Et av de vanligste trekkene i banal pseudovitenskapelig argumentasjon er at det argumenteres som om man beveger seg på nær upløyet mark. Det er muligens nødvendig for den banale varianten, ettersom det er omtrent den eneste måten man kan gjøre terskelen for å tre inn i en vitenskapelig debatt lav nok. Anvender man i tillegg […]
Et av de vanligste trekkene i banal pseudovitenskapelig argumentasjon er at det argumenteres som om man beveger seg på nær upløyet mark. Det er muligens nødvendig for den banale varianten, ettersom det er omtrent den eneste måten man kan gjøre terskelen for å tre inn i en vitenskapelig debatt lav nok. Anvender man i tillegg en rimelig konsistent logikk på dette banale nivået, kan det hele virke ganske tilforlatelig for de som ikke er kjent med fagfeltet.
Det kan resultere i for eksempel pseudoarkeologiske teorier som «tar Snorre på alvor» uten kunnskap om hverken forskningsmetoder eller flere århundrer med forskning. Det kan resultere i «kvantemekaniske» forklaringer på homøopatisk effekt når ingen effekt finnes, det kan gi seg utslag i «termodynamikk»-argument mot evolusjonsbiologi – metoden kan i det hele tatt brukes på en lang rekke felt.
Men det har begrenset underholdningsverdi i lengden.
Virkelig forskning forholder seg til hva slags forskning som har gått forut. Den forholder seg ofte kritisk- slik den skal – til den forskning som diskuteres, men den forsøker å unnlate å lure seg selv. Da er det visse ting som må beherskes og argumenter som må møtes.
Når det gjelder tvillingtårnenes kollaps er det ingen vei utenom å diskutere og imøtegå NIST-rapportene, selv om de kan være innfløkte hvis man ikke har bakgrunn fra byggfaget.
Det finnes også nyere artikler som er interessant lesning og som bør inngå i en diskusjon om man ønsker å forholde seg til bygningskollapsen ved WTC.
Journal of Engineering Mechanics har f.eks. i det siste hatt to slike artikler, noe jeg oppdaget i forlengelsen av kommentator Rune fra Oslos kommentar om Keith Seffens kommende artikkel.
I likhet med annen seriøs forskning finner heller ikke disse noen grunn til å inkludere sprengning i sine forklaringer av hvorfor og hvordan tårnene falt. Og de finner heller ikke hastigheten i fallet spesielt oppsiktsvekkende.
Zdenek Bažant var blant dem som var aller tidligst ute med forsøk på forklaring. I mars 2007 kom han så med en mer detaljert modell og beregninger for sammenfallet. Her er abstractet:
Progressive collapse is a failure mode of great concern for tall buildings, and is also typical of building demolitions. The most infamous paradigm is the collapse of the World Trade Center towers. After reviewing the mechanics of their collapse, the motion during the crushing of one floor (or group of floors) and its energetics are analyzed, and a dynamic one-dimensional continuum model of progressive collapse is developed. Rather than using classical homogenization, it is found more effective to characterize the continuum by an energetically equivalent snap-through.
The collapse, in which two phases—crush-down followed by crush-up—must be distinguished, is described in each phase by a nonlinear second-order differential equation for the propagation of the crushing front of a compacted block of accreting mass. Expressions for consistent energy potentials are formulated and an exact analytical solution of a special case is given. It is shown that progressive collapse will be triggered if the total (internal) energy loss during the crushing of one story (equal to the energy dissipated by the complete crushing and compaction of one story, minus the loss of gravity potential during the crushing of that story) exceeds the kinetic energy impacted to that story.
Regardless of the load capacity of the columns, there is no way to deny the inevitability of progressive collapse driven by gravity alone if this criterion is satisfied (for the World Trade Center it is satisfied with an order-of-magnitude margin). The parameters are the compaction ratio of a crushed story, the fracture of mass ejected outside the tower perimeter, and the energy dissipation per unit height. The last is the most important, yet the hardest to predict theoretically. It is argued that, using inverse analysis, one could identify these parameters from a precise record of the motion of floors of a collapsing building
Zdenek P. Bažant & Mathieu Verdure. Mechanics of Progressive Collapse: Learning from World Trade Center and Building Demolitions. Journal of Engineering Mechanics, Volume 133, Issue 3, pp. 308-319 (March 2007)
Artikkelen har mye leselig og godt forklart stoff også for oss legfolk, men har man ikke bibliotekstilgang må ikke lommeboken nødvendigvis blø hardt for å få seg en kopi. Den er nemlig selv etter publiseringen tilgjengelig som pdf fra Bazants hjemmesider. (Filen heter 466.pdf.)
Der finnes også et annet paper som er inne til review i samme tidsskrift, skrevet av Bazant og og kollegene Le, Greening og Benson. Dette heter «Collapse of the World Trade Center: What Did and Did Not Cause It?» og tar blant annet for seg «eksplosjons-hypotesen» og hastigheten tårnene falt med. De første setningene av abstractet lyder som følger:
Previous analysis of progressive collapse showed that gravity alone suffices to explain the overall collapse of the World Trade Center towers. However, it has not been checked whether the allegations of controlled demolition by planted explosives have any scientific merit. The present analysis proves that they do not.
Det er en tydelig og poengtert analyse, om enn noen hakk mer fylt av ligninger enn en del andre fremstillinger. Paperet kan lastes ned herfra og heter 00 WTC Collapse…pdf. Det er som nevnt til review, så flere endringer kan tilkomme underveis.
Jeg slenger på en siste artikkel, mest fordi det var en enkelt technical note som gjennomgående var leselig for de fleste, og fordi den på interessant vis beskriver svekkelsen av struktur gjennom brann med påfølgende konsekvenser.
This technical note presents the results from a nonlinear finite element analysis of a very simple two dimensional model of the World Trade Center Twin-Towers structural frame subjected to fire. The analysis was carried out for a large range of fire scenarios and was reported in detail in a recently published paper. The paper further investigates the results of this analysis to obtain the details of the collapse mechanism found. An interesting series of events leading progressively to overall collapse are discovered and described in detail. The main reason for the failure is found to be the low membrane capacity in compression of the composite steel truss and concrete deck slab floor system.
A. S. Usmani. Stability of the World Trade Center Twin Towers Structural Frame in Multiple Floor Fires.
Journal of Engineering Mechanics, Volume 131, Issue 6, pp. 654-657 (June 2005)
Beskrivelsen er gjennomgående klar, tydelig og forståelig selv for oss legfolk.
De som ønsker å overbevise om at tårnene falt av andre årsaker enn hva som blir forklart, har med andre ord noe substansielt å gripe fatt i. Både data, undersøkelser og velfunderte argumenter.
I vitenskap kommer man ikke utenom. Uansett hvor mye konspirasjonsteoretikere og pseudovitenskapelig anlagte ønsker seg at det bare er å veive med fingrene og rope slagord.