Rett etter at jeg var ferdig med forrige innlegg her, fikk jeg vite at min gamle medstudent og tidligere kollega Tarjei Rønnow hadde falt død om av hjertesvikt knappe 41 år gammel. Rett foran barnehagen på vei til å hente sin yngste. To barn har mistet sin far alt for tidlig, og norsk religionshistorie er en viktig stemme fattigere.
Jeg kjente Tarjei mer og mindre i mer enn 20 år. Først gjennom enkelte felles kjente, så gjennom felles studier. Og til slutt var vi kolleger en periode. Han skrev også for Skepsis, selv om hans egen skepsis nok var atskillig mer tilbakelent (med tilfeller av hoderystende munterhet). I den grad Tarjei hadde noe med Skepsis å gjøre, var det primært som en faglig leverandør av skarpe analyser når det gjaldt romantisk, new age økoteologi.
Det var også blant annet det han skrev om i Skepsisantologien Dommedag!. Sammen med andre skarpe analyser av de pietistiske og millenaristiske elementene i miljøbevegelsen – Tarjeis hovedoppgave om miljøbevegelsen ga en ny betydning til «den nye pietismen» – var det hovedfokuset for hans akademiske arbeid. Selv om han skrev om mye mer ved siden av.
For fagtidsskriftet Din som Tarjei var én av ildsjelene i og bidro til å holde gående, skrev han om alt fra Muhammed Ali og fotballguder til Jim Jones og gudebarn. Han hentet inn artikler, skaffet referees, laget layout og la ned flere timer enn man nok bør – men resultatet er blant annet at det kom over kneika og er blitt etablert i fagmiljøene.
Tarjei var mer enn forsker og skribent. Spesielt i (enda) yngre dager var han aktiv musiker i flere samenhenger, og spilte blant annet en periode i Ym: Stammen. Som ferdig hovedfagskandidat var han av dem som ikke satt seg ned og ventet på at faglig relevante oppdrag skulle falle i hendene. Sammen med venner og likesinnede var han med på å arbeide frem noe eget med firmaet Kulturstudier som nå tilbyr en lang rekke ulike studietilbud i utlandet. I godt og solid samarbeid med norske universitet.
Deler av det ble videreutviklet mens Tarjei var stipendiat ved NTNU. Dessverre får han nå aldri disputert på det arbeidet han hadde lagt ned så mye i. Da jeg snakket med ham noen få dager før han døde, var han optimistisk på å få de siste revisjonene på plass i løpet av kort tid. Det blir nå dessverre ikke noe av. Et viktig bidrag til forståelse og debatt blir dermed aldri helt slik forfatteren hadde tenkt seg, men vi får håpe det likevel kan komme ut, slik det og Tarjei hadde fortjent.
Men han selv, barna og andre pårørende får aldri som de hadde fortjent.
En liten og høyst ufullstendig bibliografi:
Peder Anker og Tarjei Rønnow (red.): Miljø og menneske : kritiske perspektiver. Gyldendal, 2002
Arne Kalland og Tarjei Rønnow (red.) : Miljøkonflikter : om bruk og vern av naturressurser. Unipub 2001.
Tarjei Rønnow: Den nye pietismen : miljøvernet i religionsvitenskapelig perspektiv. Centre for Development and the Environment, UiO.
Fornuft og følelser. Noen refleksjoner over spørsmålet om vitenskapelig objektivitet i studiet av religion og miljø. DIN: Religionsvitenskapelig tidsskrift 2007 (2-3(2006)
Takk gode Gud for moder Jord, Hun gjør oss ett med alt som gror. Religiøsitet og miljøengasjement i Norge. Norsk Antropologisk Tidsskrift 2004
Moder Jord: et moderne nøkkelsymbol. DIN: Religionsvitenskapelig tidsskrift 2003
Tradisjoner i endring: Religion som miljøvern og miljøvern som religion. I: Religion- et vestlig fenomen. Gyldendal Akademisk 2007
(Oversetter) Helten med tusen ansikter. Spartacus 2002