Jeg er redd jeg har pådratt meg enda litt merarbeid. Først et kriseopplegg for Halloween-fest på Studentersamfunnet på lørdag (foredragsholder meldte avbud) som krever et foredrag dere nok vil få se teksten til her. Og så kom den norske utgaven av boken om Ida – The Link og forskningen rundt fossilet i hus i dag, og anmeldelsen bør være ferdig på søndag. Omtrent samtidig som et konferansepaper.

Dermed benytter jeg anledningen til å la den så langt siste studentøvingsoppgaven om Nyhetsspeilet (det er 27 av dem, men dette er i alle fall foreløpig den siste) være gjesteblogging i dag. Siden Astrid Meland uansett har sørget for å gjøre dem relevante i dag, med denne utmerkede artikkelen om svineinfluensa og dertil hørende konspirasjonsteorier, passer det godt.

Denne gang er det Linda Kjerstad Johansen som tar for seg stoffet. Med en litt annen vri enn både Hannah og Isabell. Lesverdig og interessant, med litt større vekt på empiri før teorien kommer inn som belysning. Enjoy.


Innledning

Jeg har valgt å se på hvordan Nyhetsspeilet representerer seg selv ved å ta utgangspunkt i de sidene de har laget for å presentere seg selv, i tillegg til en rekke nøkkelord og uttrykk som brukes, og jeg vil henvise til en del artikkeloverskrifter på siden. Jeg har prøvd å knytte sidene opp til teorier vi finner hos Colin Campbell, Christopher Partridge og Michael Barkun om det kultiske miljø, okkultur, stigmatisert kunnskap og konspirasjonskultur.

Nyhetsspeilet

Kort oppsummert handler Nyhetsspeilet om å ”speile” nyhetene, også sett i visuell form i logoen. Hovedsiden har layout som på samme måte som tradisjonelle nyhetssider, med en sjokkeffekt-montasje helt øverst og flere artikler nedover med representative bilder knyttet til. Nederst på forsiden finner man tre linker til sider som forklarer hva Nyhetsspeilet omhandler og hva de står for, og sidene gjør det mulig å finne ut hvilke ideologiske farvann de navigerer seg i. Disse tre sidene er:

Hvem er vi?

Vårt grunnsyn

Ordforklaringer

”Hvem er vi”-siden inneholder beskrivelse av hva Nyhetsspeilet har som mål å redegjøre for. Her hevdes det at ”vår verden har begynt på et paradigmeskifte” som er ” minst like stor som overgangen fra ”flat jord”-paradigmet”, og gjør at vårt verdensbilde er i ferd med å endres. Det offisielle, media og politikere, har enten ikke sett det, eller nekter å kommentere det for å skjule bakenliggende hensikter. Nyhetsspeilets for ser på det som deres jobb å ” grave i en del omfattende materiale som andre lar være”.

Selv om siden tar på seg oppgaven å svare på betydningsfulle spørsmål, gjør de det ofte klart at det er leserens oppgave å danne sin egen oppfatning. Et eksempel fra artikkelen ” Mystisk objekt på himmelen identifisert”:

Dagbladet skrev en artikkel om romfarere på ISS-stasjonen som så over Helsinki. De noterte seg dette lysende objektet, men kunne ikke gi et bedre svar enn at de “trodde” det var Venus. Ingen vet helt egentlig hva dette er. Derfor er det fritt fram for alle å gjøre sin mening (min utheving).

Sammenheng mellom artikler på Nyhetsspeilet

Nyhetsspeilet er oppdelt i tre hovedområder: Åndsvitenskap, Kosmos og Samfunn. Her brukes faktisk uttrykket ”åndsvitenskap” som det første hovedområdet, ”en vitenskap som er basert på det erkjennelses-baserte grunnsyn at tilværelsens primære dimensjon er bevisstheten, ikke materien” (Vårt Grunnsyn).

Under tittelen ”Kosmos”, det andre hovedområdet, ligger flere artikler som primært handler om ”Vår kunnskap og direkte erfaring med utenomjordisk intelligens på jorden og i vårt solsystem” (Om Oss). Dette omhandler ET/V-emnet (hvor ET er intelligente utenomjordiske vesener, og ETV er utenomjordiske romskip) og vår erfaring med dette.

Temaet ”Samfunn” fremstiller New World Order-konspirasjonen. Disse artiklene fremmer tanken om et styrt, ikke tilfeldig, intellektuelt forfall blant folk, og en maktelite som kontrollerer ”økonomien, politikken, vitenskapen og kulturen i Vesten” (VG). ”NWO-kabalen og dens mange globale konspirasjoner” forklarier også hvorfor det er så stor mangel på kunnskap om de to andre hovedtemaene.

Det kultiske miljø og okkultur

Campbell mente at den eksisterende sekulariseringsteorien fokuserte utelukkende på en postulert overgang til et fullstendig sekularisert samfunn, og gjorde ikke sitt i å etablere hvorfor sekulariseringsteori så ut til å fullstendig ignorere oppblomstringen av nye religiøse grupperinger og systemer. Derfor var den eneste logiske utgangen å redefinere sekularisering og dannelsen av nye religiøse grupperinger som to sider av samme prosess, og at sekularisering i så måte kan sees på som en overgang fra kirkereligion til ”spiritual and mystical religion”.

it could be that the very processes of secularization which have been responsible for the “cutting back” of the established form of religion have actually allowed “hardier varieties” to flourish, or possibly created the circumstances for the emergence, not of a secular scientific society, but of a society centred on a blend of mysticism, magic and pseudo-science. (Campbell, 1972, s. 135)

Utvikling av teori om religion må dermed nødvendigvis føre til en definisjon av religion som noe annet enn kirkereligion. I konstruksjonen av teorien om et kultisk miljø tar Campbell (1972) utgangspunkt i Troeltschs teori om mystisk religion. Troeltsch la til kirke- og sektbegrepet en tredje definisjon, mystisisme, som ”in its pure form, is not represented by organization at all” (Campbell, 1972, s. 120) altså ikke en form for sosial institusjon, men den individuelle utvekslingen av spirituelle ideer, og en form for religion som var eklektisk og inkluderte nye ideer.

I Troeltschs teori er mystisk religion sett på som kristen mystisisme, men i utviklingen av bruken av uttrykket mystisk religion ble det ikke sett på som et utelukkende kristent fenomen, men overført til andre tradisjoner. Etter hvert ble mystisk religion forløper for det som kom til å bli flere definisjoner av religion, og også inkorporert i teorien om det kultiske miljø. Partridge, for eksempel ser Troeltschs mystiske religion som en form som ligner veldig på selvspiritualiteten til New Age-bevegelsen (Partridge, 2004, s. 21). Dette innebar en annen måte å se religion på som noe annet enn bare en gruppe eller organisasjon.

Det kultiske miljø kan betraktes som et undergrunnsmiljø, men Campbells definisjon er mye bredere og inkluderer “all deviant belief-systems and their associated practices. Unorthodox science, alien and heretical religion, deviant medicine, all comprise elements of such an underground”. (Campbell, 1972, s. 122).

Det kultiske miljøet er altså ikke et undergrunnsmiljø (sånn som feks svartmetall-miljøet i Norge, som kan sies å ha en slags grense, dog nogenlunde diffus), men undergrunner, grupper eller organisasjoner (som for eksempel Nyhetsspeilet) kan være del av det. Hva som er det kultiske miljø er uten klare yttergrenser, og dette innebærer et enormt omfang i både tro, praksis og organiseringsgrad innenfor ”miljøet”. Fra det henter man ideer, metoder og bemanning fra, og religiøse grupper kan oppstå i, tilhøre og forsvinne tilbake i miljøet.

Partridges bruk av uttrykket okkultur bygger spesielt på Troeltsch og Campbell og deres teorier om mystisk religion og det okkulte miljø, og prøver å utvide deres smale definisjon (Partridge, 2004, s. 4). Han beskriver det som hos Campbell forstås som det kultiske miljø som et litt bredere felt han kaller okkultur.

Very briefly, occulture includes those often hidden, rejected and oppositional beliefs and practices associated with esotericism, theosophy, mysticism, New Age, Paganism, and a range of other subcultural beliefs and practices (Partridge, 2004, s.68)

Han mener termen ”det okkulte” er mer passende enn ”kultisk” da det kultiske og det mystiske blir fortolket mer i retning mystisisme som en form for religion (Troeltschs kategori, som også bærer en del kulturell ”baggasje” i forhold til kristendommen), mens okkultur kan tolkes mer i retning av et miljø hvor ”the mélange of beliefs, practices, traditions and organizations [are described] more accurately” (Partridge, 2004, s. 67).

Improvisert millenarisme og kilder til kunnskap

Nyhetsspeilet blir gjennom flere innlegg del av en konspirasjonskultur (først og fremst i USA) som har blitt mye mer synlig etter 9/11 (b1). Barkun (2003, s. 4) beskriver konspirasjonsteorier som både skremmende og beroligende på samme tid. Skremmende fordi det forstørrer makten til det onde, men beroligende fordi det fremmer synet om en verden med mening, og gir en klar fiende å kjempe mot. “No matter how much evidence their adherents accumulate, belief in a conspiracy theory ultimately becomes a matter of faith rather than proof” (Barkun, 2003, s. 7)

Hos Barkun finner man en teori han kaller improvisert millenarisme (improvisional millenialism), en form for milleranisme som er løsrevet fra å hente kilder fra en eneste ideologisk retning (Barkun, 2003, s. 18), men heller låner fra både sekulære og religiøse kilder.

Han setter to kriterier for at denne formen for millenarisme skal oppstå. For det første trenger det lett tilgang til potensielt materiale man kan bruke, og for det andre at de eksisterende autoritære strukturer må være svekket. Det første kriteriet støtter seg på det andre og omvendt, da tilgangen til potensielt materiale ville blitt begrenset av strenge autoritære systemer, både sekulære og religiøse, og, som han sier, de allerede eksisterende autoritære strukturer må være nok svekket til at ny kunnskap og nye teorier skal kunne bli tatt alvorlig (Barkun, 2003, s. 19).

Although many of the particular new religions and alternative spiritualities may still be considered fringe concerns, increasingly their ideas and beliefs are becoming accepted as normal and incorporated into Western plausibility structures. (Partridge, 2004, s. 54)

At kultiske grupperinger og alternativ religiøsitet blir mer allminnelig i den moderne verden gjør miljøet større, og med lettere tilgang til nytt materiale. I tillegg nevner Barkun nye teknologier som et avgjørende redskap i spredningen av informasjon man kan trekke kildekunnskap fra, et meget viktig poeng i forhold til dannelsen av utradisjonelle nyhetssider som nettopp Nyhetsspeilet er.

Barkun har en teori om tre sentrale kilder man henter materiale til konspirasjonsteorier fra: Avvist kunnskap, det kultiske miljø og stigmatisert kunnskap. Den første kilden, avvist kunnskap, baserer seg på James Webbs teori om grenser for såkalt okkult kunnskap (det ”okkultes” kunnskap som spesifikt avvist kunnskap). Den andre kilden er Campbells ide om det kultiske miljø som et sosialt og ideologisk miljø, diskutert ovenfor. Den tredje kilden, stigmatisert kunnskap, er sentral i Barkuns konstruksjon da stigmatisert kunnskap ”designates a broader intellectual universe into which both rejected knowledge and the cultic milieu may be fitted” (Barkun, 2003, s. 23).

By stigmatized knowledge I mean claims to truth that the claimants regard as verified despite the marginalization of those claims by the institutions that conventionally distinguish between knowledge and error— universities, communities of scientific researchers, and the like. (Barkun, 2003, s. 26)

Stigmatisert kunnskap består av fem varianter: Den første er glemt kunnskap, viten som var kjent og allmennt akseptert en gang, men som ble glemt som følge av forskjellige grunner. Den andre kategorien, overskredet eller forlatt kunnskap, kunnskap som også var kjent og allmennt akseptert, men som ble overskredet av ny viten. Den tredje varianten, ignorert kunnskap, er kunnskap som har autoritet i mindre miljøer, men som ingen andre tar alvorlig. Den fjerde sjangeren er avvist eller forkastet kunnskap, kunnskap som aldri har vært akseptert som sann, og den siste, undertrykt kunnskap, er kunnskap som blir bevisst undertrykt på grunn av onde motiver (Barkun, 2003, s. 27). I Nyhetsspeilet ser vi alle disse versjonene av stigmatisert kunnskap.

Barkun finner tre prinsipper felles i de fleste konspirasjonsteorier: Ingenting er tilfeldig, ingenting er slik det ser ut til å være, og alt har en sammenheng (Barkun, 2003, ss. 3-4). Vi ser også gode eksempler på elementer fra konspirasjonskultur, “de onde” og makteliten, for eksempel den norske regjeringen, i tillegg til flere konspirasjonskultur-elementer som klassiske Illuminati-teorier, og frykt for New World Order-planer. Spesielt viktig i forhold til visse innlegg på Nyhetsspeilet er tanken om undertrykt kunnskap, den siste kategorien innenfor stigmatisert kunnskap hos Barkun, som

“[attributes] all forms of knowledge stigmatization to the machinations of a conspiracy. Conspiracy theories therefore function both as a part of suppressed knowledge and as a basis for stigmatization. […] At one level, conspiracy theories are an example of suppressed knowledge, because those who believe in conspiracy theories are convinced that only they know the true manner in which power is held and decisions made” (Barkun, 2003, s. 27)

Avslutning

På Nyhetsspeilet ser vi mange eksempler på en konstruksjon som består av forskjellige trossystemer. Artiklene synes å ha tilsynelatende liten eller ingen forbindelse med hverandre med mindre man ser de i forhold til ideen om det kultiske miljø (eller okkultur) der alle disse forskjellige elementene inkorporeres i et større miljø. Selv om mystisk religion ikke nødvendigvis fører til religiøse organisasjoner eller grupper, ”it does lead to the existence of social collectives” (Partridge, 2004, s.65) som Nyhetsspeilet.

Formålet med Nyhetsspeilet er å hjelpe og støtte leserne på veien fra det trippelforvirrede verdensbildet som NWO-kabalen har skapt og aktivt vedlikeholder gjennom myndighetene og media, til et trippelopplyst livssyn. (Vårt Grunnsyn)

I lys av Barkuns tanke om svakere autoritetssystemer ser jeg på setningen ”vårt verdensbilde endres” (”Om Oss”) og tanken om å finne sin egen sannhet som en slags avvisning av alle autoriteter på alle felt (spesielt hvis man under konspirasjonstanken tror på at alle autoriteter har en skjult agenda). På Nyhetsspeilet konstrueres en verden hvor man selv bestemmer hvordan virkeligheten skal se ut, og hvor det enkelte individ er sin egen autoritet. Dette kommer også svært godt frem i den hyppige bruken av terminologi som gir konnotasjoner til vitenskapelige tekster. Å bruke uttrykk som ”paradigmeskifte” og ”makrotrender” i artikler og de presenterende sidene tolker jeg som en måte å alliere seg med vitenskap på, men samtidig nekte for at man trenger å være være medlem av en ”vitenskapelig” elite. Vitenskap er også for allmennheten, og alle kan bli med gjennom å lese og skrive artikler. De som nektet for at jorda er rund ble motbevist, på samme måte som at de som skriver artikler på Nyhetsspeilet nå har teorier som er latterliggjort, men de som motsier dette kommer på samme måte til å bli overbevist om at de har rett (eventuelt at de vet at de har rett, men holder sannheten skjult).

På siden finnes en mengde artikler hvis hvor vi blir klar over (”trippeloppvåkning”) åndsvitenskapens sannheter, faktumet at vi har vært og er tilknyttet utenomjordiske (ET) arter og grupper og New World Order-konspirasjonens forsøk på å skjule disse sannhetene fra folk flest. I utgangspunktet ser det ut som innleggene på Nyhetsspeilet er et sammensurium av urelaterte poenger, men sett i lys av Barkuns grunnregler i konspirasjonsteorier, og tanken om det kultiske miljø, blir det en kontinuitet gjennom artiklene.

Referanseliste:

Barkun, M. (2003)

A Culture of Conspiracy. Apocalyptic Visions in Contemporary America. Berkeley: University of California Press.

Campbell, C. (1972)

The Cult, Cultic Milieu and Secularization. A Sociological Yearbook of Religion in Britain 5

Campbell, C. (1978)

The Secret Religion on the Educated Classes. Socological Analysis 39, 2.

Nyhetsspeilet.no:

Armin Bahrami (2009). Mystisk objekt på himmelen identifisert: Lastet ned 24. september, 2009, fra http://www.nyhetsspeilet.no/2009/09/mystisk-objekt-pa-himmelen-identifisert/

Forside: Lastet ned 21. september, 2009, fra http://www.nyhetsspeilet.no

Hvem er vi?: Lastet ned 20. september, 2009, fra http://www.nyhetsspeilet.no/om/

Ordforklaringer: Lastet ned 20. september, 2009, fra http://www.nyhetsspeilet.no/ordforklaringer/

Vårt Grunnsyn: Lastet ned 20. september, 2009, fra http://www.nyhetsspeilet.no/paradigmer/

Partridge, C (2004)

The Re-enchantment of the West, Volume 1: Alternative Spiritualities, Sacralization, Popular Culture and Occulture. London: T&T Clark International.