicks evangeliserende og konspirasjonsteoretiske tegneserier, men han har rukket over mye annet også.)

Todd fikk det nemlig for seg at boken Redford holdt på med, og som «koden» fantes i, var Ayn Rands «Atlas Shrugged». Og mer enn som så: når man deschiffrerte boken, inneholdt den Illuminatis hemmelige plan for å overta herredømmet i USA. Dette var blitt diktert Rand av lederen for Illuminati, en mann ved navn Philip Rotschild…

Tanken slo an flere steder, men ikke minst hjalp det jødiske navnet Todd ga lederen for Illuminati til med å gi idéen ekstra troverdighet i en gruppe av (de høyreradikalt «kristne» antisemittene) Christian Identity. Covenant, Sword and Arm of the Lord innnarbeidet Todds teori i pamfletten «Witchcraft and the Illuminati». Teorien bidro ifølge Kerry Noble, en av lederne for CSA, sterkt til deres økte paranoia og dommedagsforventninger.

Akkurat det siste er kanskje ikke så rart, ettersom Todd også påsto at året 1979 skulle være året for Illuminatis endelige, sataniske overtagelse av USA. På den annen side tok ikke CSA virkelig til seg advarslene før etter den magiske datoen, men at dommedag skulle komme snarlig og at de var nødt til å være igjen for å delta i «den store trengselens tid» – det var de uansett sikre på.

Og Todd ga dem – nesten – koden til det hele.

CSA møtte trusselen om den kommende striden slik doktrinene deres forberedte dem til: ved hjelp av bevæpning, våpentrening og enkelte voldelige aksjoner. De forberedte seg på og planla drap på lokalt og føderalt politi, og de beskyttet åndsfrender som var på flukt fra føderalt politi – blant annet medlemmer av «The Order». Men når alt kom til alt, og de ble beleiret av myndighetene, overga de seg til slutt fredelig.

Noble sitter ikke lenger i fengsel, og har etter alt å dømme forlatt både Christian Identity og troen på «Rand-koden».

Hva med John Todd, «erke-druide», «eks-satanisk yppersteprest», Illuminati-insider av høyeste rang og andre imaginære titler?

Sist han ble sett offentlig, skriver Michael Barkun, solgte han frysetørket mat på et marked i Montana.