I forlengelse av Arachnes fortellinger om pushing av kreftkvakksalveri har diskusjonen om kvakksalverloven bør gjeninnføres blitt løftet opp på rikspolitikernivå.
I likhet med kunnskap om alternative behandlinger generelt kan de muligens lære litt av å se hva som er gjort andre steder. Australia har for eksempel allerede, slik det blir fortalt i denne tragiske historien allerede gjennomført en «Inquiry into Bogus, Unregistered and Deregistered Health Practitioners».
En av uttalelsene er som et ekko av hva vi har hørt her hjemme: «These bogus practitioners are taking advantage of people when they are most vulnerable».
Og det blir ikke akkurat gjort til skamme av påstandene om den terapeuten som er den andre bakgrunnen for historien. Hun hadde angivelig noe av det mer absurde jeg har sett av tåpelige kvakksalverkurer for kreft. (OK. Ved nærmere ettertanke innser jeg at det bare er like himmelstormende stupid som det vanligvis er.) Hun lovet t, og jeg siterer lenger enn nødvendig for å få frem den rette undertonen av avsky fra journalisten:
Mr Hunter told Parliament Ms Brunt was an «unregistered massage therapist» who told dying people she could shrink their tumours with massage. … It is alleged she used a type of massage to «break up» cancers.
She allegedly:
CLAIMED she could cure cancer.
ENCOURAGED patients to cease conventional medical treatment.
REQUIRED cash payments.
FAILED to provide receipts for payments.
Og brukte standard manipuleringsteknikk for å få pasienter til å gjøre som hun ville. Det høres kjent ut alt sammen. Problemet er gjerne at slikt sjelden kommer frem uten i lys av en kontakt mellom behandler og klient.
Jeg vet ikke om de gjorde som i denne amerikanske saken, der man gjorde bruk av «undercover agents», som avslørte hva pasienter mer regulært ble utsatt for. Men det er ikke sikkert det er noen veldig dårlig idé.
Uansett gir avdekningen av slike svært problematiske sider god grunn til å referere rapportens konklusjon: reguler bransjen, observer, navngi (og skamgi) «»bogus» practitioners». Karakteristikken av deler av bransjen (les det selv) er mer sviende enn det meste jeg klarer å feste på papir.
Så er også saken som brukes til å aktualisere rapporten av de mer tragiske. Som et ekko av rapportens bemerkninger om bransjens – «No checks . . . no safety training, no checks on occupational health and safety competency» – døde et lite barn (på ovennevnte terapeuts klinikk) i en av massasjebenkene.
Hvilket er fryktelig, muligens er relevant når det gjelder opplæring i sikkerhetsarbeid, men av litt mindre generell betydning når det gjelder reguleringen av bransjens utøvere.
Som eventuelt er det norske myndigheter kan lære av rapporten.