Hva er galt med Rorschach?

«Rose Martelli» var en ung mor med en sterk, ukonvensjonell katolsk overbevisning, og jobbet i et lavinntekts, lavstatus-yrke da hun giftet seg. Med en bedre betalt mann. Kort tid før hun skulle føde deres felles barn, ble de skilt etter bare 6 måneders ekteskap. Det ble en bitter skilsmissestrid og kamp om foreldreretten til deres felles barn. Rose sa tidlig at mannen hadde vært voldelig. Rett før rettssaken anklaget hennes åtte år gamle datter eks-stefaren for seksuelle overgrep. Dommeren var skeptisk. Etter som årene gikk rapporterte hun stadig oftere eks-mannen til barnevernet, som lurte mer og mer på helsen hennes. De ba om psykologisk undersøkelse av begge. Mannen fikk greie skussmål. Rose ble derimot diagnostisert som å ha et forvrengt virkelighetsbilde, være selvopptatt, følelskald overfor barna, og seriøst forstyrret. Barnevernet tok konsekvensen. Rose var diagnostisert med Rorschach – mannen ikke. Fakta i saken var i mange tilfeller klare, og ga Rose rett – etterhvert. De var også kjent for barnevernet, men ble oversett fordi de hadde en test de trodde mer på enn legerapporter om brukne tenner, forslåtte kropper og fysiske spor av overgrep. Testen sa «psykotisk, manipulerende, egosentrisk mor», og da trodde de på det. Problemet var altså testen, og kulturen rundt testen. Her på bloggen er vi nok som kjent ikke helt overbevist om at Rorschach-testen har så mye for seg. […]

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: Bøker, Personlighetstest, Pseudovitenskap, Psykologi

Stikkord: