(Andrew Lang) Andrew Lang (1844-1912) De som er tidlig ute med en type teori, former ofte debatten for senere deltagere. Det kom også til å skje med evolusjonistisk antropologi og deres teorier om «den første religion». Stadig flere kom etterhvert til med resonnement om hva som kunne ha vært eller burde ha vært en tidligere […]
(Andrew Lang)
De som er tidlig ute med en type teori, former ofte debatten for senere deltagere. Det kom også til å skje med evolusjonistisk antropologi og deres teorier om «den første religion». Stadig flere kom etterhvert til med resonnement om hva som kunne ha vært eller burde ha vært en tidligere fase enn Tylors animisme – eller med alternative kausaliteter til Tylors.
Flere av dem var Tylors elever, deriblant Andrew Lang og Robert Marett.
Edward Tylor var som vi har vært inne på en av den sentrale skikkelsene innen tidlig religionsantropologi, og én av dem som formulerte et tidlig, evolusjonistisk program for kultur- og religionsforskning. Metodisk mente han at man måtte betrakte tidligere tiders mennesker som i det store og hele lik oss selv. Dersom det moderne menneske er preget rasjonell omgang med omverden, må vi kunne si det samme om de forhistoriske. Religion var derfor, mente Tylor, basert på det primitive menneskes rasjonelle slutninger ut fra det som presenterte seg for deres sanser, og som på best mulig vis søkte å gjøre rede for.
Selv om Tylors vekt på rasjonalitet og empirisme er blitt overdrevet, så holder de fleste fast på en noenlunde tilsvarende programmatisk oppfatning av historie og kultur i dag: Menneskeheten er ett, våre forfedres og våre forutsetninger er like fra naturens side – men det betyr altså ikke at Tylors empirisme kan skrives i stort på menneskeheten.
Tylor var som sagt også evolusjonist. Han argumenterte hardt mot samtidige religiøse skikkelser som mente at «primitive» religioner og kulturer var resultat av degenerasjon etter et «fall». Tvertimot mente Tylor at historien viste fremvekst av mer komplekse former fra de enkle, og at disse enkle former kunne vises som «levninger» i det moderne. Det enkleste stadium for religion var animisme som var kjennetegnet ved to ting: 1) troen på individuelle sjeler som kan eksistere separat fra kroppen og overlever kroppens død, og som regel 2) at verden forøvrig er fylt av andre ånder helt opp til rangen av kraftige guder.
Guder utvikles med andre ord fra sjelsforestillinger, om Tylor skulle ha rett. Det kan det naturligvis ikke kan vites noe sikkert om, og det har ikke noen imponerende argumenter eller data som støtte. Det anså allerede mange av hans samtidige, som derav sluttet at han tok feil. Uten at det blir noe mer mulig å vite om de teoriene disse konstruerte som erstatning har mer rett.
Igjen kunne man gå til «primitive» folkeslag for å sjekke, og kunne da finne mer komplekse gudsforestillinger og mer «primitive», «animistiske» forestillinger side om side. I henhold til Tylor og andre evolusjonisters tanke om samtidige folkeslag som primitive levninger fra tidligere, stratifiserte kulturstadier skulle slike observasjoner i så fall tilbakevise hypotesen om at gudsforestillinger er avledet av sjelsforestillinger. Som nevnt kan man imidlertid ikke bruke data fra samtidige befolkninger som bevis for hva «man» har tenkt i tidlige epoker av menneskehetens historie, så begge poeng faller noenlunde døde til jorden.
Selv om Andrew Lang i mangt og meget kunne følge sin lærer Edward Tylors idéer, og nådeløst fulgte utviklingsteorien i sin konfrontasjon med Max Müller, så kunne han ikke følge Tylor i tanken om gudsidéens utvikling.
Lang fulgte det intellektualistiske program hos Tylor og så det tidlige menneske som noe nært en tidlig filosof. Han var også langt på vei enig i at animisme og tro på sjeler var det tidlige stadium av religion, som godt kunne være avledet fra refleksjon over drømmer.
Men Lang kunne ikke følge Tylor hele veien i at sjeler var primære forestillinger foran guder ettersom Lang mente at man kunne observere at selv de mest primitive folkeslag hadde forestillinger om en skapergud med spesielle krefter og forrang foran eventuelle andre guder eller ånder.
Ikke bare fant man gudsforestillinger i slike kulturer som man ikke etter Tylors teorier skulle kunne finne, man kunne også finne at slike «monoteistiske» gudsforestillinger ikke klassifiserte guden sammen med andre ånder i det hele tatt. Eller engang som ånd. Lang mente at noen så denne guden som mer en type person, og derfor mente han også at denne gudsforestillingen ikke med nødvendighet hadde noe med animisme å gjøre i det hele tatt. Ja, den kunne tom. være forgjenger for et animistisk stadium, hvor animismen kommer som en senere «degenerasjon» av en tidligere monoteisme.
Dette griper på mange måter til hjertet av Tylors polemikk mot samtidige teologer, og Langs «frafall» ble da heller ikke tatt faglig seriøst. Selv om Lang besvarte mange angrep, ble han i det store og hele ignorert på mange av disse områdene – kanskje ikke så rart når han i senere arbeid insisterer på å blande spiritisme og «parapsykologi» inn i mer respektable (for sin tid) teoretiske beskjeftigelser.
Men senere undersøkelser av gudsforestillinger (Wilhelm Schmidt) har gitt Lang noe rett i at høygudsforestillinger godt kan sammenfalle med mer såkalt primitive forestillinger.
Ettersom ingen av disse nødvendigvis sier noe om historiske lag kan det imidlertid ikke brukes til de formål Tylor og hans motstandere brukte dem til – å si noe om «naturlig religion» og dennes status.
Et annet tema for debatt blant Tylors nære krets gikk mer til kjernen i hans forståelse av hva det primitive menneske var og hvordan religion ble til. Andrew Lang gikk til torgs mot tanken om at animisme nødvendigvis gikk forut for forestillinger om høyere guder, men han hadde samtidig mye til felles med Tylors forestilling om «det primitive menneske» som rasjonalistisk empirist (og avledet tentativt den primitives idé om én skapergud likt designargumentet). En annen av Tylors elever, Robert Marett, tok etterhvert – i det minste langt på vei – avstand fra denne tanken, og ville istedet knytte religionens opprinnelse til menneskets følelser.