Jeg forbereder meg til en stille kveld med utredninger om organisering av tverrfaglige studieopplegg. Og tilstrekkelige mengder koffein. Men helt uten sammenheng, kom det opp en aldri så liten diskusjon på Skepsis diskusjonsliste i dag (mens vi venter på at forumet blir ferdig utformet): Er det noe poeng i å ta tran?
Det viste seg å være et spørsmål som passet godt med hva vår mest trofaste gjesteblogger Erik Arnesen sysler med om dagen. Han hadde noen raske refleksjoner, så vi gir ordet til ham:
Det jeg kjenner mest til/det man er mest «enige» om, er at omega-3-fettsyrene i tran/fiskeolje (EPA+DHA-fettsyrer) er gunstige for senking av triglyserider, og at det gir en viss økning i HDL-kolesterolet (begge disse er altså gunstige mht hjerte- og karsykdom).
For det første korrelerer inntak av slike fettsyrer godt med innholdet av dem i blodet (fosfolipidene) og påvirker viktige biomarkører, men studiene viser også at det gir betydelige utslag på «harde» endepunkt.
En observasjonsstudie man ofte referer til er «Fish and Omega-3 Fatty Acid Intake and Risk of Coronary Heart Disease in Women» (JAMA, 2002), en prospektiv kohortstudie på over 80,000 sykepleiere, hvor de bl.a. fant en nesten halvering i risiko for dødelig hjerteinfarkt blant de som spiste fisk fem ganger i uken eller mer, men også en omtrent 20 % lavere risiko for de som spiste fisk 1-3 ganger i måneden.
«Similarly, women with a higher intake of omega-3 fatty acids had a lower risk of CHD, with multivariable RRs of 1.0, 0.93, 0.78, 0.68, and 0.67 (P< .001 for trend) across quintiles of intake."
Men det finnes også endel (hundrevis faktisk, selvsagt mange dårlige) intervensjonsstudier som styrker årsakssammenhengen, og disse har så å si bekreftet at fiskeolje har triglyseridsenkende effekter.
Så lite som 3 gram «marine» omega-3-fettsyrer (hovedsakelig EPA – 20:5n-3 og DHA – 22:6n-3), eller omtrent 1 % av energiinntaket til en voksen mann, kan redusere triglyseridnivåene med opptil 30 %. Sånn sett oppfører de seg omtrent som legemidler, og brukes ofte terapeutisk. Det er litt interessant at disse faktisk også øker LDL-kolesterolet, det vi kaller «det dårlige»
kolesterolet, selv om mange tror at flerumettet fett gjør det motsatte.
Den som ikke kan så mye om det fra før kan f.eks lese en ny norsk artikkel fra Tidsskriftet for Den norske legeforening (Bruk av omega-3-fettsyrer i forebygging av hjertesykdom), som konkluderer med:
«Observasjonelle og randomiserte studier indikerer at et moderat inntak av fet fisk eller omega-3-tilskudd tilsvarende to måltider i uken gir redusert risiko for hjertesykdom og død. Det er holdepunkter for å anta at det også er gunstige effekter når det gjelder arytmier og plutselig hjertedød, men det trengs mer forskning for å avklare omega-3-fett-syrenes rolle her.»
American Journal of Clinical Nutrition hadde også en artikkelserie om omega-3 og hjerte- og karsykdom i fjor, som kan gi en viss oversikt:
«Consistent evidence indicates that n- 3 fatty acids contribute substantially to lowering coronary heart disease (CHD)mortality risk attributable to reduced arrhythmic death in the primary prevention setting and after an initial cardiac event (secondary prevention). Relative risk reduction appears similar in both of these settings given similar findings of 2 secondary prevention randomized controlled trial (RCTs) and 15 prospective observational studies. Absolute risk reduction will be greater in populations at higher absolute risk. Thus, the benefits associated with secondary prevention are likely to be greater than those for primary
prevention.»
En annen artikkel i serien forteller at:
«Four large randomized clinical trials have evaluated effects of fish or fish oil consumption on risk of CHD death or SCD. Among 2033 English men with prior MI, advice to consume oily fish 2 servings/wk reduced total mortality by 29% (95% CI = 0.54-0.92) over 2 y, entirely resulting from 33% reduced risk of CHD death (P < 0.01) (8). Among 11 323 Italian patients with recent MI, fish oil supplementation (1 g/d) reduced total mortality by 14% (95% CI = 0.76-0.97) over 3.5 y, entirely resulting from 26% reduced risk of SCD (95% CI = 0.58-0.93) (9). Survival benefits were seen within 3 mo (13), indicating rapid effects of n-3 fatty acids on SCD risk, and effects were not significantly different whether patients were receiving antiplatelet medications, angiotensin-converting enzyme-inhibitors, ?-blockers, or statins (14). The mortality benefits seen in these 2 large well-powered trials are remarkable; few medical interventions reduce total mortality to such an extent. .... Compared with little or no intake, modest n-3 fatty acid consumption greatly reduces risk of fatal cardiac arrhythmias (ie, CHD death or SCD), whereas, at higher doses and with longer durations of intake, some benefits may also occur for nonfatal CHD events. This strong concordance, seen with both dietary fish intake and fish oil consumption in diverse populations, provides robust evidence for the effects of marine n-3 fatty acids on CHD risk. The pooling of these results with those of prospective cohort studies indicates the likely dose-response for CHD death..."
Det er foreløpig ingen anbefalinger om at den generelle befolkningen må begynne å ta kosttilskudd med omega-3. Men spis gjerne (fet) fisk flere dager i uken, det gir mer enn nok vitamin D også. Store doser EPA og DHA kan fås på resept mot senking av triglyserider, men dette er et legemiddel og ikke bare vanlig tran.
Tran anses i praksis som en matvare i Norge, og spiser du lite fisk kan du trygt fortsette med det ja. Men da bør du ikke ta å mange andre kosttilskudd i tillegg, i hvertfall ikke ekstra vitamin A (men vitamin A-innholdet i tran er redusert de siste årene). Tran og omega-3-kapsler trenger du heller ikke å ta samtidig.
Hos oss forskes det nå bl.a. på om kvaliteten til fiskeoljene spiller noen rolle (f.eks. hvordan grad av harskning påvirker biomarkører i blodet).
Ser mye reklame for omega-3 fra krill for tiden. Jeg vet ikke mye om det, men disse kapslene inneholder ihvertfall svært lite omega-3, dosene er nærmest homeopatiske…
Når det gjelder vitamin D er det jo ikke tvil om at det er viktig for skjelett og beinhelse, men at det skal være en løsning mot «alt» virker mer spekulativt. Dokumentasjonen på andre roller ved vitamin D er usammenhengende og begrenset (jeg kjenner ikke til noen langvarige kliniske
studier, bare epidemiologiske og eksperimentelle). Selv om mange studier viser en *sammenheng* mellom vitamin D-status og lavere risiko for kreft, finnes det også de som viser det motsatte, bl.a. med bukspyttkjertelkreft.
Og mye av forskningen er dessuten gjort på pasienter med uttalt mangel på vitamin D, og det er ikke noe som kan fastsettes bare ved å se på eksponeringen (fra sollys eller kostholdet) alene.