Etter diverse dager i møter og annen vellevnet er man tilbake i hverdagsvirksomhet igjen, hvilket vil si eksamensretting. I alle fall nå som 12.12.12 kl.12 (og flere møter) er overstått, uten at åndeligheten brøt ut, Jesus vendte tilbake, eller en eller annen katastrofe inntraff.
Det betyr at så langt har samtaler med en og annen journalist som heller ikke hadde forventet seg noen dom eller frelse i dag stort sett har foregått aldeles utmerket. Dog ikke helt uten at en og annen uklarhet har krøpet seg inn. For eksempel i VGs rikt illustrerte oppslag, som ikke helt klarer å skjelne mellom hva intervjuobjektet (evt -ene) har sagt, og ikke alltid har en like heldig hånd med forkortelsen av det.
Jeg har i alle fall ingen erindring om å ha sagt noe om at 12-tallet er helt unikt (hvilket det forsåvidt er, men det gjelder opptil flere andre tall også), og jeg kan sverge ved alt som er for dyrt (maltwhisky, f.eks.) at jeg ikke har forsøkt å antyde at «Kalendere er nokså tilfeldige systemer». Snarere tvertimot. Betydningen man forsøker å legge inn i dem, derimot, er ofte preget av at telling skal bety mer enn at mennesker har funnet det tjenlig (ofte av særdeles gode grunner, som i kalenderes tilfelle) å telle og dele opp på en slik måte. At noen mener kosmos bryr seg, får være deres sak.
Jeg kunne som ellers nesten alltid kommet med flere og lengre oppklaringer også, men dette er alt sammen egentlig bare en lang omvei for å komme frem til en dypere innsikt fra eksamensbunken, som denne gang ikke har noe med tall eller kalendere å gjøre. Kandidaten er klar på at fortidens Midtøsten rommet mange fremmedspråk av mer eller mindre utdødd art: sumerisk, babylonsk, hettitisk, akademisk, egyptisk…*
Det er spesielt ett av disse vi som forsøker å formidle et og annet rart bør legge oss på hjertet at ikke er så enkelt for dem med mindre bakgrunn innen utdødde (evt døende) kulturer.
*Jada. Vi forstår utmerket at kandidaten mente akkadisk. Men uimotståelig var den likevel.