Det er en aldri så liten håpets og gledens dag. VG Netts Vikås og Lundh har fått («tvunget») justisministeren på banen i saken om alternativt juks i kreftbehandling, med utsagn og forsikringer i denne gaten:

Jeg har bedt departementet om å se både på spesiallovgivningen i forhold til straffelovgivningen, om reglene fanger opp lovbruddene, om reaksjonene er konstruktive og strenge nok, og om reglene blir brukt. Departementet kommer også til å gå gjennom den nye straffeloven på nytt.

Vi har et ønske til nissen (takk, Thea) om utfallet. Siden vi dog mangler litt nissetillit (muligens bunner det i manglende tro) takker vi nok en gang Marianne Vikås og Francis Lundh for strålende innsats. Og benytter like gjerne anledningen til å anbefale lesning andre steder.

For eksempel legger vi merke til at den såvidt jeg kan se nokså nye Christers blogg har en fin liten gjennomgang av hva ulike vaksinasjonsfiendtlige forsøker å selge deg som alternativ. Det viser seg å være nokså mye forskjellig fra vitamin C i store doser til «mirakelmineralet».

Fellestrekket? Ingen dokumentert virkning utover profitten i selgers lomme.

Fin jobb av Christer. (Det kommer neppe som noen stor overraskelse at også han driver forskning som yrke…)

Så til en sak jeg fikk i fanget av noen jeg allerede har glemt, nemlig hvordan Maharishi University med troende kolleger har funnet ut av forskjellen på sjefshjerner og andres hjerner. Det er Astrid Meland som, denne gang i egenskap av sjef for Meland Konsernet, setter DNs ukritiske sak i akkurat passe lys.

Jeg skulle gjerne ha brakt en kollegas nøkterne artikkel av hvordan Maharishi-meditasjon etter korrekt brakte fred til Midtøsten, men den begynner vel å bli noe gammel nå. Teknikken viste seg vel som like effektiv som ønskekvister i bombejakt.

Norman Levitt («Higher Superstition») er nylig død, så det er, selv om min begeistring for den avdøde var noe temperert, en god uke å gjenlese et episk bokslakt av postmoderne STS-vås om evolusjon og ID. Moroa begynner slik:

It is with frank satisfaction and not a little glee that I can report that it is a truly miserable piece of work, crammed with errors scientific, historical, and even theological, a book that will find approving readers only amongst hard-core ID enthusiasts hungry for agreement but indifferent to the quality of evidence offered in support of their position.

Ikke rart forfatteren har benyttet anledningen til å hovere over hvem som døde først. (Vel Fuller, Levitt kommer tross alt til å være akademisk levende litt til, mens du begikk selvmord i den sammenheng for lenge siden…)

Det er sikkert, nok en gang, tusen ting jeg har gått glipp av. (Utover at jeg ikke har nevnt en viss Mullahs observasjoner om herværende debatt.) Gjør for all del oppmerksom på godbiter som er oversett i møtevirksomhet og fortvilede forsøk på å få skrevet noe faglig (og før finanskrisen virkelig tar av på lørdag, i henhold til nytolkede profetier…).

Og så bør selvsagt alle lese Respectful Insolence daglig. Sammen med Science-Based Medicine.

Oppdatering

Jeg visste jeg hadde glemt noe: Sprøytvarsleren. I dag har Martin en festlig liten sak fra Mat & Helse om fjernhealing. Men den jeg opprinnelig glemte var en litt tidligere sak hvor han tok Mat & Helse redaktøren på ordet og fulgte pengesporet. Tatt i betraktning hvor pinlig innholdet i bladet er mot den faglige bakgrunn enkelte av skribentene faktisk har, er det nesten så man håper det er bevisst.

Og så tikker det inn en liten sak fra Mats Reimer (ny i bloggrullen) om manipulasjonsbehandling på spebarn. Som ikke finnes morsom. Kiropraktorene i kommentarene under snakker om å ta sånt alvorlig. Spørsmålet er hvor mye snakk det er.

Oooog alt for forsinket: Jeg synes man skal ta turen innom Prokrastinuft for en solid smak av TAM London. Dessuten har den prokrastinuftige Kristin også en veldig god reklame for at vi andre bør bruke tid på Galaxy Zoo.