Underjordiske baser avslørt!

Vår gode venn Hastur gjør seg nesten litt lystig over at hemmeligheten er ute: De hemmelige basene under jorda – også de norske som skulle brukes i 2012 – er avslørt.
Det er da ingen grunn til lystighet! Nå som de er avslørt vil det si at det bare er timer til romøglene kommer veltende ut…
Eller, for å være mer saklig:

Myten om hemmelige underjordiske baser, fortrinnsvis sånne som er del av noe utenomjordisk, har forøvrig etterhvert en ganske lang historie, og et ikke ubetydelig omfang.
En av de første gangene jeg støtte på fortellingene var (tror jeg) i Jim Schnabels fantastiske og nesten ukjente bok Dark White, en bok om Alien abduction. Hulene dukker der opp i en rørende fortelling om hans eskapader med et par kidnappingsofre som vil dokumentere at de snakker sant. Han følger dem rundt, fra sted til sted (påstår hukommelsen min, fjernstyrt som den er), men dessverre kommer det ikke noe annet ut av episoden enn en strålende fortelling. Schnabel er (var) en mester i den humane fortellingen av absurde episoder – vi elsker (nesten) alle hans personer når han er ferdig med å fortelle.
Tidligere varianter fra ufolore, finnes i science fiction-fortellingene til Richard Shaver, som fikk en ikke ubetydelig innflytelse på en del ufologi. Ellers er disse underjordiske hulene og «basene» gjengangere i konspirasjonslore, fra den hule jord og tibetanske SS-menn til mye annet rart.
Blant mine eldre favoritter er den vidunderlige fortellingen fra Leo Taxils dager, der det ble sagt at sataniske anglikanere hadde lagret mengder med hemmelige våpen i Gibraltars hule klippe, og ventet på ordre for å utslette naive katolikker.
For å sitere meg selv:

Taxil og Hacks utstyrte Dr. Bataille med et godt grunnlag for sine oppfatninger. På sine reiser rundt i verden, skrev de, hadde han infiltrert frimureriet og fått del i deres innerste hemmeligheter. Han hadde for eksempel fått vite at de sto i ledtog med alle den franske kristenhetens fiender, fra hinduer og buddhister til engelskmenn. For virkelig å understreke hvordan katolsk kristenhet er kringsatt av fiender, lot de én seremoni finne sted i en presbyteriansk kirke, som med et enkelt håndgrep kunne forvandles til en luciferansk frimurerlosje. Trusselen ble ikke mindre av at Bataille også kunne avsløre at den ble understøttet med våpenmakt: Hele Gibraltar var gravd ut til en enorm hule og den ble brukt som våpenlager.
Suksessen og hemmeligholdet skyldtes at selve djevelen sto bakom og trakk i trådene. Bataille fortalte at han hadde deltatt i ritualer der det overnaturlige var en like naturlig bestanddel som umoral, blasfemi og det obligatoriske menneskeofferet.[17] Og hver fredag ettermiddag stilte Lucifer selv opp til møter i hovedkvarteret ved frimurernes tempel i Charleston, USA, og ga ordre for den kommende uken.

Tradisjonen holdt seg vedlike i den senere satanistpanikken også. Underjordiske rom, huler, grotter etc var der satanistene ble sagt å utføre sine infernalske ritualer – akkurat som valdensere og andre kristne avvikere ble sagt å gjøre.
Nok om det.
De var alle en indre fiende som ble sagt å være en trussel mot den moralske og politiske orden, og mot alle rettenkende mennesker, i tråd med generelle subversjonsmyter. Samme mål og samme type tenkning finner vi også i den langtstående amerikanske konspirasjonsloren om «utlendinger» eller deres representanter (de siste tiårene FN, romvesen etc) stasjonert i skjulte baser ved grensen til Mexico, som venter på samme ordre som Taxils frimurervenner mot frihetselskende amerikanere.
Det er noe interessant over denne fascinasjonen for det underjordiske, uten at jeg begriper det helt. Men uansett er det fortsatt populært, og har mange snedige avleggere.
For en kort, men nokså detaljert liste over «joint human – alien bases», besøk for all del dette stedet. Og for en god, gammel Usenet-variant (om jeg husker riktig – det var der jeg så dem først), har vi jo Omega files.
Så har man én og annen mulig kontekst til Hasturs vidunderlige kilde – Itpro.no – for dem som vil grave seg ned under overflaten av dette fenomenet. (Hvis du kikker innom og begynner på kildelesingen: Du kunne et øyeblikk tro det handlet om bomberom, men inntrykket går fort over, og det blir mye mer interessant. Veldig mye mindre jordnært.)
Oppdatering
Saken har gått som en virvelvind på epost, og det var vel alt annet enn overraskende at Bjørn Are var tidlig ute med en liten sak i går. Og som vanlig mer elegant og morsommere enn undertegnede. Jeg falt spesielt for denne om den «anonyme» politikeren:

Det er lettere urettferdig at han kan være anonym og unngå livsfare, mens vi andre står i fare for kjede oss i hjel etter alle stadig mer fantasiløse avsløringer.