Jeg feirer at eksamenssensuren er avlevert. Og hva passer bedre enn at det sammenfaller med at forfattereksemplaret mitt fra prosjektet Handbook of Religion and the Authority of Science er ankommet?

Ok, egentlig burde jeg heller kastet meg over enda mer om esoterisme og konspirasjonsteori, men på en liten pausekveld velger jeg heller et lite blikk på kapitler som «Buddhism as the «Religion of Science»: From Colonial Ceylon to the Laboratories of Harvard» av David McMahan, eller Hanna Skartveits bidrag om Kabbalah-senteret og vitenskap, for ikke å snakke om Martin Riexinger om «Islamic Opposition to the Darwinian Theory of Evolution».

Uten å ha lest mer enn fire av kapitlene ennå (alle før boken kom ut), er det som å virre seg inn i en godtebutikk. Her har du alt fra Falun Gong og pseudovitenskap til moderne parapsykologi, buddhistiske, hinduistiske, kristne og muslimske talsmenn og gruppers tenkning og praksis samlet og analysert i samme bok.

Og enda er vi knapt halvveis i boken. Da jeg nokså motstrebende sa ja til å bidra (forøvrig med en amputert og omskrevet variant av en artikkel jeg skrev for mange år siden til en antologi som aldri ble noe av) skulle det være en vanlig bok på et par-tre hundre sider. Etter noen runder er boken blitt på 923 sider… Hvis du er interessert i tematikken, er det med andre ord nokså marginal sjanse for at du ikke finner noe å glede (og noe å irritere) deg over her.

Men det er dessverre ikke en bok du kommer til å kjøpe. Boken er utgitt i Brills serie «Handbooks on Contemporary Religion», og det betyr at den koster skjorta, buksa, finjakke og slips. Nærmere bestemt er beste pris om dagen rett under 2000,- Hvilket gjør meg glad for at jeg sa ja til å skrive, tross alt. Ellers ville jeg aldri gjort mer enn å se boken i en katalog. Dere andre oppfordres til å låne på bibliotek.*

Lewis, James R. & Olav Hammer (red.)
Handbook of Religion and the Authority of Science
Brill Academic Publishers 2011 (923s)
ISSN 1874-6691

*Litt mer om boken som prosjekt, her fra forlagets omtale:

There has been a significant but little-noticed aspect of the interface between science and religion, namely the widespread tendency of religions to appeal to science in support of their truth claims. Though the appeal to science is most evident in more recent religions like Christian Science and Scientology, no major faith tradition is exempt from this pattern. Members of almost every religion desire to see their ‘truths’ supported by the authority of science – especially in the midst of the present historical period, when all of the comforting old certainties seem problematic and threatened. The present collection examines this pattern in a wide variety of different religions and spiritual movements, and demonstrates the many different ways in which religions appeal to the authority of science. The result is a wide-ranging and uniquely compelling study of how religions adapt their message to one of the major challenges presented by the contemporary world.

Bare sånn i tilfelle det høres mer interessant ut.

Og grunnen til at jeg har lest fire bidrag tidligere er at to av dem er skrevet av to meget dyktige stipendiater jeg har gleden av å samarbeide litt med, henholdsvis min stipendiat Jesper Petersen og eks-student Egil Asprem som holder til i Amsterdam. Henhioldsvis om satanisme og vitenskap og om parapsykologi. Redaktørene sendte ut én artikkel som eksempel først (av den utmerkede Kathinka Frøystad). Dessuten har jeg altså skrevet noe selv.

Forøvrig om skeptikerbevegelsens historie, sosiologi og retorikk for den spesielt interesserte. Men det er ikke så mye å bruke tid på i en bok som har så mye morsomt og interessant.