Skeptikere, "sanne skeptikere" og organisert skepsis
Det står bra til med den norske skeptikersaken om dagen. Selv jeg, som ikke er og ikke skal på Facebook, har fått meg med suksessen til Human-Etisk Forbunds Ingen liker å bli lurt-kampanje der. Kampanjen har, takket være bl.a. Even Gran, Didrik Søderlind, Kirsti Bergh og andre, også satt sterke spor etter seg. Fjernsynsprogram som Folkeopplysningen har satt dagsorden en periode. Skeptikerblogger florerer ikke bare (velkommen til siste tilskudd, norske Skepschick), en del av dem blomstrer også i offentligheten. Det gjelder (høyst fortjent) ikke minst vår utmerkede webmasters nylig omdøpte Saksynt, men det er også mange andre som bidrar med sine stemmer i mange sammenhenger. De bidrar også utenfor tradisjonelle «Skepsis»-tema, om kosthold, om forbrukerstoff og svindler og alt mulig annet. Yngre krefter har bidratt og fått på plass en utmerket bokutgivelse. Til og med organisasjonsbiten har fått et oppsving, selv om det gjenstår et og annet før mange års vanskjøtsel er opprettet. Så alt tatt i betraktning har jeg god samvittighet for å ta det litt med ro. Det viktige er at jobben blir gjort. Men det er altså et levende spørsmål om hvilken jobb som skal gjøres med hatten «Skepsis» på. Styret har uttalt seg i den anledning, og sammen med bakgrunnene for uttalelsen og den nye bloggutfordringen utgjør det en slags oppfordring til å la det pipe litt fra hornet på veggen. (Ta det med ro, neste gang blir det nok konspirasjonsteorier og forskning på den slags igjen.) […]