For mange er UFO-er og utenomjordiske vesener noe som hører hjemme i underholdningens sfære. I TV-serier som The X-files, Roswell og Ancient Aliens har vi fått innblikk i det som for UFO-religiøse ikke bare er god underholdning, men også en religiøs fortelling. Hvordan konstruerer UFO-religiøse en religiøs historiografi?

Av Maria Antonie Sæther (publisert 14.2.2017)

 

I denne artikkelen undersøker jeg en UFO-religiøs, emisk historiografi, nærmere bestemt hvordan Erich von Däniken anvender historie og fortidsminner i konstruksjon av tro. Vi skal se at Däniken formidler en fysikalsk UFO-tro han selv identifiserer med sekularisme og vitenskap. Vi skal se hvordan Däniken bruker historie og fortidsminner som legitimering av sin tro på at ancient astronauts, eller gudeastronauter, har besøkt jorda. Videre vil jeg også vise eksempler på konspiratoriske ideer i Dänikens historiografi.

Jeg innleder med en kort introduksjon av Erich von Däniken, etterfulgt av en redegjørelse for begrepet fysikalsk religion. Deretter vil jeg gjøre rede for begrepet emisk historiografi og gi en kort oppsummering av Dänikens gudeastronaut-teori. Videre vil jeg med utgangspunkt i utdrag fra Dänikens bøker Hva gudene sådde og Fortidens profet analysere hvordan Däniken bruker historie og fortidsminner for å konstruere en emisk historiografi. Jeg vil med utgangspunkt i Barkuns begreper om stigmatisert kunnskap og millennialisme undersøke hvordan Dänikens historiografi påvirkes av konspirasjonstenkning

 

Ancient Aliens og fysikalsk religion

Erich von Däniken er en sveitsisk forfatter, som i dag er best kjent fra History Channels program Ancient Aliens. Han har utgitt en lang rekke bøker der han hevder utenomjordiske vesener har besøkt jorda for mange årtusener siden. Han hevder forhistoriens mennesker skapte myter og tradisjoner basert på disse besøkene, myter og tradisjoner som i dag fortsatt eksisterer i form av tro innenfor etablerte religiøse grupperinger. Han mener også at oldtidsmonumenter, eksempelvis pyramidene i Egypt, ble bygd på bakgrunn av kunnskap gitt til menneskeheten fra romvesen. (Erik von Dänikens nettsted: u.å.).

 

Erich von Däniken innleder på sitt nettsted med å ta avstand fra esoterisme og det han kaller “religiøst og vitenskapelig humbug”. Her posisjonerer han seg som en vitenskapsmann som skal avdekke hvordan fortidens mennesker fikk ideen om noe guddommelig, men som “egentlig” var romvesener. (Dänikens nettsted: u.å.) Dänikens posisjonerer seg med det innenfor det Christopher Partridge kaller fysikalsk religion: «those forms of religion influenced by the modern, secular, scientific worldview, … [that] tend to be essentially atheist and anti-supernaturalist» (Partridge 2005: 184).

Dette innebærer at tilhengere av fysikalsk religion forstår seg selv om ateister og forsøker å plassere seg innenfor en vitenskapelig diskurs. Partridge velger å unngå begrepet pseudo-vitenskapelig, da dette kan ha negative konnotasjoner, selv om UFO-religiøse kan finne begrepet passende fra et emisk perspektiv: «(…) many members of UFO religions clearly do understand their beliefs to be ’scientific’, even if conventional science has not yet caught up.» (Partridge 2005: 184).

Partridge skriver videre at paranormal tro, pseudovitenskap og okkulturelle[1] perspektiver også preger diskusjoner innad i de mest sekulære, empirisk-orienterte UFO-subkulturer. Partridge poengterer at interesse i empiriske studier av himmelfenomen i flere tilfeller enkelt kan knyttes til okkulturelle ideer (Partridge 2005: 167).

 

Emisk historiografi og Dänikens gudeastronauter

«(…) many UFO theorists and religionists seek to construct what amounts to a sacred history of sightings and contacts stretching back into prehistory (…)» (Partridge 2003: 4-5).

Det Partridge kaller en hellig historie om observasjoner og kontakt med utenomjordiske kan også defineres som en UFO-religiøs emisk historiografi.

En emisk historiografi er en religions historie sett fra den troendes perspektiv. Ikke-troende vil vurdere religiøse ritualer, fortellinger og tradisjoner som menneskeskapte og plassere disse tradisjonene i en bredere sosial og historisk kontekst (Hammer 2001a: 85), noe som vil utgjøre en historiefaglig historiografi. Fra et emisk perspektiv vil en ren faglig framstilling av en religions historiografi kunne bli vurdert som utilstrekkelig eller usann, og troende vil kunne oppleve en emisk historiografi som faktabasert (Hammer 2001a: 86).

Erich von Dänikens bok “Chariots of the Gods” populariserte ideen om “ancient astronauts” eller gudeastronauter sent på 1960-tallet. Her hevdet Däniken at troen på mektige himmelguddomer i realiteten oppsto som et resultat av utenomjordiske besøk, besøk som i betydelig grad skal ha påvirket menneskehetens eldre historie (Lewis 2012: 214). Däniken har på bakgrunn av egne tolkninger av oldtidsmonumenter, arkeologiske funn og religiøse tekster formet en UFO-religiøs emisk historiografi, som han mener besvarer flere store spørsmål.

Et av disse spørsmålene er menneskehetens opprinnelse: en sentral del av Dänikens historiografi er hans skapelsesberetning. Han fremmer en alternativ form for kreasjonisme kalt panspermia (Richter 2012: 236), der han på bakgrunn av andre religioners skapelsesmyter forstår mennesket som skapt av utenomjordiske vesen. Med en sekulær vri følger han Bibelens skapelsesberetning bokstavelig: «gudene skapte det første mennesket i sitt eget bilde!» (Däniken 1972:75).

Skapelsen av de første virkelige menneskene er bare begynnelsen på de gåter Däniken mener kan løses med hans teorier:

«Jeg kjenner ikke til noen teori som så ubesværet og logisk føyer seg inn i vår prehistoriske fortid og dermed kan forklare urtidens uløste problemer: Livets tilblivelse på jorden, intelligensens tilblivelse på jorden, (…) The Missing Links, (…) religionenes opprinnelige opphav (…)» (Däniken 1979: 192-193).

Som vi skal se senere, peker teorien også ut en fremtid.

Erich von Dänikens legitimeringsstrategier i konstruksjon av en emisk historiografi

Hvordan begrunner Däniken påstandene som legges fram? For å forstå hvordan Däniken grunngir sine påstander, må vi se nærmere på hans diskursive posisjonering. På sitt nettsted innleder han ved å ta avstand fra esoterisme og det han kaller «religiøst og vitenskapelig humbug». Her posisjonerer han seg som en vitenskapsmann som skal avdekke hvordan fortidens mennesker fikk ideer om guddommer, som “egentlig” var romvesener (Dänikens nettsted: u.å.).

Däniken er kjent som representant for alternativ arkeologi, noe som innebærer at han fremmer radikale argumenter og konklusjoner som ikke støttes av akademiske arkeologer (Andersson 2012: 134). Selv om Dänikens teorier om gudeastronauter ikke får støtte fra etablerte arkeologiske institusjoner (Lewis 2012: 214), så forsøker Däniken å knytte sine egne hypoteser til vitenskapelige begreper og anvender en scientistisk retorikk. Hammer definerer scientisme som:

«(..) the active positioning of one’s own claims in relation to the manifestation of any academic scientific discipline, including, but not limited to, the use of technical devices, scientific terminology, mathematic calculations, theories, references and stylistic features – without, however, the use of methods generally approved within the scientific community (…)» (Hammer 2001a: 206).

Dette stemmer godt med Lewis sin beskrivelse av legitimeringsstrategier i form av appellering til folks tiltro til vitenskap:

«For the general population, however, I would argue that appeals to the authority of science are appeals to the charisma of science. The general populace gives science and science’s child, technology, a level of respect and prestige enjoyed by few other social institutions. It has even been said by some observers that science is viewed quasi-religiously, as the ultimate authority in matters of “Truth.” Thus, any religion claiming that it is in some way scientific draws on the prestige and perceived legitimacy of natural science» (Lewis 2012: 208).

Dette aspektet ved Dänikens argumentasjon nevnes også av Richter: «(…) Däniken utilizes what I call an interpretatio technologica, explaining myths by converting them into technological language» (Richter 2012: 222). Dänikens scientistiske retorikk kan også plasseres innenfor en større litterær tradisjon innenfor okkultur, da litteratur som formidler stigmatisert kunnskap[2] ofte imiterer en akademisk framstillingsform (Barkun 2013: 28).

Lewis ser på Dänikens posisjonering som ambivalent. Samtidig som Däniken tar avstand fra konvensjonell arkeologi, så er han interessert i historiske fortidsminner framfor eksempelvis mytologiserte tapte kontinenter (Lewis 2012: 215). Lewis beskriver videre Dänikens legitimeringsstrategi:

«It appears that von Däniken’s disengagement with archaeology represents an end-run around academic science by appealing to a more basic form of commonsense rationality. In other words, von Däniken points to these concrete, physical monuments from the ancient past, and offers a seemingly reasonable explanation that makes logical sense to his audience. As long as one accepts von Däniken’s fundamental premise about ancient alien visitors, then his explanations come across as completely rational. In other words, von Däniken’s legitimation strategy is a somewhat different sub-category (different from the appeal to science) of what I have termed a rational appeal» (Lewis 2012: 215).

Denne enkle “sunn fornuft”-rasjonaliteten Lewis her beskriver, er noe også Däniken selv nevner: «Er gudeastronaut-teorien i siste instans forkastelig fordi den gir de virkelig enkleste svar?» (Däniken 1979: 193).

Dänikens posisjon kan ses i sammenheng med Olav Hammers observasjon om esoterisk bruk av synonymisering, ”same message from everywhere”, i legitimering. Hammer bruker dette perspektivet for å illustrere en legitimeringsstrategi som innebærer å appropriere eksempelvis begreper eller ritualer fra ulike tradisjoner, som kun på overflaten framstår like, og framstille disse som synonyme (Hammer 2001b: 52-53). Denne legitimeringsstrategien kan brukes til å konstruere et narrativ der elementer tatt ut av sin opprinnelige kontekst brukes til å formidle en (tilsynelatende) tydelig sammenheng mellom urelaterte tradisjoner. På denne måten kan troende se et budskap formidles fra “overalt” (Hammer 2001b: 52-53). Poenget kan illustreres med et eksempel fra Dänikens bok, Hva gudene sådde:

«Hittil har man hevdet det syn, at pyramidene i Sør-Amerika såvel som de sentralamerikanske Maya-pyramidene har oppstått uten enhver forbindelse med de egyptiske pyramidene. (…) Hvem bygde den første pyramiden, inkaene eller egypterne? (…) Kunne det tenkes at alle pyramidene på alle steder i verden er blitt skapt av de samme sjefskonstruktører?» (Däniken 1972: 36).

Dette er et godt eksempel på hvordan Däniken anvender oldtidsminner som fra et fagarkeologisk og historiefaglig perspektiv ikke har noen relasjon, men som fra Dänikens “sunn fornuft”-rasjonalisering sees i sammenheng.

Dette er kun ett eksempel på Dänikens emiske forståelse av historie: han finner spor etter gudeastronauter og deres påvirkning på menneskehetens historie i mange oldtidsruiner, gjenstander og mytologiske tekster, og på denne måten bygger han opp sine argumenter på bakgrunn av ”bevis” fra ulike deler av verden (Richter 2012: 223).

Däniken anvender også urelaterte religiøse tekster på samme måte og hans tolkning av religiøse og mytiske tekster er interessant i denne sammenhengen. Han anvender i Hva gudene sådde flere vers og utdrag fra Bibelen, Den Egyptiske dødeboken og greske epos som skriftlige kilder til “kamper i himmelen”, altså kamper mellom romvesen eller gudeastronauter. Et eksempel er:

«(…) i Det nye testamente hos apokalyptikeren Johannes kan vi finne temmelig entydige henvisninger til kamper i himmelen. I Åpenbaringens kapittel 12, vers 8, står det: Og det ble strid i himmelen: Mikael og hans engler tok til å stride mot dragen, og dragen stred, og dens engler. (…)» (Däniken 1972: 56).

Her viser han til tekster som allerede har betydning innenfor kristne diskurser. Selv om Däniken viser til eksempler fra flere religioners hellige tekster, så formidler han i Hva gudene sådde mest kunnskap om bibeltekster, noe som ikke er overraskende med tanke på hans katolske skolebakgrunn (Richter 2012: 233, Däniken 1972: 55).

Däniken ser spor etter gudeastronauter både i det gamle og det nye testamentet, og i 1.Mosebok mener han det bekreftes at det var flere guder, altså astronauter:

«I Det gamle testamente er det imidlertid ikke bare tale om én, men om flere guder: ’La oss gjøre mennesker i vårt billede, efter vår lignelse, og de skal råde over fiskene i havet og over fuglene under himmelen… (1.Mos. 1,26). Enda en gang sniker denne pluralis majestatis seg inn hos monoteisten Moses: ’… så Guds sønner at menneskenes døtre var vakre… (1.Mos. 6,1)» (Däniken 1972: 58-59).

I utgangspunktet plasserer Däniken seg innenfor en kristen diskurs ved å bruke kristne tekster som autoritet, men hans bruk av de kristne tekstene konstituerer bevisste brudd på kristne diskursers forståelse av bibelteksters formidling av den kristne monoteismen. Samtidig, med tanke på Dänikens selverklærte avstand fra “religiøst humbug”, så kan hans påstander sees på som en del av en slags ateistisk diskurs, selv om han også her bryter diskursens regler ved å anvende religiøse tekster som kilder til noe mer enn menneskeskapte fortellinger. Fra et vitenskapelig perspektiv har han brutt med kildekritisk metode ved å anvende sine bokstavelige tolkninger av religiøse tekster og plasserer seg dermed utenfor en historiefaglig diskurs.

Videre i sin artikkel beskriver Hammer to ulike strategier som brukes i utformingen av en emisk historiografi: nytolkning og gjenopprettelse (Hammer 2001b: 48-49). Dänikens emiske historiografi kan vurderes som en nytolkning av allerede eksisterende religiøse tradisjoner. Dette stemmer også med det Lewis skriver:

«If we use the quest for legitimacy as the frame through which to interpret the religious engagement with archaeology, then a simple spectrum of greater or lesser involvement with scientific archaeology (as I proposed earlier) misses other dimensions of this quest. Archaeology is recognized as a science, thus bearing with it the authority associated with science (a rational appeal for legitimacy). However, unlike most other disciplines, archaeology focuses on the past, which is also the domain of tradition» (Lewis 2012: 217).

I lys av Lewis’ forståelse av den alternative arkeologiens legitimeringsstrategier, så kan det hevdes at Dänikens emiske historiografi er en form for nytolkning av tradisjoner, da han anvender fortidsminner og religiøse tekster som allerede er aktuelle innenfor ulike faglige og religiøse diskurser. Dette stemmer godt med Richters analyse av Dänikens argumentasjon, som Richter beskriver slik: «Däniken’s writing constitutes myth-making by reinterpreting older traditions in technological language» (Richter 2012: 223).

Hammer beskriver en del av nytolkning som forsøk på å plassere urelaterte religiøse tradisjoner inn i en forhåndsbestemt form (Hammer 2001b: 52). I utforming av sin emiske historiografi sammenligner Däniken tekster fra mayaindianernes Popol Vuh og Bibelen, noe som gir et godt eksempel på hvordan Däniken plasserer to ulike religiøse tradisjoner i en forhåndsbestemt form:

«Moses 1,11,1: ’Og hele jorden hadde ett tungemål og ens tale…’ Popol Vuh: ’Der så de soloppgangen. De hadde ett eneste sprog’ (…). Moses 1,9,12: ’Og Gud sa: Dette er tegnet på den pakt som jeg gjør mellom meg og eder og alt levende som er hos eder…’ Popol Vuh: ’Dette vil bistå eder, når I anroper meg. Dette er tegn på pakten. Men nå må jeg gå med tungt hjerte…’ (…) Det er berettiget å spørre om hva Det gamle testamente, Popol Vuh og omveien om en gammel sumerisk kileskrift har med mine tunnelbyggere å gjøre. Jeg vil fremlegge argumenter for min overbevisning om at homo sapiens helt til å begynne med fremstod fra én og samme kilde, nemlig fra dem som tok initiativet til skapelsen» (Däniken 1972: 74-75).

I dette sitatet formidler Däniken tydelig hvordan han leser religiøse tekster fra to ulike tradisjoner: begge tekstene forstås som bokstavelige referanser til hvordan gudeastronautene skapte menneskene.

Det er interessant at samtidig som Däniken forsøker å omtolke ulike religioners skapelseshistoriografier ved å formidle dem i et teknologisk språk, så plasserer han fortsatt sin egen historiografi i en form som ligner den kristne. I Fortidens profet avviser han evolusjonsteorien i sin tradisjonelle form: «Evolusjonsteoretikerne antar at mennesket stammer fra apene. Men hvem har noensinne sett en hvit ape? Eller en mørk ape (…)» (Däniken 1979: 47). Han omtaler fortsatt de første menneskene som Adam og Eva, og forsøker å historisere og vitenskapeliggjøre Bibelens fortelling om hvordan Eva ble laget av Adams ribben: «Det sumeriske kileskrifttegnet for ribben er ’ti’, og det betyr også livskraft. Kan ikke en moderne bibeloversettelse lyde slik: ’Gud tok av Adams livskraft’? Men cellen er livskraft generelt. Uten den fantes intet liv.» (Däniken 1979: 47).

Dänikens historiografi kan også sees på en annen måte: kanskje forsøker han å nytolke og vitenskapeliggjøre etablerte religioners emiske historiografi uten å egentlig omskrive disse narrativene? Han konstruerer sin emiske historiografi kun ved å anvende sin egen forståelseshorisont i lesing av disse tekstene og i formidling av sine tolkinger av fortidsminner og oldtidens symbolikk.

Ifølge Mikael Rothstein (2003) er ikke dette uvanlig, da noen UFO-religiøse vil kunne se ufologiske konnotasjoner i konvensjonelle religioner og dermed forstå ufologien innenfor eksempelvis en kristen ramme. Slik vil også Däniken sannsynligvis også se ufologiske konnotasjoner i et historiefaglig narrativ eller i oldtidsruiner. Rothstein sammenligner denne prosessen med romernes forståelse av andre samfunns guddommer, Interpretatio Romana, der de anvende sitt eget gudepantheon som referanse (Rothstein 2003: 257).

Rothstein forklarer at UFO-religiøse vil bruke nettopp UFO-er som veiledende hermeneutisk prinsipp i omtolkning av tradisjonelle myter (Rothstein 2003: 237), noe som også kan sies å gjelde Dänikens historiografiske konstruksjon. Samtidig som Dänikens kristne bakgrunn kan sies å være et forklaringsmoment knyttet til hans emiske historiografi, så er Richters begrep interpretatio technologica en klar rød tråd i analyse av Dänikens teorier, da Richter forstår teknologi og science fiction som Dänikens referanseramme (Richter 2012: 234).

Erich von Dänikens konspiratoriske kunnskapssyn

I boka Hva gudene sådde skriver Däniken (1972) om funn av forhistoriske, underjordiske tunnelsystem i Morona-Santiago, Ecuador. Ifølge Däniken skal disse tunnelene inneholde store gullskatter og et metallbibliotek, med plater dekt i skrift eldre enn inka-riket.[3] Gjenstandene skal ha vært dekorert med symboler han tolker som tegn på at de menneskene som bygde tunnelene hadde observert og vært i kontakt med utenomjordiske vesen (Däniken 1972). Videre stiller han spørsmålet:

«Er man interessert i å tyde et verk og et ursprog som kan bringe sannheter for dagen, sannheter som kan stille hele den vakre og dog så utvilsomme verdensorden fullstendig på hodet? Vil ikke den utøvende makt i alle religioner tross alt ta avstand fra prehistoriske avsløringer som kan rokke ved troen på skapelsen og erstatte den med viten om skapelsen?» (Däniken 1972: 17).

Her antyder Däniken at (de altså ikke eksisterende) funnene i Ecuador innebærer ny historisk kunnskap om verdens og menneskehetens opprinnelse, en forklaring som ikke stemmer overens med etablerte religioners skapelsesmyter eller tradisjonell evolusjonsteori.

I boken Fortidens profet diskuterer Däniken kritikken hans hypoteser har mottatt. Han skriver:

«(…)når det i et arkeologisk verk – det være seg av Heyerdahl, Ceram, Brion eller Lhote – blir gitt en annen fortolkning av et eller annet arkeologisk funn enn den jeg selv “påtvinger” folk, da er jeg straks motbevist! (…) Utlegger jeg gamle tekster – i motsetning til dominerende autoriteter – på bakgrunn av moderne teknisk viten, da tar jeg feil!» (Däniken 1979: 188).

Her erkjenner Däniken selv at hans teorier ikke støttes av akademiske institusjoner. Dänikens kunnskap kan sies å være stigmatisert.

Stigmatisert kunnskap er kunnskap som ikke er anerkjent av veletablerte forskningsinstitusjoner og universiteter, og som dermed kun anses som gyldig i den aktuelle gruppa eller det aktuelle miljøet. Barkun definerer fem typer stigmatisert kunnskap: Glemt, erstattet, ignorert, avvist og undertrykt kunnskap (Barkun 2013: 26-27). Dänikens teorier kan hevdes å bestå av det Barkun kaller avvist kunnskap. Avvist kunnskap kan forklares som okkulte ideer som er avvist av det “Etablerte”, og består ofte av en lite definert blanding av ideer.

Barkun beskriver her et aspekt ved avvist kunnskap: «Such ideas were often presented under the rubric “ancient wisdom”, the alleged recovery of a body of knowledge from the remote past supposedly superior to the scientific and rational knowledge more recently acquired» (Barkun 2013: 23). Dette stemmer godt med hensyn til Dänikens syn på egen kunnskap og metode, som han mener korrigerer misforståelser som utgjør dagens religiøse tradisjoner og forståelser.

Däniken mener at gjennom en bokstavtro lesning av eksempelvis bibeltekster, der man ser bort fra fortidens menneskers manglende begrep om teknologien gudeastronautene anvendte, vil man kunne få innsikt i fortidige menneskers viten om nettopp besøk av gudeastronauter (Richter 2012: 234). Däniken skriver: «Bare med et minstemål av vilje til saklighet vil man innse at det ikke lenger er mulig å hevde fast at vi ikke trenger “utenomjordiske vesener” for å oppklare dunkle epoker i vår fortid, at teorien om deres nærvær på vår klode ikke kan forklare noe som helst (…)» (Däniken 1979: 193). Innsikten Däniken mener å inneha oppleves nettopp som “ancient wisdom”, kunnskap fra en fjern fortid som overgår vitenskapelig og rasjonell kunnskap av nyere dato.

Däniken fremmer egne forklaringer på hvorfor hans teori om gudeastronauter ikke blir anerkjent av etablerte institusjoner: «I det anerkjente verdensbildet er det ingen plass for utenomjordiske besøk i prehistorisk tid. (…) Teorien er farlig for menneskeheten, for den får mennesket til å tro på utenomjordiske guder (…)» (Däniken 1979: 191-192).

Pia Andersson skriver at spenningene mellom alternativ arkeologi og konvensjonell vitenskap har lagt grunnlag for konspirasjonstenkning blant noen alternativarkeologer, som mener etablerte vitenskapelige institusjoner og dominerende kunnskapsparadigmer undertrykker ubeleilige sannheter (Andersson 2012: 135). Som Partridge skriver: uavhengig av hvor empirisk og anti-religiøs UFO-teoretikeres arbeid er, så dedikerer de seg til en type kunnskap som ofte blomstrer i faglig ukritiske og okkulturelle fellesskap (Partridge 2005: 169). Barkun skriver også at troende vil kunne oppleve stigmatisering av sin kunnskap som en form for legitimering, da stigmatisering i seg selv kan implisere at sannheten skjules (Barkun 2013: 28).

I denne sammenhengen bør det påpekes at Dänikens påstander er basert på en grunnleggende tro på nettopp gudeastronauters besøk på jorda, et idégrunnlag som ikke er åpenbart for de som befinner seg utenfor denne trossfæren. Partridge skriver:

«As Carl Sagan comments concerning Erich von Däniken’s thesis, while there is ’nothing a priori absurd’ in his claim that benevolent space beings constructed ancient monuments and artefacts, ’it is absurd … a posteriori’» (Partridge 2005: 168).

Her er det også verdt å nevne det Barkun kaller fact-fiction reversals, som refererer til konspirasjonstenkningens manglende skillelinjer mellom fiksjon og fakta (Barkun 2013: 29). I flere tilfeller kan fiksjon og fakta bytte plass, slik at det samfunnet generelt oppfatter som fakta blir automatisk vurdert som fiksjon av konspirasjonstilhengere. Slik kan også filmer og skjønnlitteratur bli vurdert som fakta innenfor konspirasjonstenkningen, da de ser filmen eller boken som kodede budskap (Barkun 2013: 29). De som forplikter seg til stigmatisert kunnskap, slik Däniken har gjort, vil ifølge Barkun være mistroisk til kunnskap fremmet av anerkjente vitenskapelige institusjoner (Barkun 2013: 29).

Det er liten tvil om at Dänikens teorier ikke kan plasseres innenfor en vitenskapelig historie- og arkeologifaglig diskurs, selv om dette er noe han tidvis forsøker selv (til tross for at han samtidig er kritisk til etablerte vitenskapelige institusjoner og metoder). Det er i den sammenheng interessant å følge Dänikens referanser til Carl Sagan, som var en velkjent astronom og astrofysiker. Dänikens referanser til Sagan kan illustrere en utvikling fra håp om anerkjennelse til økende grad av mistro til det rådende kunnskapsparadigmet.

I Hva gudene sådde redegjør han for Sagans arbeid med Pionerplatene, et sett med inngraverte gullplater som ble skutt ut i verdensrommet som et forsøk på å oppnå kontakt med utenomjordiske vesen (Däniken 1972: 165-168). På dette tidspunktet er Däniken svært positiv til Sagan: «Sagans og Drakes tiltak gir i mine øyne en ekte sjanse for at informasjoner kan bli ’spilt i hendene på’ kloke vitenskapsmenn på fjerne planeter.» (Däniken 1972: 168).

På dette tidspunktet kan det se ut til at Däniken opplever Sagan som potensielt anerkjennende til sine egne gudeastronaut-teorier. Syv år senere, i Fortidens profet, har pipen fått en annen lyd. Her skriver han om Sagans medlemskap i CSICOP, ”Committee for the Scientific Investigation of Claims of the Paranormal”:

«I denne komiteen er det samlet 43 vitenskapsmenn, journalister og lærere av ulike slag, som vil komme ’det nye vanviddet’ i USA til livs. (…) Er det nødvendig å si at også Carl Sagan er medlem? På samme måte som Sagans PR-selskap, driver også denne komiteen med å forsyne pressen med ammunisjon mot Ancient Astronaut-tanken.» (Däniken 1979: 191).

Sagan blir her en representant for det dominerende kunnskapsparadigmet som bevisst avviser eller undertrykker sannheten. Her blir det noe paradoksale ved Dänikens teori relevant: selv om han opplever det dominerende kunnskapsparadigmet som undertrykkende, så er samtidig den framtidsoptimistiske troen på at teknologisk utvikling skal føre menneskeheten tilbake til sine skapere bærende for Dänikens emiske historiografi.

 

Dänikens håp for framtiden

Richter skriver at 1900-tallets science fiction-litteratur som omhandlet kontakt med utenomjordiske ofte hadde en framtidsrettet tematikk (Richter 2012: 224). Dänikens historiografi har også et framtidsrettet perspektiv, skriver Richter, som preges av spekulasjoner omkring hvordan menneskehetens fortidige besøk av gudeastronauter kan si noe om framtidig kontakt med det utenomjordiske (Richter 2012: 237).

Vi ser dette hos Däniken, som når han skriver at: «Teknikken vil med sikkerhet gjøre det mulig å ta opp forbindelsen med fremmede intelligenser i kosmos.» (Däniken 1972: 207). Her knytter Däniken fortid og framtid sammen ved bruk av teknologi som den røde tråden. I Fortidens profet skriver han:

«Kristne mennesker venter på Herrens komme. I evangeliet heter det at han vil komme med stor makt og herlighet, trone i skyene og dømme. Dette gjenkomsthåpet fantes allerede for 2000 år siden, da Jesus vandret om blant jødene, som lenge hadde ventet på sin Messias. De gjenkjente ikke sin forløser i Jesus.» (Däniken 1979: 197).

Dänikens konstruksjon av tro på at menneskeheten en gang skal gjenforenes med sine teknologiske skapere, gudeastronautene, kan sees på som en form for millennialisme, a la kristnes tro på Jesu tilbakekomst. (Barkun 2013: 16). Hos Däniken framstår menneskets videre utvikling av teknologisk kunnskap som noe som skal kunne føre til en form for frelse:

«Som computer-bits vil også vi finne tilbake til en enhet igjen. Vi er deler, bitte små deler av Det, som vil finne tilbake til det uendelige kosmologiske samfunn.» (Däniken 1972: 207).

Her formidler Däniken sin endetidstenkning relativt tydelig: menneskehetens endelige mål er enhet med noe større enn seg selv, og det til tross for sin uttalte avstand fra ”religiøst humbug”. Dänikens endetidsidé vil da også innebære et opphør av det rådende kunnskapsparadigmet, noe som vil fra et emisk perspektiv vil kunne bli sett på som en slags ”seier over det onde”.

 

Dänikens historiografi – religion eller science fiction?

Däniken har ikke millioner med troende, men hans teorier er for mange ansett som god underholdning og hans teorier er godt kjent gjennom populærkultur (Richter 2012: 229). Dänikens bøker og uttalelser på TV-programmet Ancient Aliens er et av mange eksempler på UFO-tro i populærkultur. Partridge mener UFO-tematikkens popularitet i populærkultur reflekterer en økende interesse, så vel som en stadig mer utbredt tro på UFO-fenomener (Partridge 2005: 165). Hvorvidt Dänikens mange salgssuksesser representerer en økende grad av tro på UFO-fenomener eller ikke er vanskelig å si, men det er åpenbart at hans teorier utgjør interessant lesing for mange (Richter 2012: 245).

Richter mener det er lite fruktbart å avvise hele Dänikens diskurs som pseudovitenskap, da det vil gi lite innsikt i hans meningsfellers motivasjoner og verdensbilder (Richter 2012: 245). Til tross for at Dänikens bøker og gruppedannelser på bakgrunn av hans teorier ikke utgjør en religion (Richter 2012), så er religion en sentral del av Dänikens diskurs. Däniken forsøker å forklare religioners opphav og kritiserer religiøse dogmer basert på scientistiske argument, samtidig som han legger fram en skapelsesmyte med tilhørende teologiske aspekter (Richter 2012: 245).

I The Re-Enchantment of the West diskuterer Partridge det han kaller sakralisering av det utenomjordiske. Partridge skriver:

«The spaces left by the decline of established religion in the West are being filled. (…) The filling of the blank spaces, imagining life into the darkness, exploring ’the unexplained’ is to re-enchant the world. UFOs inject mystery into an individual’s world. They require faith» (Partridge 2005: 169).

Det som til stadighet har fascinert meg ved Dänikens historiografi er nettopp et aspekt ved det Partridge her beskriver: Däniken forsøker å avsakralisere religion, men ender opp med å sakralisere teknologi, og tillegger teknologi muligheter vi hittil ikke har sett at er mulig. Dänikens oppfatning av teknologi krever tro.

Jeg vil påstå at Däniken ikke forsøker å fylle et tomrom som religion har etterlatt seg, han forsøker å omtolke religion fra et teknologisk perspektiv og vil med dette avkrefte det han kaller ”religiøst humbug” ved bruk av sin innsikt. Samtidig krever Dänikens historieforståelse tro. Hans tilnærming til eldre historie ligner re-sakraliseringsprosessen Partridge beskriver ovenfor og jeg vurderer Dänikens emiske historiografi ikke kun som omtolkning av religion, men også som forsøk på å fylle tomrommene i historien som hittil ikke er forklart ved bruk av historie- og arkeologifaglig metoder. Det beste eksemplet er hans teori om at Nazca-linjene i Peru ble laget landingsbaner for gudeastronautene (Däniken 1972: 175). Selv om akademiske arkeologer har gode ideer om hva Nazca-linjene faktisk ble brukt til, så er det få kilder som kan gi konkret informasjon, noe som gir Däniken fritt spillerom til å teoretisere, eventuelt sakralisere.

(Maria Antonie Sæther er stipendiat i historie ved NTNU.)

Referanseliste

Andersson, Pia. 2012. “Alternative Archaeology: Many Pasts in Our Present”, i Numen 59 (s. 125-137). Brill forlag.

Barkun, Michael. 2003. A Culture of Conspiracy: Apocalyptic Visions in Contemporary America. Berkeley/Los Angeles/London: University of California Press.

Däniken, Erich von. 1972. Hva gudene sådde: Prosjekter og spor efter utenomjordiske intelligenser. Oslo: Ernst G. Mortensens Forlag.

Däniken, Erich von. 1979. Fortidens profet. Oslo: Ernst G. Mortensens Forlag.

Hammer, Olav. 2001a. Claiming Knowledge: Strategies of Epistemology from Theosophy to the New Age. Leiden: Brill forlag.

Hammer, Olav. 2001b. “Same message from Everywhere: The sources of modern revelations”, i Rothstein, Mikael (red.). New age religion and globalization, Aarhus: Aarhus University Press.

Lewis, James R. 2012. “Excavating Tradition: Alternative Archaeologies as Legitimation Strategies”, i Numen 59 (s. 202-221). Brill Forlag.

Partridge, Christopher (red.). 2003. UFO Religions, London: Routledge.

Partridge, Christopher. 2004. The Re-Enchantment of the West, Volume 1. London/New York: T&T Clark International.

Partridge, Christopher. 2005. The Re-Enchantment of the West, Volume 2. London/New York: T&T Clark International.

Richter, Jonas. 2012. “Traces of the Gods: Ancient Astronauts as a Vision of Our Future”, i Numen 59 (s. 222-249). Brill Forlag.

Rothstein, Mikael. 2003. “UFO belifs as syncretistic components”, i Partridge, Christopher (red.). UFO Religions. London: Routledge.

 

Internettressurser

Erich von Dänikens nettsted. Uten år. Introduksjon: <http://www.daniken.com/en/> (sist aksessert 06.10.16)

[1] Okkultur: Et begrep lansert av C. Partridge, som en videreutvikling av Colin Campbells begrep “kultisk miljø”. Okkultur kan beskrives som et paraply-begrep bestående av bredt spekter av religiøse ideer og praksiser, som ofte er oppfattet som “avvikende”, deriblant UFO-tro (Partridge 2004: 69-70)

[2] Stigmatisert kunnskap: kunnskap som innenfor spesifikke grupper anses som sann, til tross for at denne kunnskapen er vurdert som usann av etablerte, vitenskapelige institusjoner (Barkun 2013: 26).

[3] Arkeologiske undersøkelser av hulene i Morona-Santiago resulterte i at Dänikens påstander om ”The golden library” ble avkreftet.