Skeptic har lagt ut pamfletten Learn to be psychic in 10 easy lessons(pdf) på nett. Egentlig kunne tittelen også ha sagt noe om spådomskunst generelt, siden tipsene hjelper et godt stykke på vei med astrologi, Tarot og andre «tekniske» spådomsdisipliner også. Det er enkelt og klart skrevet, og tydelig og underholdende lesning som inneholder «alt» […]
Skeptic har lagt ut pamfletten Learn to be psychic in 10 easy lessons(pdf) på nett. Egentlig kunne tittelen også ha sagt noe om spådomskunst generelt, siden tipsene hjelper et godt stykke på vei med astrologi, Tarot og andre «tekniske» spådomsdisipliner også. Det er enkelt og klart skrevet, og tydelig og underholdende lesning som inneholder «alt» man trenger fra start til mål.
Spørsmålet er om informasjonen vil hjelpe noen som i utgangspunktet tror til å avsløre tøv. Forskningen på den delen av menneskelig psykologi gir ikke veldig god grunn til optimisme.
Første leksjon omhandler ytre elementer av presentasjon, og de som har vært innom én og annen profesjonell vil nok kunne gjenkjenne tema fra ulike typer spådomsvirksomhet. Temaet er «atmosfære»:
– sett en intim, komfortabel scene for klientenes erfaring
– etabler relevant autoritet med dertil hørende «props».
Blant slike props kan du for eksempel inkludere diplomer fra kurs, relevante bøker, gjenstander og kunst. Astrologen kan ha oppslagsverk, tarotleseren ulike kortstokker, og alle bør ha bøker, kunst, gjerne krystaller, og annet som klienten kan feste et interessert blikk på. Det gir flere mulige kontaktpunkter, og et utvalg av props man kan bruke etter hva klienten viser seg å være interessert i. Da er det også veldig greit å beherske et minimum av bruk på ulike felt, for ikke å bli avslørt av en alt for interessert klient. (Min erfaring er at de ser ut til å ha nesten det samme, uansett, men i varierende proporsjoner.)
Andre leksjon er deretter uhyre sentral for den som vil ha klientene tilbake til neste besøk:
– vær sympatisk – rolig fremferd, myk stemme, åpent kroppspråk. Bruk smil og øyenkontakt og
– fortell at en «lesning» er teamarbeid.
En del vellykede skikkelser klarer seg tilsynelatende godt uten begge deler, men det er nok unntakene.
Forskjellige typer klienter kan kreve forskjellige strategier, men i vår tid slipper man jevnt over best med å fortelle at alle har slike evner (kanskje klienten vil delta på kurs mot en liten sum?), men at noen har mer av dem, enten pga trening, eller fordi det «går i familien». Sterkt medfødt er best, trening deretter enda bedre. Den kan godt ha kommet motvillig hvis omstendighetene tilsier det.
På tross av dette er det alltid tryggest å legge inn et forbehold: Ingen treffer hundre prosent. Shermer og co foreslår metaforen at «selv Michael Jordan bommet på skudd». Her hjemme vil muligens andre gamle slagere fungere bedre: ting kommer som «bilder» som må tolkes, kontakten er noen ganger sterkere, andre ganger svakere eller lignende.
Men man må komme igang, og det er tryggest å spørre seg frem: Selv om det er etablert at «vi» bedriver «lagarbeid» for å finne ut av ting, så er det jo som regel også slik at klienten vil ha noen tegn på at dette er en riktig ting å gjøre. De langt fleste som kommer ønsker å tro, så det skal ikke så mye til. Har vedkommende allerede betalt, er det enda tryggere. Det er likevel tre hovedtema folk generelt henvender seg om: kjærlighet, penger og helse. Og de vil gjerne snakke om det, så en invitasjon på riktig måte og riktig tid medfører ofte et vell av informasjon.
Shermer og co deler det ellers opp i syv hovedtema, hvorav et par ikke faller så godt inn under de tre generelle: Kjærlighet, helse, penger, karriere, reiser, utdanning og ambisjoner.
Det er en fin spesifisering og detaljering, som gir rikelig anledning til å bruke elementer av «Barnum-effekten» i fjerde og neste steg.