Vi her i Trondheim våknet til fryktelig skremmende nyheter her i dag: «Strålingsnivået» er fryktelig høyt og dette kan være fryktelig. OK, det var kanskje ikke så skremmende som at NRK i et anfall av journalistisk svaksyn hadde valgt norsk miljøbevegelses klovn Kurt Oddekalv til å kommentere det. Så høylytt roping kan jo skremme folk før morgenkaffen gjør sitt.

NRKs sak er oppdatert siden den gang, så vi siterer fra Aftenpostens første dekning istedet:

Nye målinger viser at stråling fra mobilmaster og trådløse nettverk er 40 ganger høyere enn Strålevernet beroliget med da Trondheim sentrum fikk nytt og omfattende trådløst nettverk for tre år siden, skriver NRK.

Lett insinuerende og elegant. Men nå viser det seg nokså hurtig at informasjonen ikke bare ikke er særlig skremmende, den er også nokså misvisende.

Tallene er fra Post- og Teletilsynets målinger, og de så seg kjapt nødt til å kommentere feilene:

PT har målt strålingen fra ulike elektroniske kommunikasjonskilder i Trondheim, blant andre WLAN-stråling fra ”Trådløse Trondheim”. Ved ett av punktene ble det funnet en total eksponering på 15 promille av grenseverdien. Denne verdien har nå av NRK blitt sammenlignet direkte med funnene fra en måling i 2007, og har feilaktig blitt fremstilt som en meget stor økning i strålingen. PT presiserer at målingene ikke ble utført på samme sted i 2007 og 2009 og at en konklusjon om økning i stråling ikke kan trekkes på dette grunnlaget.

Ikke har man målt det samme, ikke har man målt de samme stedene, og selv de høyeste verdiene er «på 15 promille av grenseverdien». Som forskningsformidling står med andre ord den første skriblingen til et klart stryk. Hverken metode, funn eller historikk og utvikling er forstått. Det var ingen fryktelig vekstkurve å rapportere om, bare en anledning til å rope ULV! på klingende bergensk.

Hvilket vel ikke er det mest imponerende ansvarlige, hverken journalistisk eller samfunnsmessig. Det siste tatt i betraktning den etterhvert nokså omfattende forskningen som antyder at noe av det som driver fenomenet er en nocebo-effekt slik mediedekning ikke akkurat demper.

Både NRK og Aftenposten har hatt nyanserende reportasjer i etterkant. Det hjelper neppe så mye. Og de kunne spart seg det om de hadde valgt å spørre noen som forsto stoffet først. For eksempel dem som hadde gjort undersøkelsen.

Men da hadde de ikke hatt noen videre sak å rope opp om.