Blant de spørsmålene jeg fikk av TV2 i går og som ikke er så enkle å besvare i kortform, var et spørsmål om man kan eller bør karakterisere Den germanske nye medisin som en «sekt».
Hvilket kan være et spørsmål primært om eksklusjon fra det gode selskap (noe man uansett bør gjøre med dette kvakksalveriet), men som også er et spørsmål om å gi en heuristisk modell for å forstå både forhold til lære, til verden utenfor, til sosial organisering og sosial avgrensing. I praksis handler bruken av slike kategorier om både normer og konvensjoner, om definisjoner og om grader av medlemskap i kategorier som alltid er mest idealtyper.
Svaret er med andre ord et klart og tydelig «tja». Men la oss nå se litt kort på de mer og de mindre sekteriske sidene.
I en vanlig hverdagsforståelse av «sekt» vil man legge vekt på at det er en sterk gruppe, med klare grenser mot verden rundt. Sekten står i opposisjon til omverdenen, med like tette bånd innad som den har løse eller avskårne bånd i forhold til det omkringliggende. Sekten er en «kultbevegelse» der kollektiv identitet og forholdet mellom medlemmer står like sentralt som den eksklusive frelseslæren.
«Den nye medisin» er ikke primært en slik tett gruppe. De sosiale båndene er løse, med unntak av mellom «behandler» og offer klient. Det er noen unntak jeg kommer tilbake til, men ellers har organiseringsform mer til felles med alternativlandskapet ellers: Hamer er profeten, på lignende måte som andre oppfinnere av mirakelkurer og bokforfattere er det. Forholdet mellom Hamer og behandlere i hans tradisjon er i form av «tilhørerkult» – en leserkrets, en lytterskare som har gått på kurs, og som senere ikke behøver ha et veldig tett forhold til andre. (Resten er faktisk konkurrenter på et marginalt marked, så det finnes insentiver til å ikke bli for tett – selv om det også finnes ting som trekker i motsatt retning.)
På samme måte utgjør ikke klientene noe kollektiv. Forholdet mellom – for å bruke rene ord – kvakksalver og offer er først og fremst serielt, der ofrene står i relasjon til kvakksalveren, ikke hverandre. Primært.
Det ser nemlig også ut til at det i land som Tyskland både finnes grupper av behandlere og grupper med både behandlere og klienter. Disse agerer tydeligvis som ideologiske «støttegrupper», og det som binder dem sammen er at de «følger Hamers lære».
Da begynner vi å ane konturene av noe som er en klarere kandidat til sektkategorien sosialt, men det er uvisst hvor robust dette er for Hamer-«bevegelsen» internasjonalt.
Ideologisk sett er bildet litt tydeligere. Konvensjonelt sett er det helt klart en «medisinsk sekt», organisert rundt en profet som har fått et åpenbaringsbudskap om den ene, sanne medisinske lære (og de kaller det også åndelig). Den ene sanne lære kurerer nesten alt, nesten alltid. Vitenskapsbasert medisin avvises som drepende skadelig og styrt av en ond kraft. Og det er bare én sann profet: De som driver egen innovasjon med læren eller har reservasjoner mot deler av profetens lære blir støtt ut i mørket. Hamers retorikk mot tidligere disipler som starter for seg selv er en forkjetringsretorikk: De er ikke bare frafalne, men vranglærere og tyver.
Derav får vi også en ikke helt uvanlig sektdynamikk, med stadig nye offshoots som lanserer stort sett det samme, men under andre navn: Total biologi, Metamedisin, Biogenealogi/biologisk deprogrammering – og Kvante-Hamermedisin (som hiver inn Nelsons «Kvantemedisin» sammen med noe enda mer uspiselig). For å nevne noen av familiemedlemmene, hvor forholdet stort sett er…noe fiendtlig.
Legg til rapporter (forutsatt at de stemmer) om at pasienter isoleres fra kritiske familiemedlemmer og andre røster med referanse til ideologien bak behandlingen: Siden «et traume» er årsak til lidelsen, vil nære forbindelser være en naturlig mistenkt. Som årsak til traumet, vil man holde dem unna. Og siden man tenker seg at kritiske tilbakemeldinger vil kunne hindre korrekt bearbeiding og dermed fremme sykdomsutvikling, er isolasjon i en krets av troende et ikke helt urimelig utfall, og en lukket kommunikasjonssirkel er sikret.
Da begynner vi å nærme oss et litt fyldigere svar på spørsmålet om det sekteriske, og vi kan kanskje si at i en hverdagsforståelse av hva «sekt» innebærer, scorer Hamergjengen høyere på en del sider ved det enn andre. Det kan nok kalles en bevegelse med klare «sekteriske» trekk, ikke minst når det gjelder en del av de negative sidene som er forbundet med det i folkelig bruk.
Det bringer meg til et av de andre spørsmålene jeg ikke fikk besvart godt nok: Hvordan har det seg at intelligente og veltudannede mennesker kan falle for sånt. Er de «hjernevasket»?
Men det får bli i morgen.
Oppdatering
TV2 har fulgt opp her med fortellingen om to av tre kjente norske dødsfall knyttet til behandlingen, i tillegg til som nevnt i kommentarene her.