Det er slutt på fellesferien, og selv for oss akademikere tikker det ubønnhørlig mot ferieslutt. Men medieagurkene er like langlivede som bærene er forsinket (jordbærene våre er fortsatt grønne, der de er mer enn blomster). Så i dag har én av tidenes mange «mest utvannede» sjøormer i form av bilder fra Seljord med… en mørk stripe, umerkelig blitt fuget sammen med nok en «synsk» savnet-jakt. Hvilket er utmerket: Enten man er våken eller halvslumrer i det som er av varme, er verden like halvt uvirkelig.
Men noe ligner litt mer på virkeligheten. Så for å våkne litt var det greit å oppdage at Glaxo-Smith Kline hadde svart på Ben Goldacres kritikk hvor han blant annet beskyldte dem for å opptre som homøopater når de ble kritisert for sin opptreden rundt legemiddelet Avandia:
on 28 June this year Nissen published an updated meta-analysis of 56 trials in over 35,000 patients. Again it found an increased risk of heart problems. GSK’s response to all this has been – and there is no harsher way to say it – like the responses you get from homeopaths. There are 7 trials since 2007, they said, showing no excess risk: fine, except there are 56 which collectively do show an excess risk. There is this other meta-analysis, they said, which looked at 164 trials: fine, except it’s published in a fairly obscure journal, and it looked at trials lasting more than 4 weeks, when the others set the bar at trials over 24 weeks, because a heart risk takes time to develop, and including 4 week trials will obviously dilute this effect, if it’s real. In any case, this other meta-analysis is not brilliant for GSK’s case, since it points out that the company denied access data from 6 trials which we know to have taken place
Det med homøopat-strategien «cherry picking» av studier som passer ønsket konklusjon til utelukkelse av kjedelige studier som gir et mer nøyaktig bilde er bare en del av (og ikke den krasseste) kritikken Goldacre retter mot GSKs opptreden. Han refererer for eksempel såvidt til JAMAs oppsummering som blant mye annet forteller at:
According to the staff report of the US Senate Committee on Finance, which was based on a 2-year investigation involving review of more than 250 000 pages of documents from GSK, the US Food and Drug Administration (FDA), universities, and others, along with numerous interviews, «[T]he totality of evidence suggests that GSK was aware of the possible cardiac risks associated with Avandia years before such evidence became public. Several years prior to Nissen’s study, it can be argued that GSK was on notice that Avandia may have problems. Based on this knowledge, GSK had a duty to sufficiently warn patients and the FDA of its concerns in a timely manner. Instead, GSK executives intimidated independent physicians, focused on strategies to minimize findings that Avandia may increase cardiovascular risk, and sought ways to downplay findings that the rival drug Actos (pioglitazone) might reduce cardiovascular risk.»2
Om man ikke «legger seg flat», skal man gjerne ha noen sterke argument. Og i møte med så krass kritikk forventer man gjerne et tungt tilsvar, med virkelig sviende innhold når det først kommer et. Det svaret Goldacre har sitert i sin helhet på sin andre blogg minner mer om et norsk folkeeventyr, for såvidt jeg kan se er svaret «økseskaft»:
GSK conducts its scientific research according to robust and universally acknowledged methodology, and Avandia is one of the most extensively researched diabetes medicines and has been studied in more than 50,000 patients. The rigorous scientific data that supports our response cannot be compared to the approach «you get from homeopaths». … We welcome the opportunity to join the broader conversation about how industry, physicians, patients and regulators can work together to ensure greater transparency and collaboration.
Wow. Det minner meg fryktelig om forsøk på å ta opp tullet deres om satanisme med NKVTS: «vi føler vi må svare, men vi har egentlig ingenting vi tør å si, så vi lager bare noen intetsigende lyder…»
Hvilket er høyst beklagelig uansett om det bare reflekterer mediestrategi. For flere av problemene som dukker opp i denne saken er mer enn lokale. Vi har også tidligere vært innom slikt som at forskning ser ut til å vise at industribetalt forskning 1) er tilbøyelig til å bli publisert i bedre rangerte tidsskrift uavhengig av kvalitet, 2) er mer tilbøyelige til å rapportere positive resultat, og 3) mindre tilbøyelige til å bli publisert. For ikke å nevne hemmeligholdte resultat. De to siste er også rapportert i en ny studie:
Among 546 drug trials, 346 (63%) were primarily funded by industry, 74 (14%) by government sources, and 126 (23%) by nonprofit or nonfederal organizations. Trials funded by industry were more likely to be phase 3 or 4 trials (88.7%; P < 0.001 across groups), to use an active comparator in controlled trials (36.8%; P = 0.010 across groups), to be multicenter (89.0%; P < 0.001 across groups), and to enroll more participants (median sample size, 306 participants; P < 0.001 across groups). Overall, 362 (66.3%) trials had published results. Industry-funded trials reported positive outcomes in 85.4% of publications, compared with 50.0% for government-funded trials and 71.9% for nonprofit or nonfederal organization–funded trials (P < 0.001). Trials funded by nonprofit or nonfederal sources with industry contributions were also more likely to report positive outcomes than those without industry funding (85.0% vs. 61.2%; P = 0.013). Rates of trial publication within 24 months of study completion ranged from 32.4% among industry-funded trials to 56.2% among nonprofit or nonfederal organization–funded trials without industry contributions (P = 0.005 across groups).
Til gjengjeld kan de trøste seg med at industrien ikke er de eneste som har et nokså anstrengt forhold til kritiske røster internt. I likhet med andre bedrifter antyder Channel 4 at det samme er tilfelle på sykehus:
In a number of requests made under the Freedom of Information Act we discovered that over the past decade 170 doctors signed a settlement, or compromise, agreement with their trust. We were given 64 heavily redacted contracts to review. Of those 55 – that is nearly 90 per cent – contained gagging clauses.
I den sammenhengen blir magre midler og arbeidskraft bortkastet på «synske» fantasier om å være viktig eller turistbyråenes forlengede fotoapparat i turisters drømmer en litt mer spiselig agurk.