Med bare én krim igjen og moderat behov for en pause mellom avhandlinger og eksamensoppgaver har jeg begynt å snoke litt på siste skeptiske bokpakke. Nærmere bestemt har jeg smuglest meg gjennom tre kapitler av Rose Shapiros Suckers. How Alternative Medicine Makes Fools of Us All. Det ser ut til å være et velkomment tilskudd […]
Med bare én krim igjen og moderat behov for en pause mellom avhandlinger og eksamensoppgaver har jeg begynt å snoke litt på siste skeptiske bokpakke. Nærmere bestemt har jeg smuglest meg gjennom tre kapitler av Rose Shapiros Suckers. How Alternative Medicine Makes Fools of Us All. Det ser ut til å være et velkomment tilskudd til årets kritiske litteratur om alternative behandlinger, med et vell av referanser til andre kilder å gå videre på.
I motsetning til de andre bøkene jeg har nevnt, er Suckers skrevet av en (helse)journalist, med lang erfaring og solid kjennskap til litteraturen på emnene hun dekker. Resultatet er en litt annen type fortelling: Svakere på metodeforklaringer, sterkere på fortelling. Ikke minst har hun sansen for slående historiske fortellinger, med konsise oppsummeringer og klare spissformuleringer.
Det blir veldig tydelig når hun historiserer «TCM» – såkalt «tradisjonell kinesisk medisin» – og finner at det er en type syntese som er blitt til i etterkant av 1950, med klare ideologiske valg. «Akupunktur»-punkter blir for eksempel mer ensrettet (man klarer ikke gjøre det helt, men det må være et fremskritt(?) fra at «hele huden» i praksis har vært et slikt punkt.). Men det blir organisert etter en modell basert på det kinesiske kommunistpartiet og dets styresett forteller Shapiro med referanse til Kim Taylor Chinese Medicine in Early Communist China som høres ut som et interessant stykke politisk-medisinsk historie.
Ellers kan vi lese at øreakupunktur ble oppfunnet av den franske legen Pal Nogier på 1950-tallet, og at fotblad»akupunktur» («refleksologi») ble oppfunnet av amerikaneren Eunice Ingham på 1930-tallet. TCM er det blitt, like fullt.
Ellers er det alltid like festlig å lese om svindelen med akupunktur som anestesi under kirurgiske inngrep. Man griper seg i å synes synd på dem de ikke gadd jukse med. De sistnevnte fikk i det minste litt mer moderne smertestillende attåt. Slik slapp de litt billigere enn de som måtte lide litt ekstra for å vise maoismens fortreffelighet.
Men det foregår visstnok enda. For eksempel fikk hjertepasienten BBC filmet som eksempel på «kirurgi med akupunktur som anestesi» i 2006 også i skjul midazolam, droperidol og fentanyl i tillegg til en passe dose lokalbedøvelse. Uten av BBC eller andre så seg nødt til å fortelle akkurat det.
Det er en småfestlig historikk om «chi» i kapitlet også. Og jeg venter i spenning på at en av de gamle forklaringene på «for mye chi» dukker opp i moderne sammenheng: Sex med spøkelser.
Det er i det minste tradisjonelt og kinesisk. Skal vi tro Shapiro, og akkurat nå tviler jeg ikke så veldig aktivt. Jeg er mer spent på om resten er like moro.
Rose Shapiro
Suckers. How Alternative Medicine Makes Fools of Us All
Harvill Secker 2008, 296s.
ISBN 978-1-846-55028-7