Blant mange kinkige moderne lidelser – men altså så vidt vi vet ikke sykdom – er såkalt el-overfølsomhet. Gjentatte undersøkelser tilsier at det ikke finnes noen slik ting. Ved siste opptelling var det gjort 37 provokasjonsstudier, hvorav 34 er negative (og de 3 positive dessverre har store svakheter). Det betyr imidlertid ikke at pasientene ikke […]
Blant mange kinkige moderne lidelser – men altså så vidt vi vet ikke sykdom – er såkalt el-overfølsomhet. Gjentatte undersøkelser tilsier at det ikke finnes noen slik ting. Ved siste opptelling var det gjort 37 provokasjonsstudier, hvorav 34 er negative (og de 3 positive dessverre har store svakheter).
Det betyr imidlertid ikke at pasientene ikke har reelle problemer. Pasientene som får diagnosen (av dem som ikke bryr seg så mye med dokumentasjon) har etter alle solemerker lidelser som må tas alvorlig. Men det å hoppe på ufunderte motediagnoser fra kretser med et løselig forhold til dokumentasjon er imidlertid ikke å ta ting alvorlig.
Og det blir ikke bedre når leger og medier hopper på karusellen:
Å være el-overfølsom betyr at man ikke tåler elektromagnetisk stråling fra mobiltelefoner, trådløse nettverk eller elektriske apparater.
Bjørg Evensen fra Kragerø fikk beskjed av legen sin at hun var el-overfølsom for åtte år siden.
Det er ille nok med de fysiske symptomene, men idéene om årsak til dem gir ensomhet til «kur», og hva sier pasienten om det?
Hun synes det verste er å måtte være alene.
Nettopp.
En journalist verdt navnet ville sjekket idéene nærmere og laget en kritisk sak om legen istedenfor å spre ubegrunnet frykt.
(Tips fra Haldor Fosse på skepsis-listen.)