Hva slags forestilling om Egypt er det New Age-reisende blir tilbudt av sine reisebyråer? Er det bare et litt mer turistvennlig Atlantis? Hvorfor understrekes det så tydelig at det er det «gamle» Egypt man reiser til? I del 2 av denne hovedoppgaven ser Gunhild Gylland nærmere på hvordan reisebyråene selger sine reiser til et Egypt som er nær ekslusivt fortidig og enda mer mystisk enn man skulle tro.
Av Gunhild Gylland (publisert 18.05.2007)
4. Materiale: New Age-reisebyrå
4.1 Innsamling og utvalg
Våren 2005 arbeidet jeg med en oppgave der New Age og pilegrimsreiser var det overordnede tema. Utgangspunktet var en ren nysgjerrighet på om det innen New Age i det hele tatt fantes noe slikt som en pilegrimsreise. Og om det gjorde det, hvor ville man så dra? Og hvorfor?
Et søk i Bibsys etter litteratur på feltet resulterte i to bøker: Sacred Journeys: An Illustrated Guide to Pilgrimages Around the World av Jennifer Westwood (1997) og Sacred Journeys in a Modern World av Roger Housden (1998), begge representanter for et nyreligiøst syn på hellige reiser og destinasjoner. Jeg merket meg at bøkene brukte begrepet ”hellig reise” [sacred journey] heller enn det mer tradisjonelle begrepet, ”pilegrimsreise”, noe jeg tolket som et forsøk på å distansere seg fra tradisjonelle religioner. Jeg foretok derfor et søk på dette begrepet i Google[18] og fant det første av de fem reisebyråene som etter hvert skulle utgjøre mitt materiale: Sacred Earth Journeys. Byrået og reisene det tilbød, brøt fullstendig med den prototypiske forestillingen om den ensomme pilegrim på en strabasiøs vandring mot sitt hellige mål. Hos Sacred Earth Journeys skulle nemlig en hel gruppe ta fly sammen, bo på femstjerners hotell og i flokk reise rundt på utvalgte steder i for eksempel India, Egypt eller England.
Sacred Earth Journeys var i seg selv et interessant fenomen, som i tillegg kunne bidra til å svare på mine spørsmål om New Age og pilegrimsreiser. Men for å oppnå litt mer representative resultater ville det selvfølgelig være nødvendig å finne flere reisebyrå av lignende art. Dette var enklere sagt enn gjort. Søket i Google på ”sacred journey” resulterte nemlig i 8,1 millioner treff.
Det sier seg selv at det er umulig å undersøke alle disse og jeg begynte derfor å lage meg noen søkekriterier. Jeg oppdaget nemlig at det innen den nyreligiøse reisevirksomheten finnes flere variasjoner over samme tema, noe som bekreftes av Shelley A. Attix i artikkelen ”New Age-Oriented Special Interest Travel: An Exploratory Study” (2002). Attix refererer til en undersøkelse gjort i USA i 1996 blant 116 ulike ”New Age Tour Operators”, der turoperatørene ble bedt om å identifisere en rekke nøkkelord som syntes betegnende for deres virksomhet. Et av disse var ”power sites”. En reise til slike kraftsteder ble annonsert ved hjelp av begreper som ”sacred sites”, ”temples”, ”energy”, ”vortex” og ”pilgrimage” (Attix 2002: 54). Som min analyse vil vise finnes samtlige av disse begrepene både hos Sacred Earth Journeys og de resterende reisebyråene, i større eller mindre grad. Men i følge undersøkelsen referert til hos Attix, finnes det også reiser som fokuserer på elementer som økologi, sjamanisme og helse. Mitt søk ga derimot flest treff på en kategori som i undersøkelsen kom inn under ”Other/All”, nemlig ”retreat centres”. Disse reisekonseptene fokuserte blant annet på rekreasjon, meditasjon og healing. ”Problemet” ble for mitt vedkommende at de ikke var spesielt sentrerte rundt stedene man oppholdt seg på, men opererte heller med kriterier som skjønnhet og varme, kriterier de fleste turister ville velge destinasjon fra. Siden jeg var interessert i New Ages hellige geografi, måtte jeg finne en reisetype der ”the chosen destination is an essential part of the experience” (Smith 2003: 106), som tilfellet var med Sacred Earth Journeys.
For øvrig oppdaget jeg at enkelte foretak rettet sin reisevirksomhet spesielt mot kvinner, for eksempel ”Sacred Journeys for Women”.[19] Til sammenligning fant jeg ingen tilsvarende tilbud som kun rettet seg mot menn. Den samme erfaringen ble gjort i undersøkelsen Attix refererer til: ”A high number (26) of the tour operators were directing their business specifically to women (contrasted with two men’s workshop)” (2002: 56). Det er tydelig at også innen nyreligiøs reisevirksomhet hersker oppfatningen om at de fleste New Age-tilhengere er kvinner.
4.2 Presentasjon av reisebyråene
Ca. 250 Google-treff senere hadde jeg til sammen funnet fem reisebyrå som fokuserte i større grad på sted, enn på aktiviteter. De fem byråene er følgende:
Body Mind Spirit Journeys
Body Mind Spirit Journeys er et amerikansk byrå som tilbyr flere typer reiser. ”Wellness Tours and Retreats” beskrives som ”Holidays for the body, mind and spirit with a focus on hikes, walks, natural food, spirituality, meditation and yoga”. ”Vacations With a Reward” er en idealistisk reiseform der man får muligheten til å hjelpe lokalbefolkningen på stedet man besøker. Byrået har også et reiseprogram spesielt tilrettelagt for kvinner, ”Women’s Sacred Travel”, i tillegg til det reisekonseptet som jeg har tatt for meg i min oppgave. Dette heter rett og slett ”Body Mind Spirit Journeys” og om det kan man lese følgende: ”Our Body Mind Spirit Journeys tours offer mystical opportunities to experience the ancient energies at sacred sites around the world for spiritual transformation and personal growth”.[20] Oktober 2005 tilbød byrået slike reiser til følgende destinasjoner: Costa Rica, Egypt, England, Mexico, India og Hellas, i tillegg til to reiser (en spesielt for kvinner) som skulle følge i boka ”Da Vinci-koden” sine fotspor.[21]
Navnet ”Body Mind Spirit Journeys” gir umiddelbare konnotasjoner til New Age og bevegelsens holistiske tankegang. Det speiler at man har å gjøre med et byrå som tilbyr reiser for hele mennesket; underforstått er mennesket mer enn ”bare” kropp.
Journeys of the Spirit
Journeys of the Spirit er også amerikansk. Byrået tilbyr to ulike reisekonsepter: ”Spiritual Retreats” og det de kun kaller ”Journeys”. Det er sistnevnte konsept som jeg har tatt for meg i min analyse. I 2005 og 2006 kunne Journeys of the Spirit tilby reiser til følgende destinasjoner: Guatemala og Peru, i tillegg til hele fire ulike destinasjoner i Egypt. De skal også arrangere to reiser innad i USA: ”Sacred Pilgrimage to the Southwest” og ”Personal Challenge & Ropes Course Retreat Weekend” i Georgia.[22]
Navnet Journeys of the Spirit vekker også umiddelbare New Age-assosiasjoner. I likhet med Body Mind Spirit Journeys spiller man på en forståelse av at mennesket er noe mer enn ”bare” kropp og at dette er et byrå som tilbyr reiser med akkurat det i sikte.
Joy Travel
Joy Travel ledes av Vanda Osmon og har sin base i California, USA. Navnet vekker ingen umiddelbare assosiasjoner til New Age, men heller til gleden ved å reise. Det nyreligiøse aspektet ved byrået er derimot tydelig på hjemmesiden, der Joy Travel kaller reisene som arrangeres for ”Journeys for the Heart and Soul” – reiser som kan tilby noe mer enn den sedvanlige sightseeingen. Byrået arrangerer reiser til Sedona (USA), CostaRica, Wales og Egypt.[23]
Purple Mountain Tours
Purple Mountain Tours er et foretak som ledes av Helena A. Shik. Shik driver i tillegg et helbredelsessenter og begge virksomhetene er lokalisert til Vermont i USA. På det tidspunkt som mitt materiale er hentet fra, 06.10.05, kunne Purple Mountain Tours tilby tre ulike reiser: ”Pilgrimage to the Gods & Goddesses of Egypt, ”Goddess Tour to the Black Madonna of France” og ”Goddess Tour of Crete and Cyprus”. Her ser man at begrepet pilegrimsreise brukes, noe som faktisk er tilfelle hos fire av de fem byråene (unntaket er Journeys of the Spirit). Dette viser at begrepet ikke er ekskludert fra New Age til tross for dets nære forbindelse med mer tradisjonelle religioner. Kanskje er det nettopp derfor det brukes, som et ledd i posisjoneringen av seg selv innen en større religionshistorisk kontekst? For øvrig bruker Purple Mountain Tours også begrepene ”sacred journeys” og ”soulful travels” om sine reiser.[24]
Så vidt meg bekjent har ikke navnet Purple Mountain Tours noe umiddelbart nyreligiøst ved seg og jeg kunne heller ikke finne informasjon på byråets hjemmeside som sa noe om bakgrunnen for navnevalget. Jeg sendte derfor en e-post til Helena A. Shik og mottok følgende svar:
I am a healer and mystic and about 25 years ago I moved to Vermont, bought a lovely mountaintop property and started a healing center. I fell in love with this place, but no name was given to me, until one evening, when the sun was setting on the horizon, I heard the name: Purple Mountain! Since purple was always my favorite color and, as a mystic I knew the energy of purple, I was delighted that this perfect name was given to me for my healing center.[25]
Sacred Earth Journeys
Sacred Earth Journeys er et kanadisk reisebyrå som samarbeider med tidligere nevnte Body Mind Spirit Journeys. Dette er sannsynligvis årsaken til at byråenes reisebeskrivelse av Egypt-turen til tider er sammenfallende. Jeg har likevel valgt å ta med begge to. For det første er tekstene de lengste og dermed de mest informative. For det andre er fokuspunktene i reisene noe ulikt, idet de to byråene opererer med forskjellige reiseledere.
Sacred Earth Journeys tilbyr også ulike reisekonsepter, deriblant ”Wellness Travel”, ”Yoga Tours & Retreats”, ”Adventure Travel” og ”India Cultural Tours”, i tillegg til noe kalt ”Sacred Journeys” og det er det sistnevnte konseptet som jeg har valgt å ta for meg.[26] Dette skyldes igjen at her står selve reisevirksomheten og reisens destinasjon i fokus, heller enn spesielle aktiviteter som kunne vært utført (så å si) hvor som helst i verden. Høsten 2005 kunne man dra på en ”sacred journey” til disse destinasjonene: Egypt, England & Skottland, Frankrike, India, Mexico, Peru, Sedona (USA) og Tibet.[27]
Reisebyråets navn inneholder ordet hellig og man skjønner dermed umiddelbart at dette ikke er et vanlig reisebyrå. Navnet innehar en slags tvetydighet, idet både reisene og jorda kan forstås som å være hellige. Oppfatningen av jorda som hellig kan videre settes i en nyreligiøs kontekst der naturen ses som kilden til alt liv og dermed må respekteres, heller enn domineres.
4.2.1 Materialets oppbygning
Tekstene er hentet fra byråenes hjemmeside. Jeg har i hovedsak gjort bruk av det man kan kalle reisebeskrivelsen. Denne kan videre deles i to, hvor første del består av en presentasjon av reisemålet (Egypt), mens den andre delen er den detaljerte reiseruten dag for dag. Hos Body Mind Spirit Journeys og Sacred Earth Journeys presenteres også lederne i denne delen.
Reisebyråets forside tilsvarer den nettsiden man kommer til ved å skrive byråets adresse inn i nettleseren (for eksempel http://www.purplemountaintours.com). Jeg har brukt denne for å se hvordan de omtaler reisene sine og hvilke reisekonsept som tilbys. Body Mind Spirit Journeys og Sacred Earth Journeys har i tillegg egne sider der de presentere de ulike konseptene sine.
Journeys of the Spirit har som eneste byrå en egen side der de ulike lederne presenteres. Joy Travel og Purple Mountain Tours presenterer sine ledere både på forsiden og i selve reisebeskrivelsen, mens de resterende to byråene kun nevner lederne og deres oppgaver i reisebeskrivelsen.
Tekstene er av varierende lengde. Body Mind Spirit Journeys og Sacred Earth Journeys har som nevnt de lengste og mest detaljerte tekstene. Dermed har det også vært enklest å hente informasjon fra disse. Joy Travel har på sin side en ikke fullt så detaljert reiserute, men opererer derimot med en lengre presentasjon av Egypt som hellig reisemål. Journeys of the Spirit har den desidert korteste reisebeskrivelsen, noe som i seg selv er interessant. Byrået skriver nemlig følgende om årsaken til dette:
The actual schedule of spiritual teachings and what we will be doing day to day is not published. This is because we teach by channeling spirit which comes in the moment. Every day will be a magical experience for all of us, teachers included! Keep you [sic] heart and mind open to the experience life brings us.
Det er altså en grunn til at reisebeskrivelsen er så kort; at man på forhånd ikke kan vite hvilken ”ånd” som vil være til stede når gruppen befinner seg i Egypt. På tilsvarende måte gjøres den reisende klar over at planen er tentativ og at uforutsette hendelser kan forekomme, noe som igjen tillegges en mening: ”We understand that if this happens we were not meant to be where we were going!”[28]
4.2.2 Hvorfor Egypt?
Byråene tilbyr som vist reiser til flere ulike destinasjoner. I utgangspunktet var planen å foreta en sammenligning med det formål å avdekke noen underliggende strukturer i etableringen av New Ages hellige geografi. Etter kort tid ble det imidlertid klart at en slik fremstilling lett kunne bli både rotete og oppramsende, idet hvert enkelt reisebyrå har noe ulike vinklinger på reisene sine. Jeg bestemte meg derfor for å ta utgangspunkt i det ene reisemålet som samtlige av byråene hadde felles, nemlig Egypt.
4.2.3 Nyreligiøse reisebyrå – et amerikansk fenomen?
Tekstene jeg tar for meg har alle sitt opphav i Nord-Amerika; fire i USA og ett i Canada. Dette skyldes delvis at mitt søk på internett tok utgangspunkt i begrepet ”sacred journeys”, ergo ville jeg kun få engelskspråklige treff. Hva da med Storbritannia, et område med mye New Age-virksomhet og et sted de fleste av reisebyråene arrangerer turer til? Den eneste aktuelle britiske lenken jeg fant var til en organisasjon kalt ”Gatekeeper Trust”.[29] Gatekeeper Trust arrangerte pilegrimsreiser (mest i Storbritannia), men viste seg å ikke være noe egentlig reisebyrå. All transport måtte ordnes selv og deltagelse på ulike seremonier måtte avtales per telefon med lokale kontaktpersoner. Nettsidene inneholdt heller ingen reiseruter og jeg kunne derfor ikke gjøre bruk av denne organisasjonen.
Er nyreligiøse reisebyrå dermed i hovedsak et amerikansk fenomen? Tja. Jeg var på forhånd klar over at det fantes et lignende konsept også i Norge; Life Travel.[30] Men Life Travel er heller ikke så interessert i stedet man reiser til, men i stor grad sentrert rundt aktivitetene man skal drive med. Dermed var Life Travel utelukket. Svaret kan nok settes i sammenheng med det faktum at selv om New Age i dag finnes over nesten hele verden, har bevegelsen hele tiden har hatt en sterk posisjon i USA:
”The New Age is an international phenomenon…yet its greatest strength is in North America, especially the Unites States” (Fra R.Kyles studie The New Age Movement in American Culture, sitert i Attix 2002: 52).
At disse reisebyråene står i en markedskontekst kan også spille en rolle. USA er utvilsomt et land der man forsøker å tjene penger på det aller meste, noe den utbredte selvutviklingslitteraturen, (som stort sett har amerikansk opphav) der målet kan være både åndelig og materiell velstand, er et godt eksempel på. Sett i en slik sammenheng synes det plausibelt at fenomener som disse reisebyråene (en kombinasjon av religion og forretningsvirksomhet) først og fremst har tilhold på det nordamerikanske kontinentet.
Byråene (og dermed mitt materiale) kan derfor sies å være lite representative geografisk sett. Men som sagt er New Age et internasjonalt fenomen, og bevegelsens innhold må ses i forhold til verdier assosiert med den vestlige kultur i sin helhet, heller enn til spesifikke nasjoner. Den opprinnelige amerikanske kontekst trenger dermed ikke å ha så stor betydning for materialets øvrige relevans, noe den forestående analysen gir mange eksempler på, i det dialogen med New Age sensu lato klart og tydelig er til stede.
4.3 Internett – stedet der alt flyter
Materialet jeg analyserer er hentet fra internett, noe som i seg selv kan være problematisk. Dette skyldes internetts iboende flyktighet. Noe som eksisterer en dag, kan være forsvunnet den neste.
Morten Thomsen Højsgaard setter i artikkelen ”Religion bak skjermen: kvalitetskriterier og kildekritikk i religionsfaglig bruk av internett” (2006) opp et skille mellom statisk og dynamisk nettmateriale. Forskjellen mellom de to er at mens det statiske materialet er offentlig tilgjengelig og mulig å spore i internettarkiver, kan dynamisk materiale som nettprat normalt sett ikke skaffes til veie ved en senere anledning (2006: 158).
Dette skillet fremtrer for meg som noe forenklet og ekskluderende. Selvfølgelig er nettprat dynamisk, noe som skjer der og da, mens internettsider er mer statiske. Men skriver Thomsen Højsgaard utelukkende om offentlig materiale som for all fremtid blir lagret i spesielle internettarkiver? Det materialet jeg har benyttet meg av havner i så fall i en mellomposisjon. Det er skrevne tekster, tilgjengelig på internett og lokalisert ved hjelp av en nettadresse. Men, dynamikken i mitt materiale ligger i det faktum at man her har med reisebyrå å gjøre. Etter hvert som de ulike reisene finner sted, opphører den aktuelle reisebeskrivelsen å eksistere. Eller, som tilfellet er med Body Mind Spirit Journeys, nettstedet har i løpet av den tiden jeg har arbeidet med oppgaven blitt lagt opp på en helt ny måte.
Mitt materiale kan slik sett forstås som et levende religiøst materiale, et materiale som inntar den samme dynamiske form som det medium det publiseres i: internett. Internett kan dermed sies å bidra til opprettelsen og spredningen av nye hellige tekster, og da tekster av en langt mindre statisk art enn det som tidligere har vært vanlig innen religioner. Internett fremstår således som et perfekt medium for New Age, idet bevegelsen er et religiøst fenomen preget av en demokratisk struktur der så å si hvem som helst kan bidra med nye ideer og oppfatninger.
Jeg forsøkte å ha denne dynamikken i bakhodet da jeg fant materialet og lagret nettsidene slik de fremstod den gang, på universitetets server. Dette er heller ikke problemfritt, på grunn av nettsidenes oppbygging. Kun Sacred Earth Journeys opererte med såkalte ”utskriftsvennlige versjoner”. Jeg måtte derfor klippe ut det innholdet jeg var interessert i, lime det inn i et skriveprogram (Microsoft Word), for deretter å skrive det ut. Dette fordi sidene gjerne opererer med ”rammer”, noe som gjør at man ved en vanlig utskrift kan miste teksten helt til høyre på siden.
Et annet problem med internett er at det du ser, ikke nødvendigvis er det du faktisk får. Dette henger selvfølgelig sammen med at hvem som helst (med en internettforbindelse) kan legge ut informasjon. Det er dermed ikke sikkert at materialet har vært gjort til gjenstand for en kvalitetssikring, noe som kan gjøre det risikofylt å for eksempel sitere fra artikler man finner på internett i en vitenskapelig oppgave. Man må dermed alltid undersøke artikkelforfatterens bakgrunn. Er vedkommende en fagperson? Er han eller hun knyttet til en spesiell institusjon, for eksempel et universitet?
For min oppgave blir spørsmål som disse mindre relevante, siden internett er kilden til det materialet jeg bruker i analysen. Det blir dermed viktigere å se på materialets relevans i forhold til å kunne si noe om det større fenomenet de representerer, altså New Age. Ut fra min bakgrunnskunnskap om New Age mener jeg å hevde at de kan det, noe som blant annet kommer til uttrykk i reisebyråenes navn og markedsføringen av sine reiser ved å gjøre som Joy Travel, å kalle dem for ”Journeys for the Heart and Soul”. Men er reisebyråene virkelige? Har de en faktisk eksistens utenfor nettsidene?
Som nevnt må byråene ses i en markedskontekst. Uansett hvor idealistisk motivert man er, er det noen som til slutt skal tjene penger på disse reisene. Dette peker i seg selv mot at de eksisterer i den virkelige verden og at de faktisk tilbyr reiser. Hvis ikke ville det hele være meningsløst. Thomsen Højsgaard skriver i sin artikkel at man bør sjekke materialets autentisitet ved å undersøke andre medier eller andre nettsteder for å bekrefte de opplysninger som gis. Forfatteren tar her først og fremst for seg kilder som vitenskapelige artikler hentet fra internett, men jeg har forsøkt å overføre tankegangen til mitt materiale. Dette har jeg først og fremst gjort i ekspertisekapitlet, der jeg har foretatt ytterligere søk på nettet for å undersøke om disse personene og deres kompetanse (forfatterskap, titler etc.) finnes i andre sammenhenger enn kun hos disse reisebyråene. Det gjør de. I tillegg har jeg mottatt svar per e-post fra Helena A. Shik. Reisebyråene har også publisert bilder fra andre reiser på nettsidene sine, og per dags dato (20.10.06) eksisterer samtlige av reisebyråene og de tilbyr fortsatt New Age-reiser til ulike destinasjoner, deriblant Egypt.
5. En reise til det ”gamle” Egypt
5.1 Egypt. Et land i fortiden
Reisebyråenes tekster omhandler i stor grad Egypts fortid, en fortid som blant annet blir etablert ved bruken av ordet ”ancient”. På norsk kan ”ancient” best oversettes med eldgammelt.[31] Det vil si at noe som omtales som ”ancient” er mer enn ”bare” gammelt. En annen vanlig form av uttrykket er ”the ancients”, en form som brukes for å betegne oldtidens folk, for eksempel ”de gamle romere” eller ”de gamle egyptere”.[32]
Begge disse formene brukes i reisebyråenes tekster, man møter for eksempel på ”the ancient Egyptians” i følgende sitat:
”Later morning visit to the famous Mena Papyrus Institute where we view a demonstration of how the ancient Egyptians made and kept their documents”.[33]
Man skal altså studere hvordan ”de gamle egyptere” lagde og oppbevarte dokumenter og bruker ordet ”ancient” for å vise at det her refereres til oldtidens egyptere. På tilsvarende måte bruker man ”ancient” foran Egypt. Et eksempel fra Joy Travel: ”Ancient Egypt created a harmonious cosmology […]”.[34] En slik bruk av ”ancient” som et adjektiv foran henholdsvis Egypt og egyptere er noe som forekommer hos samtlige reisebyrå.
Den mest åpenbare konsekvensen av å bruke ”ancient” på denne måten er at Egypt blir fremstilt som et land i fortiden. Det Egypt som står i fokus i reisebyråenes tekster er ikke det moderne Egypt, men Egypt slik det en gang var: ”Ancient Egypt”. Dette underbygges ved at kun ett av de fem reisebyråene viser interesse for Egypts nåværende religiøse tradisjoner, og det er Journeys of the Spirit som under oppholdet skal besøke en koptisk kirke kjent for sine ”Marian apparitions”.[35] I tillegg skal byrået besøke en moske i Kairo. De andre byråene konsentrerer seg heller om guder, gudinner, templer og pyramider fra Egypts forhenværende mytologi.
Konstruksjonen og oppfatningen av Egypt som et fortidens land er på ingen måte et nytt fenomen. Som nevnt i de foregående kapitlene, har man i Vesten så langt tilbake som antikken hatt en tendens til å fokusere på Egypts tidligere storhet. Et konkret eksempel på det er å finne i forordet til det berømte verket Description de l’Egypte som ble skrevet på bakgrunn av Napoleons invasjon av landet i 1798. Her beskrives Egypt på denene side som en sivilisasjon så stor at Homer, Pytagoras og Platon dro dit for å studere. Men det Egypt som på slutten av 1700-tallet møtte Napoleon, omtales på følgende måte: ”Dette landet som hadde formidlet sin viten til så mange nasjoner, er i dag nedsunket i barbari” (Jean-Baptiste-Joseph Fourier sitert i Said 2004: 99). For Napoleon ble det interessante med Egypt hvordan han kunne erobre det, for deretter å innføre det Fourier i sitt forord til Description de l’Egypte kaller ”en fullkommen sivilisasjon”, modellert etter europeisk eksempel (Said 2004: 99). Eksempelet viser hvordan forståelsen av Egypt ble delt i et sivilisertfør, i motsetning til et barbarisert nå.
Et annet eksempel som belyser den samme oppfatning er også hentet fra 1700-tallet. Her, nærmere bestemt i 1735, kritiserer Frankrikes daværende konsul i Kairo den jevne europeers oppfatning av Egypt som ”[…] a land of mummies, obelisks and pyramids […] (Iversen 1961: 108). Egypt ble sett på som et museum fra fortiden, en oppfatning som opprettholdes i de nåtidige reisebyråenes tekster, ved bruken av ordet ”ancient” og det i stor grad ensidige fokuset på gamle byggverk og den tilhørende mytologien.
5.2 Egypts gamle visdom
Jeg har tidligere nevnt hvordan Egypt kan kategoriseres som New Ages Andre i tid, heller enn i sted. Dette fordi de gamle egyptere ikke lenger lever og man kan derfor vanskelig få førstehånds kunnskap om disse, som det motsatte tilfellet er hvis man reiser for eksempel til Peru hvor levende indianerkulturer fortsatt eksisterer. Man må dermed oppsøke og studere de gamle egypteres etterlevninger. Og hva er så det, foruten pyramider og templer?
Også svaret på dette spørsmålet har så vidt vært berørt tidligere i oppgaven. Monumenter som pyramidene i Giza har til alle tider skapt beundring og blant annet forårsaket ideen om at de gamle egyptere må ha vært i besittelse av en spesiell kunnskap, med tanke på at de var i stand til å oppføre slike imponerende byggverk på et tidspunkt da europeerne til sammenligning levde svært primitivt. Og nettopp gammel kunnskap står som et sentralt element i tekstene jeg analyserer.
Kunnskapsretorikken kan grovt sett deles i to, der man på den ene side relaterer en generell kunnskap eller visdom til det gamle Egypt, uten å spesifisere eller navngi denne ytterligere. Gode eksempler på akkurat det finner man hos Joy Travel, hvor Egypts gamle visdom nevnes flere ganger med betegnelsene ”ancient wisdom”, ”ancient hidden knowledge” og ”the wisdom of the Ancient Ones”.[36] På tilsvarende måte presenterer Sacred Earth Journeys Egypt som ”Land of the Pharaohs, Sacred Temples and Ancient Illumination”.[37] Landet relateres her til opplysning, en opplysning betegnet som ”ancient”. Body Mind Spirit Journeys omtaler på sin side Egypt som et ”ancient land” med ”timeless secrets”.[38]
Reisebyråenes tekster relaterer i tillegg mer spesifikke former for kunnskap til det gamle Egypt. En av disse er healing, noe som også nevnes av Olav Hammer: ”Ancient Egyptian roots are also claimed for methods of ritual healing resembling Reiki, called Seichem and Sekhem […]” (2004: 117). Denne formen for healing nevnes ikke i tekstene jeg har analysert. Sacred Earth Journeys tar derimot for seg healing ved hjelp av lyd:
We have time to explore the acoustics as we walk through the temple complex filled with rows of columns, where [i Sakkara] the ancient priests and priestess used sound to perform healings. Andrea, Dr. Rodriguez and Rev. Charin will lead the group in aspecial healing meditation and ceremony to connect with Anubis, the Neter of the Underworld and Death. We will use our voices to explore this ancient healing art in the cradle of its birthplace in the Egypt.[39]
I sitatet møter man tre av reiselederne byrået har med seg og man gis et eksempel på en av rollene de skal inneha på reisen, som ledere for gruppemeditasjon og seremonier. Reisefølget skal ved hjelp av ekspertene få muligheten til å ta del i og oppleve en kunnskapstradisjon (lydhealing) som etter sigende har sin opprinnelse i det gamle Egypt.
Body Mind Spirit Journeys nevner også en bestemt form for healing i forbindelse med det gamle Egypt, omtalt som ”the ancient Khemetian healing secrets”.[40] Teksten er sparsom på opplysninger og går ikke i nærmere detalj inn på hva ”khemetian healing” er. Ordet ”khemetian” relateres derimot til en av ekspertene som deltar på reisen, Abd’El Hakim Awyan.
Awyan blir innledningsvis presentert som å ha utarbeidet en alternativ lære om den egyptiske sivilisasjon. Hans teori er nemlig at den er mer enn 10 000 år gammel, da omtalt som den khemitiske sivilisasjon (til sammenligning mener egyptologer at pyramidene ved Giza er ca. 4500 år gamle). Awyan vil jeg vende tilbake til i kapittel sju, som et eksempel på etableringen av ekspertise. For kunnskapsresonnementet er det viktigste at sitatet viser hvordan en annen form for healing enn lydhealing også relateres til det gamle Egypt.
Av Journeys of the Spirit knyttes healing til stedet Denderah, hvor det finnes et tempel dedikert til gudinnen Hathor: ”Denderah, a favorite site for many is a powerful place for healing. Many of the glyphs depict healing technologies being imparted to humans and immortals”.[41] Healingen relateres til de gamle egyptere ved at denne kunnskapsformen er bevart i form av hieroglyfer i et tempel dedikert til en guddom fra deres mytologi.
Joy Travel bidrar med et eksempel der flere ulike kunnskapstradisjoner settes i sammenheng med Egypt, dog nokså uspesifikt: ”[Egypt] has been known as the land where the ancient mysteries, alchemy, healing and transformation emerged into a divine process of initiation”.[42] Også av dette byrået relateres healing til Egypt.
I tillegg nevnes begrepet ”mysteries”, et begrep som jeg vil ta for meg da dette også nevnes av to andre reisebyrå. Journeys of the Spirit sier for eksempel: ”Experience your divinity through the Ancient Egyptian Mystery School”[43] og Purple Mountain Tours omtaler gudinnen Sekhmet som ”the holder of the ancient Mystery Traditions”.[44] Hvilke mysterier er det snakk om og hva har de med det gamle Egypt å gjøre?
Hos Journeys of the Spirit er sitatet en overskrift og man vender i den påfølgende teksten ikke tilbake til ”the Ancient Egyptian Mystery School”. Heller ikke Joy Travel eller Purple Mountain Tours sier noe mer om forholdet mellom Egypt, mysterieskoler og –tradisjoner.
Det må bemerkes at dette er et eksempel på et fenomen som stadig vekk opptrer i tekstene: En knapphet på opplysninger rundt begrep som for en utenforstående kan synes å trenge ytterligere forklaring.
Knappheten kan muligens skyldes følgende forhold: For det første at tekstene i utgangspunktet er korte reisebeskrivelser, ergo kan man ikke bruke flerfoldige sider på å forklare bakgrunnen for de oppfatninger av Egypt som presenteres. For det andre må tekstene ses som del av en eksisterende New Age-diskurs, noe som igjen får følgende implikasjoner: En potensiell leser forventes å ha noe kunnskap om det aktuelle feltet, i dette tilfellet Egypt, i en nyreligiøs fremstilling. Dermed trenger ikke alle elementer ved for eksempel den egyptiske mytologi å forklares.
Samtidig kan tekstenes knapphet forstås som et retorisk grep i seg selv. Med dette mener jeg at det ikke er gitt at en person på innsiden av New Age-diskursen kjenner til alle de elementer som presenteres i reisebeskrivelsene, men man godtar de kanskje uten videre nettopp fordi de presenteres innen en gitt diskurs. En person på innsiden vil ikke stille spørsmål ved det verdensbilde som presenteres, men heller inkorporere de nye elementene. Vagheten blir dermed et uttrykk for hvordan en diskurs produseres og hvordan et skille mellom de på innsiden og utsiden både skapes og opprettholdes.
For å forstå retorikken rundt de nevnte mysteriene er det nødvendig å tre inn i esoterismens historie, som New Age er en del av. Erik Hornung skriver i The Secret Lore of Egypt: Its Impact on the West at esoteriske tradisjoner gjennom historien har knyttet innvielsens sentrale rolle til det gamle Egypt. Her hadde man mysteriekulter sentrert rundt guddommene Isis og Osiris. Deltagelse i disse kultene krevde innvielse; innvielse i mysteriet knyttet til livet etter døden (2001: 13-15).[45] Kravet om innvielse førte igjen til at kunnskapen ble forbeholdt en elite og det ble dermed opprettet et skille mellom vanlige folk og de innvidde.
Oppfatningen impliserer altså at det gamle Egypt hadde en innvidd elite; en elite som representerte en spesiell kunnskap. Det er disse innvidde som det sannsynligvis refereres til i sitatene der mysterier nevnes; eksempler på hvordan elementer fra esoterismen lever videre innen New Age, og at de den dag i dag bidrar som en av de konstituerende diskursene i oppfatningen av Egypt som et hellig sted.
Jeg vil nå gå tilbake til Joy Travels sitat ovenfor der mysterier ble nevnt som et av flere kunnskapselementer relatert til det gamle Egypt. Det neste elementet i sitatet er alkymi, en form for kunnskap som også Sacred Earth Journeys og Body Mind Spirit Journeys’ tekster så vidt berører, i en kompleks setning som forteller om gudinnen Sekhmets rolle i den alkymistiske tradisjon:
”She [Sekhmet] polarizes the creative fire of Ptah, preparing the material form for its transfiguration as a spiritual vessel in the ancient alchemical tradition”.[46]
Sitatet fremstår som noe kryptisk. Dette skyldes først og fremst at tekstene ikke forteller hva ”the creative fire of Ptah” er. Tolkningen av sparsomheten med opplysninger kan igjen være at leseren forutsettes å ha kjennskap til den egyptiske mytologi, noe som ville underbygge Egypts etablerte rolle innen New Age. Men på bakgrunn av sitatets noe utilgjengelige meningsinnhold kan man mistenke at forfatterens intensjon delvis er av den retoriske typen; å få noe til å høres komplekst ut, et middel for å opprettholde diskursen.
Det jeg vil legge mest vekt på er hvordan alkymien relateres til det gamle Egypt. Hornung har også fulgt alkymiens kobling til Egypt gjennom historien. Her finnes det eksempler på at Hermes Trismegistus (eller Thoth) ses som alkymiens grunnlegger og at Osiris-myten[47] blir sett som å representere den alkymistiske prosess (2001: 37-39). Dette blir nok et eksempel på at byråene tar del i den større og allerede eksisterende diskursen rundt Egypt som et sted i besittelse av spesiell, i dette tilfellet alkymistisk, kunnskap.
Som et lite apropos til ideen om den egyptiske Hermes som alkymiens grunnlegger vil jeg nevne at Joy Travel omtaler Thoth som forfatter av ”the EMERALD TABLET, […] the source of alchemy and hermetic sciences”.[48] Sitatet viser at alkymi igjen settes i sammenheng med det gamle Egypt. Det bemerkelsesverdige er derimot det faktum at Joy Travel som eneste reisebyrå kobler Thoth, alkymi og hermetisme. Sett i forhold til esoterismens historie og New Ages kobling til denne, er det overraskende at de andre ikke nevner det, da hermetismen synes å være en svært viktig bidragsyter til oppfatningen av det gamle Egypt som et sted med en spesiell kunnskap, jf. tekster som Corpus Hermeticum og Isis Unveiled. Reisebyråene fremstiller på sin side alkymien som mer sentral. Er Thoth og hermetismen på vei ut som konstituerende element i diskursen rundt Egypt?
En siste form for kunnskap som jeg vil ta for meg i relasjon til Egypt er ideen om chakrasystemet. Denne stammer fra hinduistiske yogateknikker (ordet kommer fra sanskrit, cakra, og betyr ”hjul”) og kan dermed synes noe overraskende å finne i en reisebeskrivelse fra Egypt. Tanken er at kroppen gjennomstrømmes av en kraft, konsentrert rundt visse punkter. De angivelige punktene kalles chakraer og anses å ligge vertikalt i et hierarkisk system langs ryggraden. Enkelte healingteknikker innen New Age har som utgangspunkt at chakraene er blokkerte og healerens oppgave blir å få systemet i gang igjen (Flood 2000: 98-99, Hammer 2004: 92).
Hos Purple Mountain Tours fremstilles det som om også de gamle egyptere har hatt kjennskap til fenomenet: ”The ancient Egyptians saw the Nile as the great spinal column of the Goddess and built their temples of Initiation in correspondence with the chakra system of the human body”.[49]
I følge teksten ble altså Nilen sett som gudinnens ryggrad og ved en innvielse skulle kandidaten følge de symbolske chakrapunktene. Chakrasystemet har her gått fra sin opprinnelige indiske kontekst til å bli fremstilt som en del av de gamle egypteres innvielsesseremoni; et eksempel på hvordan New Age låner ideer fra andre tradisjoner og hvordan en slik idé i denne sammenheng bidrar til etableringen av det gamle Egypt som et hellig sted.
Også Joy Travel refererer til en lignende oppfatning: ”The Temples along the Nile symbolically represent the gates to the chakra centers within your body”.[50] Her nevnes ikke gudinnen, men kun den reisende og hvordan templene langs Nilen representerer kroppens chakrasentre.
Det tredje byrået som nevner chakrasystemet er Sacred Earth Journeys. Byrået fremstiller det ikke direkte som om de gamle egyptere hadde kunnskap om dette, men skal blant annet i en seremoni ”connect […] with our 3rd chakra and Horus”.[51] Forbindelsen mellom Egypt og chakrasystemet opprettes ved å relatere ideen til en guddom fra den egyptiske mytologien. Sacred Earth Journeys er generelt opptatt av chakraer, da gjerne satt i sammenheng med egyptiske energier og guddommer. Jeg vil derfor komme tilbake til dette i neste kapittel.
Jeg vil til slutt bemerke at heller ikke chakrasystemet gjøres til gjenstand for ytterligere forklaring i tekstene. Dette skyldes nok at ideen er godt kjent innen New Age, som jeg, og sannsynligvis reisebyråene også, forutsetter at leseren er en del av. At ideen er velkjent bidrar også til å styrke Egypts rolle som et hellig sted, når en så veletablert kunnskapsform innen New Age som chakrasystemet også kan relateres til dette landet. I tillegg demonstrerer reisebyråenes bruk av chakrasystemet New Ages religiøse kreativitet, der elementer fra ulike kulturer og religiøse tradisjoner smeltes sammen for deretter å skape en ny syntese.
5.2.1 Den verdifulle kunnskapen og selvutvikling
Det gamle Egypts kunnskap fremheves på en slik måte at den kan sies å være en av årsakene til at New Age-reisebyrå velger å dra akkurat hit. Alkymien og mysterietradisjonene kan spores til esoteriske oppfatninger av Egypt, mens healing og chakrasystemet er mer typiske New Age-fenomener. Hvorfor blir kunnskapen et så viktig aspekt ved Egypt?
For det første vil jeg hevde at kunnskap har en implisitt positiv verdi innen New Age generelt, idet fenomenet er bygd opp rundt lån av andre religiøse tradisjoners lære og ideer, med tanken om den evige visdom som en felles kjerne i det hele. Dette kan spores til esoterismebegrepet, som betegner en spesiell lære beregnet for innvidde. For å bli en innvidd må man nødvendigvis motta en eller annen form for kunnskap, en kunnskap utilgjengelig for utenforstående. Dette er selve skillet mellom esoterisk og eksoterisk.
I reisebyråenes tekster kommer den implisitt positive verdien ved kunnskap til syne når det kun fastslås at Egypt er et sted med ”ancient wisdom” eller ”timeless secrets” (i seg selv diffuse begrep), uten at det gjøres rede for hva slags kunnskap det er eller hva man skal med denne. Elementene ”Egypt” og ”kunnskap” kan se ut til å stå i en naturlig dialektikk innen den vestlige esoteriske tradisjon. Dagens New Age følger i disse fotsporene: Man er fortsatt opptatt av å få tilgang til den ”rette” kunnskap, den som er tilsynelatende fraværende i vår moderne vestlige verden, men kan bli hentet tilbake igjen ved hjelp av et synkretistisk sveip over utvalgte religiøse tradisjoner og kulturer. Den gamle egyptiske sivilisasjon blir et eksempel på en slik utvalgt kultur, og slik den fremstilles i reisebyråenes tekster kan man her finne kunnskap om ulike former for healing, alkymi og chakrasystemet.
Når det gjelder innvielse, har jeg tidligere nevnt hvordan dette aspektet kan synes noe fraværende i dagens New Age. Blant reisebyråene finnes derimot eksempler på at en slik retorikk eksisterer, blant annet når det hevdes at Egypt besitter ”timeless secrets” (Body Mind Spirit Journeys) eller ”ancient hidden knowledge” (Joy Travel). Dette er noe jeg vil komme tilbake til i neste kapittel, der et av reisebyråene (Purple Mountain Tours) fremstiller hele reisen som en innvielse.
For det andre må Egypt som tidligere nevnt forstås som Den Andre i tid, heller enn sted. Kunnskapen assosiert med det gamle Egypt blir dermed en slags etterlevning som det er mulig å komme i kontakt med for de reisende, for eksempel under seremonier. Dette er et poeng som jeg også vil komme tilbake til i neste kapittel der jeg ser på hellige steder i Egypt og energier knyttet til disse.
For det tredje kan man sette kunnskapen i sammenheng med selvutvikling. Selvutvikling er noe jeg tidligere har vært inne på som et viktig element innen New Age, der selvet forstås som å ha et potensial som vanskelig kommer til uttrykk i en typisk vestlig sosialiseringsprosess. Et viktig aspekt ved selvutviklingen er at den i siste instans vil føre til den nye tidsalders komme: Hvis alle jordens mennesker endrer sitt indre jeg vil verden som en naturlig konsekvens bli et bedre sted.[52] Som nevnt kan midler til selvutviklingen være kurs av ulike slag, eller man kan lese bøker om emnet. En annen måte å utvikle seg selv på kan derimot være å dra på en reise til det hellige landet Egypt for å få tilgang til kunnskapen som befinner seg der. Joy Travel nevner dette aspektet eksplisitt i følgende sitat:
It was written: ’In Time the Truth shall be revealed and ancient hidden knowledge will be awakened” [sic!]. The time of great change is NOW! Egypt is at the heart of the enduring mysteries, where masters speak to reveal their wisdom. It is known as the land where alchemy and healing merged into a process of initiation that transformed humans into illuminated beings. These sacred sites are alive and will help you awaken your light codes and ancient memories.[53]
Sitatets første setning etablerer en slags høytidelighet, idet den begynner med ”det ble skrevet”, en setning som gir assosiasjoner til en kristen preken der presten sier ”det står skrevet i … ”, for deretter å referere til et sitat fra Bibelen. Hvor stammer egentlig sitatet Joy Travel nevner fra? Avsnittet setningen står i refererer til ”Sep Tepi”, […] the First Time where gods walked the land and traveled between Heaven and Earth.” Sitatet fremstår som en slags profeti fra ”Sep Tepi”, begynnelsen, skapelsens tid, og forteller at en ny æra vil inntreffe på et spesielt tidspunkt. At dette er viktig understrekes idet ordene ”Time” og ”Truth” begge fremheves ved hjelp av stor forbokstav. Setningen ”The time of great change is NOW!” tyder på at ”profetien” vil finne sted nå, mens bruken av ord som ”reveal” og ”awakened” speiler en oppfatning hvor kunnskapen ses som å ha vært tapt eller skjult, noe som passer godt inn i en esoterisk kontekst. Men, og dette er essensielt for reisens formål, kunnskapen er likevel fortsatt tilgjengelig og tiden har nå kommet for dens avsløring, som vil bli utført av mestere; ”[…] where masters speak to reveal their wisdom”. Eksempelet viser at innvielse fortsatt innehar en rolle i oppfatningen av Egypt som et hellig sted og dermed hvordan elementet har en posisjon også innen dagens New Age.
Den siste setningen i sitatet fra Joy Travel går fra det mer generelle (kunnskap, den nye tidsalder og egyptiske mestere) til å ta for seg det spesifikke: den reisende. Teksten snakker til deg personlig og forteller hvordan en reise til disse hellige og levende stedene vil hjelpe deg. Det interessante ved den siste setningen er at det ikke sies noe mer detaljert om hva lyskoder er, eller hvilke gamle minner det er snakk om. Dette viser hvordan insiderdiskursen etableres ved hjelp av stadig nye elementer. Vagheten til tross: på bakgrunn av de foregående setningenes innhold om en ny tidsalders komme og åpenbaring av kunnskap, i tillegg til at noe skal ”vekkes” [awaken] i deg, må setningen plasseres i en selvutviklingskontekst, en selvutvikling som altså knyttes til mesteres åpenbarte visdom og Egypts hellige steder.
Hos Purple Mountain Tours er nettopp transformasjon en av de røde trådene i reisebeskrivelsen, da satt i en innvielseskontekst. Dette kommer til syne allerede innledningsvis, idet reiseleder Helena A. Shik omtaler reisen som en ”Rite of Passage”:
For the past 25 years I have guided many seekers through a powerful ’Rite of Passage’ in the Pyramid and Temples of Egypt to activate their light body and to reawaken their ability to perceive the teachings and light frequencies stored in the ’Hall of Records’ beneath the Great Pyramid and the Sphinx.[54]
Begrepet ”Rite of Passage” brukes i teksten på lignende måte som i religionsvitenskapen, nemlig til å betegne at en endring skal finne sted i form av en overgang fra en tilstand til en annen.
Shik har her inntatt rollen som mester, idet hun skal hjelpe de reisende gjennom ritualet. Men hva er det egentlig hun skal hjelpe dem med? Begrepet ”light body” er ikke gjenstand for noen ytterligere forklaring, og hva det vil si at en lære og ”lysfrekvenser” er lagret i ”the ’Hall of Records’” hverken har eller får jeg noen kjennskap til. Setningens ukjente bestanddeler minner om sitatet ovenfor fra Joy Travel. Tekstene viser hvordan de impliserer at leseren er på innsiden av en viss diskurs. Jeg vil derimot lede oppmerksomheten til verbene ”activate” og ”reawaken”. Ordvalget hører inn under en selvutviklingskontekst: Et potensial ses som inaktivt og i en dvaletilstand, men ved deltagelse i et bestemt ritual i Egypt kan man gjenvinne disse sovende egenskapene og den søkende vil komme tilbake som et endret menneske.
Koblingen mellom kunnskap og selvutvikling kommer enda sterkere til syne hos Purple Mountain Tours når det (som tidligere nevnt) hevdes at de gamle egyptere bygde innvielsestempler langs Nilen i korrespondanse med kroppens chakrasystem. De reisende skal følge denne ruten:
”During our Pilgrimage through EGYPT we will follow this ancient map [templenes relasjon til chakrasystemet]; re-enact the Myth of Isis and Osiris […] and celebrate our rebirth into our fullest potentials with the Child of the New Aeon ~ Horus”.[55]
Diskursens ”tatt-for-gitthet” kommer her til syne i det myten som nevnes ikke gjøres til gjenstand for ytterligere forklaring. I Gyldendals religionshistorie kan man derimot lese følgende om handlingen: Hovedpersonene er gudekongen Osiris og hans guddommelige hustru Isis. Osiris blir på et tidspunkt drept av sin onde bror Seth og deretter partert. Den sørgende Isis reiser rundt i Egypt og får tilslutt samlet ektemannens kroppsdeler. Osiris blir så gjenfødt i form av sønnen Horus; den avdøde Osiris blir en kilde til nytt liv (Podemann Sørensen 1997: 65-66).
Myten kan altså forstås som å inneha et transformasjonsaspekt, og det er dette Purple Mountain Tours tar for seg: Man skal la sitt gamle jeg dø og vil etter å ha fulgt de gamle egypteres innvielsesrute innta sin nye og gjenfødte form, nå med et fullendt potensial. Horus blir et bilde på det nye og fullendte jeg. Selvutviklingsretorikken er tydelig og også hvordan denne settes i sammenheng med det gamle Egypt, nå med utgangspunkt i en fortelling fra mytologien, relatert til en viss forståelse av de gamle egypteres innvielsesritualer, tempelbygging og chakrasystemet.
Også hos Journeys of the Spirit er det mulig å finne koblinger mellom de gamle egyptere, kunnskap og selvutvikling. Jeg har allerede nevnt en av reisebeskrivelsens overskrifter under omtalen av den egyptiske mysterietradisjon: ”Experience your divinity through the Ancient Egyptian Mystery School”. I overskriften kan man finne spor av en selvutviklingsretorikk ved å se på ordet ”divinity”; guddommelighet. Bakenforliggende er ideen om at selvet har en åndelig dimensjon, og denne er det i følge Journeys of the Spirit på en eller annen måte mulig å oppleve gjennom den gamle egyptiske mysterieskolen.
Ideen om den reisendes guddommelighet utarbeides videre hos Journeys of the Spirit, i en noe poetisk tekst som følger den nevnte overskriften og kommer forut for selve reiseruten. Her kan man lese følgende:
”As we walk within the footsteps of those before us [de gamle egyptere] with each step we come to know who we really are. […] We know the divinity that exists within us”.[56]
Her relateres riktignok ikke en bestemt form for kunnskap til de gamle egyptere, men man ser en selvutviklingsretorikk: Ved å gå i de gamle egypteres fotspor vil man finne ut hvem man virkelig er (noe man dermed ikke vet på nåværende tidspunkt); man vil få kjennskap til sin iboende guddommelighet.
Hos Body Mind Spirit Journeys og Sacred Earth Journeys opprettes det derimot sjelden eller aldri en direkte kobling mellom de gamle egypteres kunnskap og selvutvikling. Disse tekstene fastslår heller at Egypt besitter en eller flere typer visdom og fremstiller den dermed som å ha en verdi i seg selv, uten å peke på eventuelle bruksområder. Selvutvikling finnes derimot som tema også hos disse byråene, men da i sammenheng med Egypts iboende ”energier”. Jeg vil derfor komme tilbake til dette i neste kapittel.
Jeg har så langt vist hvordan visse former for kunnskap relateres til det gamle Egypt og hvordan pilegrimene skal gjøre bruk av disse, blant annet som redskaper på selvutviklingens vei. Dette kan settes i direkte sammenheng med det ene av de tre diskursive midlene presentert av Olav Hammer i Claiming Knowledge, nemlig ”The Appeal to Tradition”. Denne gjør bruk av elementer fra andre religiøse tradisjoner og New Age fremstilles dermed som viderefører av den ene sanne visdom. Eksempler på dette fra reisebyråenes tekster er bruken av myten om Isis og Osiris eller de gamle egypteres kunnskap om chakrasystemet. Begge elementene hentes fra ulike tradisjoner (egyptisk mytologi og indisk tenkning) og overføres av moderne New Age-reisebyrå til dagens Egypt. Dette gjøres mulig på grunn av den bakenforliggende ideen om evige og universelle sannheter og bygger opp under forståelsen av Egypt som et sted innen New Ages hellige geografi. I tillegg viser dette hvordan New Age aktivt overfører egne fortellinger til de gamle egyptere. New Age må derfor ikke forstås kun som en viderefører, men også som en religiøs nyskaper.
5.3 De gamle egyptere – et mytisk folk i en mytisk tid
Det er altså det gamle Egypts templer, pyramider, kunnskap og mytologi som for reisebyråene utgjør fokuspunktene på reisen. I denne sammenheng er det interessant å merke seg at også det folket som levde i det gamle Egypt gjøres til gjenstand for en spesiell fremstilling i tekstene. For å belyse hva jeg mener med dette, vil jeg først analysere et sitat fra Joy Travel:
Ancient Egypt created a harmonious cosmology that reflected a conscious spiritual reality based on direct knowingness of the natural laws of the Universe. They created physical structures that mimic the harmonic golden ratio found in nature. They aligned their pyramids and temples, or Libraries in Stone with the stars and placed them on specific Earth grids to establish sacred space. We will explore their wisdom and their understanding of nature as it is reflected in their art, architecture and hieroglyphics.[57]
Sitatet fremstår nærmest som en hyllest av de gamle egyptere og deres kunnskaper om universets lover, stjernene og jordas gradnett, noe som igjen understreker koblingen mellom Egypt og kunnskap. I første setning plasseres Egypt i tid ved hjelp av ordet ”ancient”. Dette fører til at det opprettes en tydelig dualisme mellom de reisende (nå) og de gamle egyptere (da). I tillegg underbygges diskursen der Egypts fortid fremstilles som det interessante, mens nåtiden derimot ikke er det, annet enn som den tiden og rommet de reisende nødvendigvis befinner seg i. Ved å begynne de neste to setningene med ”they” og den siste med ”we” opprettes det samtidig en form for identifikasjon mellom de reisende og de gamle egyptere, der de gamle egypteres handlinger og visdom fremstilles som eksempler til etterfølgelse.
En lignende identifikasjon er mulig å spore i følgende sitat fra Sacred Earth Journeys:
”[…] we will keep focus to receive the ancient energies into our hearts, though [sic] our minds, in the way of the ancient Egyptians who believed that the heart was in the mind”.[58]
De reisende skal her følge en spesiell lære på samme måte som de gamle egyptere gjorde det. I tillegg viser både dette og sitatet ovenfor at den gamle kunnskapstradisjonen ikke kun relateres til landet Egypt, men også til det folket som bodde der og utøvde denne.
Et tredje eksempel på en lignende fremstilling av de gamle egyptere er å finne i et sitat fra Purple Mountain Tours som jeg allerede har tatt for meg:
The ancient Egyptians saw the Nile as the great spinal column of the Goddess and built their temples of Initiation in correspondence with the chakra system of the human body. During our Pilgrimage through EGYPT we will follow this ancient map […]
Man ser også her hvordan dualismen mellom de reisende i nåtiden og de gamle egyptere den gang da kommer til syne: Setningen innledes med de gamle egypteres oppfatning av Nilen som gudinnens ryggrad og den påfølgende tempelbyggingen. Deretter skapes en identifikasjonen når det står at vi gjennom vår pilegrimsreise skal følge dette gamle kartet.
På lignende måte sier Journeys of the Spirit innledningsvis at de på sin reise skal foreta ”dream ascension as the ancient initiates did thousands of years ago”.[59] Her omtales de gamle egyptere som ”de gamle innvidde” og det fremheves at de reisende skal gjøre det samme nå i dag som de innvidde gjorde for tusenvis av år siden.
Sitatene viser hvordan en relasjon skapes mellom de reisende fra den moderne vestlige verden og de gamle egyptere. Denne relasjonen bidrar til å stryke ut det i utgangspunktet enorme skillet i tid og fører til en form for levendegjøring av de gamle egyptere. Relasjonen som skapes, skaper også en kontaktflate mellom de reisende og den gamle kunnskapen. Reisen blir noe mer enn en ferietur til templer og statuer av guddommer fra en død mytologi, reisen blir et møte på tvers av tid og rom mellom New Age-pilegrimer, de gamle egyptere og deres hemmeligheter. Pilegrimene blir deltagere i sin idealiserte og gylne tidsalder.
Tekstene nevner ikke de gamle egypteres daglige liv og gjøremål. Det er for eksempel svært vanskelig å se for seg de gamle og vise egyptere bedrive huslige sysler. Her kommer ordet ”ancient” igjen inn, en svært diffus tidsangiver. Men det er denne distansen i tid, som både opprettes og underbygges ved hjelp av ”ancient”, som muliggjør fremstillingen av de gamle egyptere som et mytisk, heller enn et vanlig folk.
Som motsetning kan man forestille seg nålevende indianer og aboriginer-kulturer som ikke kan bli mytiske på tilsvarende måte, siden de fremdeles eksisterer. Mystifiseringen får dermed sine naturlige begrensninger (selv om det i høyeste grad kan diskuteres hvor realistisk en nyreligiøs fremstilling av også slike kulturer er). Det enorme skillet i tid mellom oss i dag og det gamle Egypt fungerer som et mystifiserende slør og muliggjør en fremstilling av et mytisk folk på bakgrunn av sine spesiellekunnskaper. De gamle egyptere blir mytiske beboere i et konkret landskap av templer og pyramider; den mytiske fortids etterlevninger.
I tillegg kan man si at det gamle egyptiske folket fremstilles som én stor enhet, idet begrepet ikke tar inn over seg at ”the ancient Egyptians” omfatter millioner av mennesker spredt over en tidsepoke på flere tusen år. Man har altså skapt seg et slags evig og mytisk forgjettet land, ”ancient Egypt”, med et tilsvarende udødeliggjort, og dermed mytisk folk, ”the ancient Egyptians”.
5.3.1 Å konstruere et hellig sted, del II
Fremstillingen av det gamle Egypts kunnskap og den påfølgende opphøyelsen av de gamle egyptere blir et eksempel på den sosialkonstruktivismen som opptar Jonathan Z. Smith i Å finne sted: Hellige steder er ikke hellige i seg selv; det er menneskene og samfunnet rundt som har tillagt og fortsetter å tillegge stedene denne egenskapen, noe som også har vært tilfelle med det religiøse rommet ”Egypt” gjennom Vestens historie. Hornung nevner blant annet elementer som alkymi, hermetisme og innvielse. Reisebyråene gjør bruk av noen av disse, legger til chakrasystemet, og som jeg vil komme tilbake til i neste kapittel, en oppfatning av Egypt som et sted med spesielle energier.
I tillegg opererer man med en mytisk forståelse av de gamle egyptere. New Age, her representert ved reisebyråenes tekster, kan dermed sies å fungere både som bidragsyter til og opprettholder av konstruksjonen av Egypt som et hellig sted. Dette viser hvordan hellige steder i virkeligheten aldri er statiske og evige, men derimot gjenstand for stadig nye tolkninger. Det religiøse tomrom fylles, tømmes og ommøbleres.
5.3.2 Egypt: Atlantis’ arvtager?
Konstruksjonen av Egypt som et mytisk sted i fortiden, bebodd av et folk fremstilt som tilsvarende mytiske, gir assosiasjoner til et annet ”sted” som har spilt en viktig rolle innen den vestlige esoteriske tradisjon, nemlig Atlantis.
Legenden om Atlantis finnes i ulike varianter, men felles for dem alle er ideen om at Atlantis var en øy bebodd av en avansert sivilisasjon, inntil den en dag sank i havet. Legenden har vært kjent i hvert fall siden Platons tid (den er presentert i to av hans dialoger; Kritias ogTimaios) og interessen for denne har siden vedvart gjennom esoterismen. Hovedpersonene i denne strømningen rundt år 1900, Alice Bailey, Rudolf Steiner og Helena Blavatsky, gjorde alle bruk av Atlantis som en Andre, idet den mytiske øya ble sett som representant for en utopisk sivilisasjon, en representant for den gylne tidsalder (Hammer 2004: 99-109).
Innen New Age har ikke lenger Atlantis en like fremtredende rolle som det en gang hadde. Olav Hammer mener dette kan skyldes vitenskapens fremskritt: ”Plate tectonics and marine cartography have irrevocably marginalized the Atlantis legend” (2004: 108). Bevis for Atlantis’ eksistens har til tross for flere forsøk aldri blitt funnet. Og sett i et slikt vitenskapelig lys er det nettopp at konstruksjonen av det mytiske Egypt utvilsomt står sterkere.
For det første eksisterer landet den dag i dag, noe som gjør at de gamle egyptere (mytiske eller ei) kan plasseres i en faktisk geografi. For det andre har man vitenskapen egyptologi, som siden Champollions oversettelse av hieroglyfene i 1822 har drevet en systematisk utforskning av det gamle Egypt og datert dets ulike dynastier og pyramider.
Begrepet ”det gamle Egypt” brukes også av forskere innen disiplinen, men da har man en tidslinje som referansepunkt (slik for eksempel tilfellet er i egyptologen Hornungs bok). Egypts 1. dynasti dateres til ca år 3000 f.v.t., mens det 30. og siste dynasti ble avsluttet ca 2700 år senere (Hornung 2001: 203-205). ”Det gamle Egypt” har altså en spennvidde på nesten 3000 år.
Hvordan stiller så reisebyråene seg til dette? To av byråene, Sacred Earth Journeys og Body Mind Spirit Journeys, gjør bruk av egyptologiens funn når de blant annet daterer byggingen av to pyramider:
We explore the Red Pyramid, named for the red limestone used in its construction and believed to have been built by Snofru, first ruler of the 4th Dynasty.[60]
About 2630 B.C. Imhotep, architect to King Djoser (Dynasty III), masterminded the Step Pyramid at Sakkara. We will hear from our Egyptologist why some experts believe this to be the world’s oldest freestanding stone structure.[61]
De resterende byråene nevner enkelte faraoer som er knyttet til templer de skal besøke, men daterer aldri hvilket dynasti de tilhørte. Den eneste formen for tidfesting finner sted ved hjelp av ordet ”ancient”.
Hva kan man lese ut av dette? På den ene side kan man tenke seg at Body Mind Spirit Journeys og Sacred Earth Journeys’ tidfesting gjør at Egypt får større rotfeste i den virkelige verden og dermed vil noe av mystikken fjernes. På den andre side gjøres det gamle Egypt derimot mer reelt: Det gamle Egypt har virkelig eksistert og vitenskapen egyptologi[62] har tidfestet dets imponerende byggverk. Dette er noe alle vet; den store sivilisasjonen har etterlatt seg konkrete spor i form av templer, skulpturer og pyramider som uavhengig av en datering er øyensynlig svært gamle.
Mystikken rundt Egypt og dets folk får dermed en ambivalens over seg, som kan tale til dets fordel i etableringen av et hellig sted: Det gamle Egypt og dets folk har eksistert, men det er så lenge siden at auraen av mystikk har fått muligheten til å feste et godt grep, noe jeg tidligere har vært inne på. Og en datering er jo egentlig ikke så viktig. Det viktigste er den gamle visdommen og ideen om en gylden tidsalder, noe Egypt i denne sammenheng blir et konkret og fortsatt tilgjengelig eksempel på. Derfor kan Egypt sies å fungere som en Andre den dag i dag, i større grad enn for eksempel Atlantis, som kun er en mytisk representant for den gylne tidsalders visdom. [Og det er unektelig enklere for et reisebyrå å arrangere noenlunde suksessrike reiser til Egypt enn til Atlantis. Red.anm.]
5.4 ”Ancient” som retorisk grep
Dette kapitlet har tatt for seg reisebyråenes fokus på Egypt som fortid og da med ordet ”ancient” som utgangspunkt for en slik fremstilling. ”Ancient” kan dermed forstås som å bidra til en bestemt oppfatning av Egypt som et hellig sted. Ved første gjennomlesning av det utvalgte materialet slo det meg at tre av reisebyråene brukte ”ancient” så ofte at det ble påfallende. Dette gjaldt Body Mind Spirit Journeys (27 ganger), Sacred Earth Journeys (25 ganger) og Joy Travel (14 ganger).
I Claiming Knowledge nevner Olav Hammer bruken av ”ancient” som et retorisk grep kun en gang. Det er når han skriver om hvordan læren om chakrasystemet legitimeres gjennom å bli knyttet opp mot ”a distant and unspecified past through the use of the word ’ancient’” (2004: 95).
Det samme skjer i tekstene jeg analyserer. Begrepet ”ancient Egypt” er riktignok innarbeidet i det vanlige vokabular og i egyptologien. Således kan det vanskelig unngås, men samtidig fører denne innarbeidelsen til at bruken av begrepet legitimeres. Og uten en videre historisk differensiering peker også begrepet ”ancient Egypt” og alt det konnoterer til en fjern og uspesifisert fortid.
For øvrig kan bruken av ”ancient” synes å være et generelt trekk ved deler av New Age-litteraturen. Hammer omtalte som nevnt en fremstilling av chakrasystemet ved hjelp av dette ordet. Fritjof Capra mener den vestlige sivilisasjon må ta lærdom av kinesisk tenkning; ”Ancient Chinese Philosophers” og deres forståelse av konseptet yin og yang (1983: 9). Oppfatninger som tillegges disse filosofene omtales på sin side som en ”ancient association” (1983: 19, 24). På lignende måte omtaler Murry Hope, forfatteren av blant annet The Sirius Connection, okkulte mysterier blant babylonere, egyptere og sumerere som ”ancient scientific facts” (1997: xi). Og på omslaget av Graham Hancocks bok Fingerprints of the Gods (1995), hevdes det at spor av en stor sivilisasjon finnes i ”ancient monuments” både i Egypt, Mexico og Peru.
Disse eksemplene, supplert med eksempler hentet fra reisebyråene, viser at både hellig geografi og hellig praksis omtales med adjektivet ”ancient”. Dette henger selvfølgelig sammen med New Age og ideen om den gylne tidsalder som uavhengig av tid eller sted på en eller annen måte befinner seg i fortiden. ”Ancient” kan sies å fungere som et samlebegrep for elementer som inkluderes av ideen om en gylden tidsalder. Det kan dermed virke som om ordet innen New Age har fått en positivt ladet verdi; en implisitt mening som kan utøve en slags fortryllende effekt på en leser siden noe som er ”ancient” per definisjon er av interesse og verdifullt. ”Ancient” synes dermed å være et viktig retorisk grep innen den større diskursive strategien, der utvalgte former for kunnskap legitimeres ved å få sitt opphav plassert innen andre kulturer og religiøse tradisjoner. Således må ordets retoriske kraft tas med når man skal forstå de mekanismer som bidrar til at man også innen New Age kan snakke om en hellig geografi.
Noter
[18] En av verdens mest populære søkemotorer: http://www.google.com
[19] http://www.sacredjourneys.com (03.11.06)
[20] Fra Body Mind Spirit Journeys: ”Destinations”.
[21] Fra Body Mind Spirit Journeys: ”Destinations”.
[22] Fra Journeys of the Spirits forside.
[23] Fra Joy Travels forside.
[24] Fra Purple Mountain Tours’ forside.
[25] Personlig meddelelse, 03.12.05.
[26] Fra Sacred Earth Journeys’ forside.
[27] Fra Sacred Earth Journeys: ”About Sacred Journeys”.
[28] Fra Journeys of the Spirits reisebeskrivelse.
[29] http://www.gatekeeper.org.uk/ (03.11.06)
[30] http://www.lifetravel.no (03.11.06)
[31] Jeg vil i det følgende bruke formen ”de gamle egyptere” og ”det gamle Egypt”, siden dette er vanlig i annen litteratur om emnet.
[32] I følge Stor Engelsk-Norsk Ordbok, Cappelens Forlag 1998. Oppslagsord: ”Ancient”.
[33] Fra Sacred Earth Journeys’ reisebeskrivelse.
[34] Fra Joy Travels reisebeskrivelse.
[35] Fra Journeys of the Spirits reisebeskrivelse.
[36] Fra Joy Travels reisebeskrivelse.
[37] Fra Sacred Earth Journeys’ reisebeskrivelse, min kursivering.
[38] Fra Body Mind Spirit Journeys’ reisebeskrivelse.
[39] Fra Sacred Earth Journeys’ reisebeskrivelse.
[40] Fra Body Mind Spirit Journeys’ reisebeskrivelse.
[41] Fra Journeys of the Spirits reisebeskrivelse.
[42] Fra Joy Travels reisebeskrivelse.
[43] Fra Journeys of the Spirits reisebeskrivelse.
[44] Fra Purple Mountain Tours’ reisebeskrivelse.
[45] Det må bemerkes at i følge Hornung var den gamle egyptiske religion ikke særlig opptatt av innvielse. Derimot ble dette trekket tilføyd i hellenismen, inspirert av de greske mysteriekultene. Hornung hevder også at den egyptiske religion var en statsreligion og dermed tilgjengelig for alle. Innen esoteriske tradisjoner hevdes det derimot at innvielsesaspektet i det gamle Egypt er så lite kjent nettopp fordi det var hemmelig (2001: 15-16).
[46] Setningen er identisk i Sacred Earth Journeys og Body Mind Spirit Journeys’ reisebeskrivelser.
[47] En mer detaljert fremstilling av Osiris-myten følger på s. 49.
[48] Fra Joy Travels reisebeskrivelse.
[49] Fra Purple Mountain Tours’ reisebeskrivelse.
[50] Fra Joy Travels reisebeskrivelse.
[51] Fra Sacred Earth Journeys’ reisebeskrivelse.
[52] Her kan det synes som om man har å gjøre med en selvmotsigelse. Endringen skal skje i det indre samtidig som oppfatningen av tid kan fortolkes til at historiens gang fra det bedre til det verre, og til det bedre igjen, så å si skjer av seg selv. Før jeg beveger meg inn i diskusjonen vil jeg heller la et sitat fra Olav Hammer avslutte den: ”The tension between personal will, the self-created nature of the universe and the existence of a cosmic plan is seldom if ever discussed” (2004: 413).
[53] Fra Joy Travels reisebeskrivelse.
[54] Fra Purple Mountain Tours’ reisebeskrivelse.
[55] Ibid.
[56] Fra Journeys of the Spirits reisebeskrivelse.
[57] Fra Joy Travels reisebeskrivelse. Min kursivering.
[58] Fra Sacred Earth Journeys reisebeskrivelse. Min kursivering.
[59] Fra Journeys of the Spirits reisebeskrivelse.
[60] Fra Body Mind Spirit Journeys’ reisebeskrivelse.
[61] Fra Sacred Earth Journeys’ reisebeskrivelse.
[62] Som New Age for øvrig ofte står i opposisjon til, noe jeg kommer tilbake til når jeg skriver om konkurrerende diskurser i kapittel sju.