PETERSEN JKT(240x159)films På en dag da norske pøbler involvert i kirke- og kirkegårdsvandalisme igjen får overskrifter under titler om «satanisme», er det en glede å introdusere den første, skikkelige vitenskapelige antologien om virkelig satanisme. Boken er, ubeskjedent sagt, så langt det beste og det mest interessante som er utgitt på feltet.

Det er på langt nær den første boken om satanisme, men dette er den første som har fokus direkte og kun på de former for satanisme som faktisk eksisterer. Det vil si at den har primærfokus på satanisme i tradisjonene etter LaVey og ikke bruker mye eller mesteparten plassen på myter om fæle ting satanister gjør.

Boken er redigert av min utmerkete stipendiat Jesper Petersen, med tre norske bidrag skrevet av meg selv, Didrik Søderlind og Gry Mørk. Jeg sier litt mer om den under folden.

Som alle antologier om satanisme er den et stykke på vei datert i informasjon når den kommer ut. Ting som var nytt, spennende og aktuelt da vi skrev bidragene våre er ikke alltid hverken det ene eller det andre lenger, og enkelte grupper lever nå kun i hukommelse og på papir.

Sånn er det. I denne typen landskap er omløpshastigheten kort, og informasjoners gyldighet har gjerne en rask utløpsdato.

Når det er sagt, handler de fleste bidragene om det historiske eller det mer bestandige i feltet. Og at det er noe av det som fortsatt trengs mest opplever undertegnede hvert år og svært mange ganger med journalister, studenter og skoleelever. Og kolleger.

Der hjelper ikke minst Jespers strålende forord, som virkelig både syntetiserer og bringer feltet videre. Her gis den beste introduksjonen til hva reell satanisme er, når det gjelder hva som er publisert så langt. (Vi jobber med å utvikle det videre, og det har vi gjort.)

I tillegg er det en rekke historiske og bredere studier, samt regionale artikler. I det siste finner vi kanskje enkelte av de svakere bidragene, men de er interessante på hver sin måte uansett. Av mine a-ha opplevelser vil jeg først og fremst nevne en nerdete liten detalj fra Kathleen Lowney’s «The Devil down in Dixie». I en lang fortelling om problemene hun hadde da hun gjorde det første lengre feltarbeidet med ungdomssatanister i Valdosta-området, sniker hun inn en detalj som virker å være motivasjonen for hele artikkelen. De fleste av problemene hun møtte, var med universitetets etikkråd, som skulle godkjenne prosjektet. Hun hadde spesielt problemer med lederen for rådet, som hun opplevde at motarbeidet henne hele veien.

Det som fremkommer i denne artikkelen, er noe hun og han visste, men som ingen andre kunne og skulle vite. Nemlig at hans datter var den sentrale skikkelsen i dette ungdomssatanistmiljøet. Og hun var akkurat så løsmunnet som faren fryktet. Hun fortalte nemlig Lowney at hun var oppdratt som (laveyansk) satanist.

Hvilket ikke kommer som noe voldsomt sjokk på oss som har arbeidet med historien til Church of Satan. Det var ikke så rent få akademikere som ble medlemmer på 1960 og 1970-tallet. Men med klimaet i det svært delte og meget konservativt kristne Valdosta, kan man forstå at hennes kollega var noe engstelig for å få dette avslørt…

Det er mye moro her, så jeg tenkte kort bare å nevne hva som finnes av norske bidrag. Først og fremst vil nok den alminnelige interesserte ha glede av Gry Mørks utmerkete artikkel «With my art I am the fist in the face of God» som handler om norsk, «old-school» black metal. Det spinner ut av hovedoppgaven hennes (som jeg var sensor på en gang i steinalderen) og er et interessant stykke arbeid.

Så har jeg altså selv to bidrag. Et av dem er sammen med Didrik Søderlind – «Social democratic Satanism? Some examples of Satanism in Scandinavia» som plasserer folk fra skandinavisk satanisme i kontekst mot amerikansk satanisme. Med Didriks noe mer stødige penn på store deler før jeg konverterte mer av den til «academese» er det nok fortsatt mer leselig enn det meste jeg sender fra meg på engelsk. Og med responsen fra øversteprest i CoS, Peter Gilmore, er det blitt en dynamikk i det jeg synes er interessant.

I tillegg har jeg en egen artikkel som heter «Darkness within: Satanism as a self-religion» som sikkert handler om noe jeg syntes var interessant den gangen. Nærmere bestemt ser jeg på bestemte «movement texts» i lys av blant annet Paul Heelas teoretiske oppsummering av New Age-bevegelsen og Kevin Hetheringtons arbeid om identitetsuttrykk, ser på sentrale tema og sammenligner dem.

En gang skal jeg lese den om igjen så jeg husker hva den inneholder. Den ble skrevet, i likhet med en del av det andre stoffet, for så lenge siden (2005?) at det er blitt noen tusen tegn siden.

Men nå er boken omsider ute, resultatet er blitt utmerket, og en bedre bok dukker forhåpentlig ikke opp med det aller, aller første. Den som vil orientere om hva som er litt nærmere virkeligheten når det gjelder satanisme har herved noe mer håndfast å se på fra forskningshold. (Ellers er virkelige varianter noen tastetrykk unna, men originalmateriale får man også i boken.)

Jesper Aagaard Petersen (red.)
Contemporary Religious Satanism. A Critical Anthology
Ashgate Publishing 2009, 277s.
ISBN 978-0-7546-5286-1