Med forfattere som alternativemedisinprofessor Edzard Ernst og vitenskapsskribenten Simon Singh (Fermat’s Last Theorem, The Code Book, Big Bang) starter Trick or Treatment: Alternative Medicine on Trial med et litt annet forventningsnivå enn mange andre bøker på feltet. Man venter seg både en god, sammenhengende fortelling som trenger ned i dybden, og en meget oppdatert og […]

ernstsingh.jpgMed forfattere som alternativemedisinprofessor Edzard Ernst og vitenskapsskribenten Simon Singh (Fermat’s Last Theorem, The Code Book, Big Bang) starter Trick or Treatment: Alternative Medicine on Trial med et litt annet forventningsnivå enn mange andre bøker på feltet. Man venter seg både en god, sammenhengende fortelling som trenger ned i dybden, og en meget oppdatert og reflektert forskningsoversikt. Jeg begynte i alle fall umiddelbart å forvente meg noe omtrent som Arthur Allens Vaccine.

Det var å ta hardt i, og jeg justerte meg med en gang jeg fikk boken mellom hendene. Dette er åpenbart en bok beregnet mer på allmuen: lett på referanser, tung på fortellinger og enkel i språket. Slik sett passer det godt at boken er tilegnet alternativbehandlingenes britiske overbeskytter: Prins Charles. (Han får forøvrig sitt pass påskrevet mot slutten av boken.)

Det betyr ikke at det er noe galt med boken. Tvert imot har den en formidlingsstyrke fremfor de andre bøkene jeg har vært innom i det siste i det at den er enda tydeligere og mer direkte. Og den tar konsekvensene av hva vi vet om hvordan mennesker best oppfatter et poeng ved at det formidles gjennom enkle og tydelige fortellinger.

På mange måter dekker Trick or Treatment samme felt som Snake Oil Science, men de har tildels reverserte sterke sider.


Begge skriver om viktige feilkilder i våre oppfatninger, men Baussell er jevnt over grundigere, slik han er om alle metodespørsmål. Der godt over halve Baussells bok er metodediskusjon, er bare første kapittel (tilsynelatende) av Trick or Treatment viet samme spørsmål. Men Ernst og Singh kommer stadig tilbake til slike spørsmål når de diskuterer forskning på konkrete alternative behandlingsformer. Det gjør metodespørsmålene mer åpenbart relevante for mindre skolerte lesere, og illustrerer poengene bedre. Dermed får også Singh og Ernst kommet mer i dybden på metodespørsmål etterhvert enn den korte, anekdotiske innledningen.

Derimot vier de altså mesteparten av boken til gjennomgang av forskningen på behandlingsformer, primært akupunktur, homøopati, kiropraktikk og urtemedisin. Dette fremstår som hovedsaken, formidles utmerket med klare og tydelige konklusjoner. De gir også på en helt annen måte enn Bausell forståelse av hva behandlingene består i, hvor de kommer fra, og hva teoriene bak er. Det er riktignok hurtig og overfladisk, men det er godt og forståelig og mer enn de fleste ellers vil støte på.

Igjen sammenlignet med Bausell er det bare marginale forskjeller i vurderingen av ulike terapier. Samlet sett kommer de ut nesten helt identisk og vurdert som i hovedsak udokumenterte eller dokumentert virkningsløse. Med noen små unntak, som dels skyldes at Singh og Ernst har litt slakkere kriterier for hva de aksepterer av forskning, ikke minst en betydelig mindre interesse for publication bias enn Baussell. De har også mindre fokus på hva nasjonale publiseringskulturer innen forskning på alternativbehandling kan ha å si for hva som kommer ut enn Bausell. De er innom det, men – muligens på grunn av hva det ville kreve av ytterligere diskusjon – går de ikke i dybden på det og tar dermed i mindre grad hensyn til det.

På det punktet mener jeg Bausell er klart å foretrekke. Det gjelder også for diskusjonen av placebo og variansen i denne. Når det gjelder de ulike behandlingene er derimot Singh og Ernst klart bedre. Og i motsetning til Bausell så legger de heller ikke fingrene imellom når det gjelder fokus på det etisk betenkelige i å formidle terapier som kun er placebo. Her går de forbilledlig tydelig frem. Og de har også et langt skarpere fokus på skadevirkninger av de ulike terapiene. Der kommer anekdotene dem til hjelp. De bruker dem flittig og med en klar tanke for å illustrere poengene. Dermed sitter også poengene bedre.

Noe å legge til? Det kunne vært mye, men jeg kan jo nevne at av Blind Faith, , og Trick or Treatment er sistnevnte i tillegg klart den morsomste å lese. I alle fall er den det for oss som liker direkte språk og skarpe formuleringer. De to første er nok bedre forsynt med referanser og sterkere på en del akademiske øvelser vi akademikere setter pris på, men Trick or Treatment dekker det meste godt nok og har altså andre sterke sider. Selv lest omtrent i kapp med de to andre føltes det som vel anvendt tid.

Dermed er anbefalingen like gjerne å skaffe og lese dem alle hvis man er interessert i slikt. Da har man også varierte kilder å slå opp i og gå videre på etterpå. For min del fikk jeg også nok et tips gjennom Singh og Ernsts bok. Nå skal jeg bestille Dan Hurleys Natural Causes: Lies and Politics in America’s Vitamin and Herbal Supplement Industry.

Simon Singh & Edzard Ernst
Trick or Treatment: Alternative Medicine on Trial
Bantam Press 2008, 342s.